Av Svein-Yngve Madssen

sym@lomedia.no

Hadde alle verdens folk levd etter Buddhas lære, ville det vært fred i verden, mener Natthanan Waphadtai Tonning i denne utgaven av LO-Aktuelt. Vi har pratet med fem mennesker om hvordan de lever med sin tro i hverdagen og på jobb. Alle vil kunne mene det samme som den buddhistiske hjemmehjelperen. Vår tro bringer fred og kjærlighet.

Like fullt lever vi i en verden hvor religion er bakteppet for en mengde tragiske konflikter i samfunnet. Noe av den mest brutale volden vi kan forestille oss blir utført av mennesker som gjemmer seg bak en hellig bok. Den groveste diskrimineringen skjer i religionens navn. Og historien forteller oss at religion i århundrer er brukt for å undertrykke og berike seg. Den som har en gud på sin side, har også makt.

Men din tro kan også brukes mot deg av andre. I Norge opplever mange jøder at det er belastende å stå fram med sin tro. Det er tragisk og skremmende at jøde fremdeles brukes som et skjellsord, bevisst og ubevisst. Fagbevegelsen framstår som en sterk kritiker av Israels politikk overfor palestinerne. Like klare må de være i sin kritikk av alle som driver diskriminering og rasisme, enten de er muslimer eller ateister. Ingen skal angripes for sin tro eller nasjonalitet.

I LOs handlingsprogram står det lite om religion, men desto mer om inkludering og behovet for å bekjempe diskriminering og rasisme. Her slås det fast at skal «vi få et velfungerende flerkulturelt samfunn og arbeidsliv, kreves det et langsiktig og målbevisst arbeid. Alle medlemmene i vårt mangfoldige samfunn har et medansvar for likestilling og inkludering. LO vil stå opp mot likegyldighet overfor hatefulle ytringer og sjikane på nettet og i den offentlige debatten. LO vil møte det blinde hatet med kunnskap og argumenter. LO vil sammen med forbundene videreutvikle det holdningsskapende arbeidet lokalt og sentralt for å hindre diskriminering og rasisme, og aktivt bekjempe nazisme, fascisme og rasistiske partier, grupper og organisasjoner».

Her er det verdt å merke seg at LO-kongressen påpeker at vi alle har et ansvar for å bidra til likestilling og inkludering. Det betyr at vi også må stå opp når sjikanen og diskrimineringen skjer i troens navn. Det betyr ikke at vi er imot religionen; men mot de menneskene som misbruker den.