Streik mot regjeringen
Fagbevegelsen varsler politisk streik mot regjeringens forslag om å åpne for økt bruk av midlertidige ansettelser. LO og YS har allerede konkludert med at det blir en totimers markering i januar eller februar, og flere deler av fagbevegelsen vil trolig slutte seg til.
Kristin Margrethe Johansen
– Hvis regjeringens forslag vedtas kan mer enn hver fjerde arbeidstaker bli midlertidig ansatt, sier LO-leder Gerd Kristiansen. Hun hevder at fagbevegelsen står overfor et fullt frislipp som blir den største omveltningen av norsk arbeidsliv på mange tiår. Presset rettes nå mot Venstre og KrF.
Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) argumenterer med at terskelen inn i arbeidslivet blir lavere ved å åpne for flere midlertidige jobber. Sant nok, men poenget er at det ikke blir flere jobber. Det viser internasjonale studier og erfaringer fra Sverige.
Da må noen ansatte ut når nye kommer inn. Og veien ut er kortest for dem som ikke er fast ansatt. Midlertidig ansatte stiller med flere handikap. De mangler trygghet for framtiden, de utsettes for mer press på jobben og de får ikke lån til bolig.
Landet kan i tillegg forvente en svakere produktivitetsvekst, for det vil bli investert mindre i å heve korttidsansattes kompetanse. Paradoksalt nok har regjeringen satt ned en egen kommisjon for å få forslag til tiltak som kan øke produktiviteten. Den ene handa i regjeringen vet tydeligvis ikke hva den andre gjør.
Fagbevegelsen bør være varsom med å ty til politiske streiker. Virkemiddelet svekkes dersom det brukes i utide. Forrige gang LO oppfordret til politisk streik var i 2003. Den gang ble det protestert mot Bondevik II-regjeringens statsbudsjett. Fem år tidligere ble det mobilisert mot å fjerne en helligdag, og den kampen vant fagbevegelsen.
Det bør ikke komme som noen stor overraskelse at regjeringen vil gjøre det lettere å ansette midlertidig. Både Høyre og Fremskrittspartiet gikk til valg på en slik politikk, men det konkrete forslaget går lengre enn det mange trodde. I fjor vår sa Høyres Torbjørn Røe Isaksen at det bare var snakk om en moderat oppmyking av arbeidsmiljøloven som ville møte forståelse på begge sider i arbeidslivet. Han lovet til og med å bygge ned barrieren mot fagbevegelsen.
Men det var før valget. Under regjeringsforhandlingene var det derimot Fremskrittspartiet som vant fram på dette punktet. Mens Høyre gikk til valg på å myke opp reglene for midlertidige ansettelser bare «ved midlertidige behov», ble resultatet en generell adgang til midlertidige jobber.
Slik sett kan fagbevegelsen med rette si at vi nå står overfor en større liberalisering enn det folk flest kunne forvente. Det straffer seg å legge seg ut med en samlet fagbevegelse.
