JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

– Omstillinger blir helt nødvendige om vi skal klare å være konkurransedyktige på sikt, sier Ragnar Tveterås, leder av Sjømatindustriutvalget som har skrevet NOU 2014:16 Sjømatindustrien, en utredning av sjømatindustriens rammevilkår. Rapporten ble levert fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) på Norges Fiskerihøgskole i Tromsø tirsdag.

– Sjømatindustrien har over mange år slitt med dårlig lønnsomhet. Utvalget peker på at situasjonen er blitt forverret de seneste år. Det er nødvendig å snu denne negative spiralen. Rapporten vi har fått gir et solid faglig grunnlag for en bred debatt om hvilke tiltak som er nødvendige for å sikre næringen rammevilkår som gir framtidsmuligheter og som kan stå seg over tid, sier Elisabeth Aspaker (H).

Kvalitetskrav

Professor Tveterås fortalte mange frammøtte ved Fiskerihøgskolen at utvalget har siden det ble nedsatt av den rødgrønne regjeringen 22. mars i fjor hatt 17 fysiske møtedager og avlevert fire delrapporter. 18 forskere fra fire ulike forskningsinstitutter har bidratt. Utvalget (se rammesak) har hatt ulike erfaringer, men ifølge Tveterås felles vilje til å gå inn i vanskelige temaer. Utvalgslederen advarer mot å se sjømatindustrien isolert – det er sammenheng mellom alle kjedens ledd. Og konkurransen er stor, så vel nasjonalt som globalt.

– Markedet og kundene er krevende å tilfredsstille. De stiller krav om kvalitet i alle ledd. Da må vi stille opp med nok råstoff, av god nok kvalitet og til rett tid, sier Tveterås som ikke unnlot å nevne at norske lønnskostnader i sjømatindustrien som i all annen norsk industri er en utfordring. Utvalget hilser likevel allmenngjøringen av fiskerioverenskomsten velkommen:

– Bare de som klarer å bære disse høye lønnskostnadene ved hjelp av en bedre produktivitet, overlever på lang sikt. Da handler det også om å gi næringen tillit. Og politikerne må være ambisiøse innenfor bærekraftige rammer, mente utvalgslederen.

Like muligheter

– Næringen kan bare styrke sin konkurranseevne gjennom innovasjon og ny teknologi. Vi må bli verdensledende på teknologi og forskning. Automatisering er viktig, men det krever også betydelige investeringer. Utvalget anbefaler at myndighetene gir de ulike næringsaktørene like konkurransevilkår og et stort handlingsrom, sa Tveterås som sammen med flertallet av utvalgsmedlemmene går inn for at fiskeindustrien skal få eie fiskekvoter, et kontroversielt standpunkt sett fra fiskernes ståsted.

– Alle kystsamfunn skal også ha like muligheter til å etablere arbeidsplasser i industrien som er liv laga. Og vi må prioritere markedsadgang gjennom frihandel og sunne konkurransevilkår. Myndighetene bør prioritere sjømatindustriens interesser framfor landbruksinteressene, sa Tveterås – antagelig ikke helt ukontroversielt det heller.

– Sjømatnæringa berører alle landsdeler. Næringa må bli enda viktigere for norsk nærings- og samfunnsliv i framtida. Vi må ha flere bein enn oljeindustrien å stå på i årene som kommer, sa Aspaker.

Kan hvis vi vil

Grethe Fossli, leder av LOs næringspolitiske avdeling har sittet i Tveterås-utvalget. Hun presiserer imidlertid at hun er oppnevnt av departementet, ikke av LO. Men legger ikke skjul på at hun har samarbeidet mye med Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) og Norsk Sjømannsforbund. Fossli forteller til FriFagbevegelse om medlemmer i et utvalg som har vist stor forståelse for hverandres ulike ståsteder. Hun legger heller ikke skjul på at den positive holdningen til allmenngjøring av fiskerioverenskomsten var noe hun brakte inn i utvalget.

– Kysten fortjener å ha gode fiskeriarbeidsplasser. Og det er klart vi kan hvis vi vil. Det er kun spørsmål om politisk vilje, sier Grethe Fossli til FriFagbevegelse.

Hvitfisk sliter

− Jeg finner mange gode anbefalinger i rapporten, spesielt er det gledelig at utvalget ser behovet for økt satsning på forskning og utvikling. Dette er en bransje som har et enormt uutnyttet potensiale. Flere av forslagene må imidlertid utredes nærmere, uttaler bransjeansvarlig for fisk i NNN Ann-Solveig Sørensen.

NNN mener at særlig hvitfiskindustrien lenge har hatt utfordringer med dårlige resultater, og er en bransje som er preget av lite innovasjon og investeringer.

– Dette er en industri som sliter, og det er meget viktig at utvalget har gått igjennom rammevilkårene. Utvalget har fremmet en rekke anbefalinger som kommer til å sette industrien på dagsorden i mye større grad. Rapporten peker på endringer som kan gi nye muligheter, sier Ann-Solveig Sørensen.

Ta ikke ut aktivitetskravet

På Fiskerihøgskolen i Tromsø treffer vi også Ingrid Heggø (Ap), stortingsrepresentant i Næringskomiteen og Arbeiderpartiets talskvinne når det gjelder fiskeripolitikk. Hun er mest opptatt av at aktivitetskravet i deltakerloven ikke blir tatt ut.

– Faller aktivitetskravet ut, faller også hele loven. Det er Arbeiderpartiet imot. Da faller nemlig også nasjonalitetskravet. Dessuten er det allerede en mengde høringer ute om denne næringa. Disse må fiskeriministeren fryse inntil vi ser alt i sin fulle og hele sammenheng, sier Heggø til FriFagbevegelse.

Fornye, forenkle, forbedre:

Aspaker forteller at det er tverrpolitisk enighet om en gjennomgang av sjømatindustriens rammevilkår. Nå mener hun det er på tide å fornye, forenkle og forbedre.

– Denne rapporten skal nå ut på høring med høringsfrist i slutten av april 2015. Jeg håper på bredest mulig politisk enighet. Sjømatnæringa har utviklingsmuligheter. Rapporten med høringssvarene skal danne grunnlag for regjeringens stortingsmelding som skal komme ved neste årsskifte, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker.