YNGVIL MORTENSEN

yngvil@lomedia.no

Du har trolig ikke hørt om dem, men de er: barnelege Ali al-Ikri, sykepleier Ibrahim al-Demestani, øyelege Said al-Samahiji og sykepleier Sayyed al-Allawi og de står på Amnesty Internationals lange liste over verdens samvittighetsfanger.

Revolusjonen spredde seg

Inspirert av revolusjonen i Tunisia, tok også folk i den arabiske øystaten Bahrain til gatene i 2011 og krevde reformer og mer demokrati. Regimet svarte med tåregass og skarp ammunisjon. Resultatet var hundrevis av sårede som kom inn til sykehuset som lå nærmest der demonstrasjonene fant sted. Leger, sykepleiere, ambulansesjåfører, laboratoriumsansatte, medisinstudenter, og tannleger jobbet som frivillige på sykehuset utenfor sin ordinære arbeidstid. De hadde sykehusadministrasjonens velsignelse.

Protestene fortsetter i Bahrain, og demonstranter fortsetter å bli skadd. Mange frykter å motta behandling på sykehus og leger frykter å gi behandling, fordi de er redde for å bli arrestert.

Fengslet for å ha gjort jobben sin

Over 50 helsearbeidere er fengslet og dømt i en militærdomstol siden. Myndighetene sier de var i besittelse av våpen og forsøkte å styrte regimet. Menneskerettighetsgrupper sier helsearbeiderne bare gjorde jobben sin.

Noen er blitt frikjent, mange ikke. Felles for dem alle er at de gjorde det de var utdannet og trent til: Ga medisinsk behandling til mennesker som trengte det. Det ble de straffet for.

Mange mistet legelisensen, mange ble sagt opp. Og mange ble torturert.

Da protestene hadde vart rundt en måned, innførte myndighetene unntakstilstand. Stridsvogner kjørte inn på sykehusområdet, sikkerhetsstyrker stormet inn og arresterte helsearbeidere.

– De hadde et torturkammer på sykehuset, forteller Rula al-Saffar, leder i Sykepleierforbundet med doktorgrad i sykepleie, og Nabil Tammam, øre-nese-hals-kirurg. Vi møter dem i Bahrains hovedstad Manama i november.

Kjemper for løslatelse

De er to av helsearbeiderne som har blitt tatt inn i forhørsrom og fengselsceller. Siden de selv ble løslatt har de kjempet for sine kolleger som fortsatt venter bak murene.

– Jeg ble først dømt til 15 års fengsel, forteller Rula al-Saffar.

Det ble fem måneder i fengsel. Trusler om å bli voldtatt. Elektrosjokk til hodet og ansiktet. Slag.

I ankesaken, i en sivil domstol, ble hun frikjent.

Sa opp i protest

Nabil Tammam ledet øre-nese-hals-avdelingen på Salmaniya-sykehuset der de sårede kom inn. Han sa opp i protest mot myndighetenes behandling av helsearbeiderne. Han ble også arrestert og dømt. Det ble tre dager med tortur. Slag og spark over hele kroppen. Ydmykelser. Så greide han å overbevise torturistene om å løslate ham. Han hadde kreft og måtte ha cellegift.

Han nedkjempet kreften. Nå driver han sin egen klinikk.

Takker LO

– Hadde det ikke vært for bahrainsk LO hadde ikke så mange fått jobben tilbake, forteller Rula al-Saffar. Hun er en av dem. (Les her om avtalen som muliggjorde det) Hun leder programmet i akuttsykepleie på universitetet i Bahrain.

Men mange av dem som har fått tilbake arbeidet har fått lavere stillinger. Andre har blitt hindret i å begynne å jobbe igjen. Det krever en vandelsattest man ikke kan få før ett år etter ferdigsonet dom.

– En av legene som ble dømt, overlever ved å bake kaker han selger, forteller Saffar.

Annonserer etter utenlandske sykepleiere

Et annet problem er at mange nyutdannede sykepleiere ikke får arbeid selv om det er behov for arbeidskraften deres, forteller Tammam og Saffar.

Endelig er kullet fra 2011 blitt ansatt, mens kullene fra 2012 og 2013 er arbeidsledige. Samtidig annonseres det i asiatiske land etter sykepleiere.

– Vi er ikke mot å ansette utlendinger. Men når det er flere hundre bahrainske sykepleiere uten arbeid? Hvorfor, spør Rula al-Saffar.

Alle sakene fra Bahrain:

Under jernhælen

Dømt til fengsel, torturert og oppsagt for å ha streiket