JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommer framtida for brått?

Kull er ikke framtida til verken Longyearbyen eller Norges råderett over Svalbard. Men noen må ta regninga.

Kristin Margrethe Johansen

sym@lomedia.no

Verken miljø eller kullpriser spiller på lag med Svalbard-samfunnet. Innen 31. mars vil hundre ansatte ved Store Norske Spitsbergen Kullkompani måtte ta flyet tilbake til fastlandet. Med seg om bord har noen familie. I alt kan det dreie seg om 250 barn og voksne som må vinke farvel til livet i nord. Vi snakker om rundt ti prosent av hele befolkningen.

Den dramatiske krisen som har rammet kulldriften setter fart på debatten om hva Norge vil med Svalbard. I nesten hundre år har det mest dreid seg om gruvedrift og kull, men alle vet at i løpet av få år vil denne næringen være historie. Og ryggraden i det norske samfunnet vil ha forvitret.

Arild Moe, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt, sier til E24 at det norske nærværet på Svalbard i dag likevel hviler på flere pilarer enn kulldrift. Han viser til at den norske dominansen aldri har vært større. På midten av 80-tallet var den sovjetiske bosetningen på rundt 2400 personer, mens den norske bestod av 900 sjeler. I dag bor det 2100 nordmenn på øygruppa, mens det er drøye 400 russere bosatt i Barentsburg.

Forskningsinstituttet NIBR har siden 2007 gjennomført årlige samfunns- og næringsanalyser for Svalbard. 2013-rapporten tegner et relativt positivt bilde med vekst i antall barn og unge, flere ansatt ved universitetet og i forskning; økt sysselsetting i reiseliv og offentlig sektor. Men fremdeles er industrien en bærebjelke. Men forskerne understreker at tallene må tolkes med forsiktighet. Framtidsvurderingene som er lagt til grunn for utviklingen i basisnæringene kan endre seg, skriver de.

Det er mange grunner til at Norge bør opprettholde og helst styrke sitt nærvær i nordområdene. Det er strategisk i forhold til sikkerhets- og næringsinteresser i nordområdene. Det er snakk om klima, forskning og naturressurser. Men det er også viktig å opprettholde den positive utviklingen av Longyearbyen som et levekraftig og mangfoldig familiesamfunn.

Norsk Arbeidsmandsforbund jobber nå intenst for sine medlemmer i gruvene, men det er også en kamp for hele Svalbardsamfunnet. Her må resten av fagbevegelsen engasjere seg med LO i spissen. En bråstopp av kulldriften vil få dramatiske konsekvenser for alle som er bosatt på øygruppa. Næringsminister Monica Mæland må derfor få klar beskjed om at regjeringen må ta sitt ansvar. Her dreier det seg om langt mer enn et ja eller nei til kull.

Dette er en sak fra

Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.

Les mer fra oss

Annonse

Flere saker

Annonse