ANE BØRRUD

ane.borrud@lomedia.no

PST mener terrortrusselen har økt. NHO foreslår at vekterne kan bli en del av den offentlige beredskapen.

I slutten av november skrev Dagbladet at i PST i en hemmelig orientering til regjeringen har anslått at det er mellom 60 og 90 prosents sjanse for at Norge vil bli utsatt for et islamistisk terrorangrep i løpet av det neste året. Fram til jul vil politiets innsatspersonell bære våpen, og forsvaret anbefaler sitt militære personell å ikke bruke uniform på reise.

Førstelinje

NHO Service har lenge arbeidet for at vekterne må inn i de offentlige beredskapsplanene.

– Enten man liker det eller ikke, er ofte vekterne i førstelinje når ting skjer. Ta for eksempel en hendelse på Oslo S eller et kjøpesenter. Hvem er det som vil ta ansvaret fram til politiet kommer? Spør fagsjef i NHO Service, Runar Karlsen.

Han mener at vekterne må forberedes på best mulig måte til en eventuell krisesituasjon.

– Vekterne blir brukt, og det er forsmedelig at de ikke blir forberedt best mulig. I verste fall kan det bli en del av jobben din. Da er det viktig å ha et best mulig grunnlag for å kunne håndtere situasjonen best mulig.

Ifølge fagsjefen, så vil kriseberedskapen ikke fungere godt nok neste gang, hvis vekterne ikke tas inn i beredskapsplanene.

– Vekterne vil uansett måtte være der fram til politiet kommer. Uansett beredskapsplaner vil det være vektere der når det skjer neste gang.

Runar Karlsen sier det ikke snakk om noen profesjonskamp.

– En vekter skal ikke erstatte politiet. Vi som bransje er avhengig av et sterkt og synlig politi. Og politiet er også avhengige av vekterne! Det må de ta inn over seg.

Være forberedt

Fagsjefen i NHO Service påpeker at det ikke er snakk om å ha vektere i beredskap. Men at vaktbransjen og det offentlige må ha møter og snakke sammen om hvilken rolle vekterne bør ha i en krisesituasjon. Og like viktig: Hvilken rolle de ikke bør ha.

– Vi har de ressursene som er tilstede på et objekt ved en hendelse, samt mulighet til å omdisponere mannskap. Jeg tror det vil være en viss forståelse hos kundene for omdisponering av vekterne ved en hendelse, sier han.

Ifølge Runar Karlsen er det ikke økonomi som er driveren i bransjens arbeid med å få vakt inn i beredskapsplanene.

– Sikkerhetsbransjen er en kommersiell aktør, det er ingen tvil om det. Men i en kritisk situasjon kan bransjen bli en viktig bidragsyter.

Betenkt

Trond Karlsen, forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, er betenkt til at vekterne skal inn i offentlige beredskapsplaner.

– Jeg er helt enig i at vekterne er tilstede, at de har kompetanse, at de kan førstehjelp og er mer egnet enn den gjennomsnittlige befolkningen i å delta i en krisesituasjon. Selvfølgelig kan vekterne gjøre en god jobb på et skadested til politiet kommer.

Han peker på at vekterne er en ressurs for de kunder som har kjøpt vektertjenesten.

– Og i så måte er de en del av kundens beredskapsplan, ved for eksempel kjøpesentre, onshore-installasjoner og knutepunkter for offentlig kommunikasjon.

Men om vekterne skal være en del av en offentlig beredskapsplan er forbundssekretæren mer tvilende til.

– Det er ikke flere vektere på jobb enn det absolutt må være. Og de vil sannsynligvis ha mer enn nok å gjøre i den jobben de skal gjøre, der de er, ved en eventuell hendelse. Omdisponering av mannskap synes vanskelig.

Forbundssekretæren peker på at kunden, som har betalt for vekterne som er på jobb, sannsynligvis vil synes det er enda viktigere i en krisesituasjon enn til vanlig å ha vekterne på stedet.

Kommersielle interesser

At mange vekterne som blir innkalt ved behov i en krisesituasjon vil stille opp, er han ikke i tvil om. Men det vil være en treghet i systemet.

– Vekterne må komme seg til stedet. I gitte situasjoner vil det kunne oppstå trafikk-kaos, også i kollektivtrafikken. Sannsynligvis vil nødetatene i en akuttfase være på plass lenge før vekterne.

I tillegg peker Trond Karlsen på at politiet nok ikke vil dele den informasjonen som er nødvendig med vekterne hvis vekterne skal være en del av de offentlige beredskapsplanene.

– Hvis vekterne skal kunne utføre noe i en beredskap, vil jeg tro de må få mer informasjon fra politiet enn politiet går ut med i offentligheten. Å gi ut slik informasjon til en yrkesgruppe med et såpass stort innslag av deltidsansatte, i en bransje med så høy turnover... Det vet jeg ikke om politiet vil.

At det er kommersielle interesser i bransjens mål om å bli en del av de offentlige beredskapsplanene, er han ikke i tvil om. Han peker på at kundene må betale for å ha vektere tilgjengelig og det må det offentlige også gjøre. Skal bransjen inn i de offentlige beredskapsplanene regner han mer at dette må legges ut på anbud.

– Selvfølgelig er det kommersielle interesser i dette bildet. Vaktbransjen driver ikke med veldedighetsarbeid eller frivillighetsarbeid. Vaktselskapene er kommersielle aktører, som skal tjene penger til aksjeeierne og de ansatte skal ha lønn. Det kan man ikke komme bort ifra, avslutter Trond Karlsen.