YNGVIL MORTENSEN (tekst og foto)

yngvil@lomedia.no

Fra den arabiske våren begynte i Tunisia i 2011 tok det ikke mange ukene før den inspirerte til protester i andre arabiske land, også i Bahrain. Regimets sikkerhetsstyrker slo hardt ned på demonstrantene med hjelp fra allierte i Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater, som ennå har styrker i landet. Leger som behandlet de sårede, og journalister som dekket begivenhetene, ble arrestert og torturert. Lærere ble fengslet og oppsagt.

Myndighetene reagerte også med å si opp flere tusen ansatte, flere av dem topptillitsvalgte i fagbevegelsen. I dette klimaet forsøker bahrainsk LO å gjøre jobben sin. De setter stor pris på støtten de får fra internasjonal fagbevegelse, blant annet fra norsk LO.

Arrestasjoner ved morgengry

Det er fremdeles nær daglige protestaksjoner i boligområder rundt hovedstaden Manama, og politiet foretar vilkårlige arrestasjoner. Ingen har lyst til å bli tatt til siden ved et av de mange sjekkpunktene. Sikkerhetsstyrkene arresterer ytterligere åtte kvinner mens vi er i Bahrain. De er slektninger av andre som allerede er fengslet, eller drept. Arrestasjonene fører til flere protester, og dermed mer politi og flere husransakelser, og bidrar til den onde spiralen som for alvor begynte å spinne i 2011.

Perlen er stengt av

Med piggtråd og veisperringer har myndighetene stengt alle veiene som leder til den store rundkjøringen med perlemonumentet i Manama som var protestenes hjerte for snart fire år siden. Det er ikke et menneske å se, bare militære og politi. Utenfor sentrum derimot er asfalten svidd av brente bildekk, og folk har gjort forberedelser til kveldens demonstrasjoner og bygd provisoriske veisperringer med planker og murstein.

Graffitien på veggene taler et tydelig språk. Kongen må gå. Så kommer noen og maler over med bred pensel. Plakatene som er hengt opp for å minnes aktivister som er drept, har ansiktene klippet ut. Politiet har vært her, forteller lokale kilder.

Parlament uten makt

Når vi besøker Bahrain i november er det parlamentsvalg om få dager og smilende fjes på svære valgplakater preger landet. Bahrain har en nasjonalforsamling stemt fram av bahrainerne, men kandidatene bør ikke ha særlig håp om å utrette noe som folkevalgt. Kongen har all makt, godt hjulpet av den «rådgivende forsamlingen» han har utpekt, som kan legge ned veto og overprøve nasjonalforsamlingen.

Opposisjonen, fra kommunister til konservative sjiamuslimske partier, er samlet i kravet om innføring av konstitusjonelt monarki. Det vil bety at kongen får like lite makt som i Norge. Videre krever de et valgsystem som ikke deler landet inn i valgdistrikter etter religiøs tilhørighet, slik det er i dag. I praksis betyr det at mindretallets stemmer (sunnimuslimer) teller mer enn flertallets (sjiamuslimer).

Kongen er sunnimuslim og støttes av store sunnimuslimske klaner i tillegg til Saudi-Arabia som styres med jernhånd av den sunnimuslimske kongefamilien der.

Masseoppsigelser

Tilbake til vårdagene i 2011. Langt fra demonstrasjonene var militssoldater i sivil utplassert og stanset folk som våget å gå på jobb. For å beskytte arbeiderne mot myndighetenes vold, tok bahrainsk LO ut generalstreik. Situasjonen roet seg noe, men etter en tid endret myndighetene taktikk. De sendte i stedet militsene inn i bedriftene. Der spurte de etter arbeidernes identitetspapirer. Viste navnet ditt at du var sjiamuslim, banket de deg, forteller arbeidere vi snakker med. Bilder av fagforeningsledere ble spredt på sosiale medier og TV. De ble kalt forrædere.

Den sommeren ble rundt 4000 ansatte i offentlig og privat sektor sagt opp, nesten 20 var topptillitsvalgte. En av dem er Yousef al-Khaja, klubbleder i Bahrain Airport Services som drifter flyplassen. Der ble over 80 arbeidere sagt opp uten grunn. Med få unntak, som klubblederen, var alle sjiamuslimer. Al-Khaja fikk sparken på dagen, «for å ha skapt problemer for bedriften», sier han. Uten inntekt, måtte familie selge huset for å klare seg. De har siden leid bolig.

Stille i mørket?

– Enten forblir vi i mørket og holder kjeft, eller så prøver vi å gjøre noe, sier Mohammed Ali Mekki.

Også han er fagforeningsleder uten jobb i et av verdens største aluminiumsverk, Aluminium Bahrain, der staten er hovedeier, kongen utnevner administrerende direktør og Saudi-Arabia er deleier. Nesten 500 ble sagt opp i bedriften, alle sjiamuslimer.

– Vi liker ikke å snakke om dette, religiøs tilhørighet, sjia og sunni, men de har gjort det til et tema, sier Mekki. Det fører til splittelse i folket.

Samtlige tillitsvalgte vi snakker med, også sunnimuslimer, sier myndighetene diskriminerer sjiamuslimer. Regimet frykter det sjiamuslimske Iran som styrker sin innflytelse i området – Syria, Irak, og Libanon – mens det er liten tvil om at Saudi-Arabia står for den tyngste utenlandske innblandingen i Bahrain.

Samtidig, alle medlemmer i fagforeningen blir diskriminert, sunnier og sjiaer, sier tillitsvalgte vi snakker med. Det betyr å bli forbigått ved forfremmelser, ikke få lønnsforhøyelse.

Bahrainsk LO til kamp

Allerede noen måneder etter demonstrasjonene startet i 2011 leverte en gruppe delegater fra arbeidstakerorganisasjonene, blant dem Trine Lise Sundnes, klage på masseoppsigelsene til ILO. ILO er FNs organisasjon for arbeidslivet. I klagen viste de til at Bahrain brøt diskrimineringskonvensjonen. Senhøsten samme år ble det bestemt å nedsette en komité med tre representanter fra Bahrain, én fra regjeringen, én fra LO, og én fra arbeidsgiversiden. Mars 2012 undertegnet partene, etter press fra ILO, en avtale om at de oppsagte arbeidere skulle gjeninnsettes i jobbene sine.

Under lange styremøter i ILO i Geneve kjempet lederen av Bahrains LO, Salman Jaffar, som er sunnimuslim, og internasjonal sekretær, Abdullah Hussein, for full iverksettelse av avtalen. Under styremøtet høsten 2013 opplevde de at representanten for det ene muslimske landet etter det andre tok ordet og støttet Bahrains regjering og arbeidsgiverne. Davids kamp mot Goliat førte likevel fram. Våren 2014 undertegnet de tre partene en oppfølgingsavtale om å ansette de 165 arbeiderne som ennå ikke hadde fått jobben tilbake.

– Regjeringen og arbeidsgiverne har gjennom avtalen forpliktet seg til å ansette alle som mistet jobben, og betale lønn og pensjon for hele oppsigelsesperioden. Vi krever bare at de følger opp det de har skrevet under på, sier nestleder i bahrainsk LO Ibrahim Hamad Abdullah.

LO-leder Gerd Kristiansen sendte i slutten av november et brev til utenriksminister Børge Brende. Hun ber om at regjeringen legger press på Bahrain slik at de oppfyller sine forpliktelser etter trepartsavtalen og om å etterleve sine internasjonale menneskerettsforpliktelser.

Hva gjør jeg nå?

Vi møter «Ali» som endelig har hatt sin første dag tilbake i på sin gamle arbeidsplass. Likevel ser han ikke overbevisende glad ut. For hva slags jobb har han fått? Det er han ikke sikker på.

Han hadde jobbet 20 år i bedriften da han ble oppsagt uten grunn som en av nesten 500. Brødrene hans har hjulpet til i rundt fire år uten inntekt.

– Pengeproblemer kan løses. Men det er tøft psykisk, sier han.

Nå tyder mye på at bedriften vil bruke ham til noe helt annet enn hans egentlige yrke.

– Hvis de ønsket meg tilbake, hadde de planlagt oppgavene mine. Når de ikke gjør det, betyr det at de kan si meg opp når som helst.

Mange opplever det samme som ham. De er tilbake i jobb, men en har fått lavere stillinger enn de hadde.

Oppsigelsene fortsetter

Trepartsavtalen fra i våres gjelder bare dem som ble sagt opp i 2011. Oppsigelsene fortsetter.

I over 20 år jobbet «Nouri» som tekniker i et statseid firma. En ettermiddag i fjor sommer ble han arrestert hjemme i sin egen stue og oppsagt på dagen. Det skjedde etter en protestdemonstrasjon i landsbyen, som Nouri sier han ikke var med i. Menneskerettsgruppa Human Rights Watch påpeker at arrestasjonene etter slike protester er vilkårlige.

Politiet hevdet at han hadde kastet en molotovcoctail.

– Det var bedre å bare underskrive tilståelsen med en gang. Jeg visste hva som ventet hvis ikke, sier Nouri.

I rettssaken ble han dømt til ett års fengsel. Han anket, men dommen ble stående. Han tier når vi spør om forholdene i fengselet.

Bahrainsk LO har hyret en advokat som forbereder sak mot staten. Hun krever at de annullerer oppsigelsen som er basert på feil grunnlag. Hadde han vært dømt for en alvorlig forbrytelse, hadde de kunnet si ham opp. Men han var dømt for en forseelse, som ikke er oppsigelsesgrunn og han sier han heller ikke er skyldig i.

Den arabiske våren fortsetter i Bahrain. Under jernhælen.

Ali og Nouri er oppdiktede navn. Vi har anonymisert dem for deres egen sikkerhet.

Les mer:

Dømt til fengsel, torturet og oppsagt for å ha streiket

Straffes for legegjerningen