NFF vil vite hva du mener
NFF-leder Rita Bråten ber justisministeren sende forslagene til ny struktur i kriminalomsorgen ut på høring.
NFF-leder Rita Bråten setter spørsmål ved behovet for en ny struktur i kriminalomsorgen
Lars Aake Andersen
yngvil@lomedia.no
NFF etterspør en faglig begrunnelse for behovet for en ny struktur. Justisdepartementet krever at omorganiseringen skal spare etaten for rundt 30 millioner kroner årlig. NFF lurer på hva de pengene faktisk skal brukes til.
Mange må flytte
Omorganiseringen vil få store konsekvenser for mange ansatte i regionadministrasjonene som skal nedlegges, men også i fengsler og friomsorgskontorer.
Mange må flytte til en annen arbeidsplass, noen får nye oppgaver, stillinger kan bli omgjort, og noen kan bli sagt opp.
Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) offentliggjorde i desember en utredning av to ulike modeller for organiseringen av kriminalomsorgen.
NFF-leder Rita Bråten understreker at de det gjelder må få muligheten til å påvirke rammene for sin egen arbeidshverdag. NFF har ennå ikke fått svar fra Justisdepartementet om utredningen skal på høring.
– Vi har ikke tatt stilling til hvilken av de to modellene vi vil ha, sier hun.
KDI anbefaler
KDI har en klar anbefaling til organisasjonsmodell: Kriminalomsorgssentre.
• KDI vil ha tre kriminalomsorgssentre:
Ett senter i nord (525 fengselsplasser), ett i sørvest (1100 fengselsplasser) og ett i øst (2180 fengselsplasser).
• Et kriminalomsorgssenter består av administrasjon, og underlagte fengsler og friomsorgskontorer.
• Ledes av en sentersjef med overordnet ansvar for alle fengsler og friomsorgskontorer underlagt senteret.
• Sentersjefen rapporterer til KDI.
• Fengselsledere og friomsorgsledere fortsetter å ha ansvaret for den daglige driften av sine enheter.
Lovendring er påkrevd
Det må en lovendring til for at regjeringen endre dagens struktur fra tre til to nivåer. Bråten sier det er minimal tvil om at det vil gå gjennom i Stortinget, trolig før sommeren.
Blir kriminalomsorgen bedre?
– Politisk ledelse bør ha en plan om at dette skal lede til en bedre kriminalomsorg. Det bør være utgangspunktet når de vil omorganisere, men det finner vi ikke skrevet noe sted. De sier det blir mer penger til å drive kriminalomsorg når regionene legges ned, men det står ikke i noen dokumenter vi har sett hva pengene faktisk skal brukes til.
Blir det billigere?
Rita Bråten stiller spørsmålstegn ved målet om det KDI kaller «effektiviseringsgevinster», som inkluderer stillinger i regionene og husleie.
– Noen skal faktisk gjøre arbeidsoppgavene som regionen har gjort. Det blir enten noen i KDI eller i enhetene, eller et slikt senter. Da er spørsmålet, hvordan får du det billigere? Det må man jo ruste opp både i lokale enheter og i KDI.
På toppen av innsparingen på rundt 30 millioner kroner, har kriminalomsorgen fått beskjed om å kutte 25 millioner kroner til.
– Utredningen fra KDI sier for lite konkret om hvem som skal gjøre alle arbeidsoppgavene som nå ligger i regionene, påpeker hun.
– Er det for eksempel fengselsbetjenter som skal gjøre mer kontorarbeid, spør hun seg.
Mange uklarheter
En ting er klart. Juristene som har klagesakene regionene har ansvaret for i dag kommer til KDI.
– Alt det andre er veldig uklart, enten de velger å ha store enheter eller sentermodellen. Budsjett, lønnsforhandlinger, tilsettingsråd, hvor skal beslutningene tas. Dette er viktig også for NFF, fordi vi er med der beslutninger tas. Ingenting av det kommer fram i utredningen.
– Det gjør det vanskelig å mene noe om hvilken modell som er best, sier hun.
Noen skal faktisk gjøre arbeidsoppgavene som regionen har gjort.
Rita Bråten, leder Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund
De berørtes rettigheter
NFF jobber for en skikkelig omstillingsavtale for ansatte som blir berørt av omorganiseringen.
NFF er med i en gruppe med representanter for alle de fem regionene, KDI, det sentrale hovedverneombudet, samt KY og Akademikerne, som jobber med å ferdigstille en omstillingsavtale for ansatte som blir berørt av omorganiseringen.
Høyre-FrP-regjeringen har foreslått å fjerne enkelte rettigheter som statsansatte i omstilling har i dag, som ventelønn ved oppsigelse og fortrinn ved ansettelser i staten. Uansett hvordan det går med en mulig lovendring, er dette elementer som NFF jobber for å få inn i en omstillingsavtale.
Andre tiltak som NFF mener bør inn i avtalen er: Dekning av utgifter ved flytting av arbeidssted, sluttvederlag, studiestønad og kompetanseutvikling.
Rita Bråten legger til:
– Omstillingen skal ikke føre til at eldre støtes ut av arbeidsmarkedet, fastslår NFF-lederen. Hun viser til statens egen personalpolitikk ved omstillingsprosesser. Den ble revidert i fjor.
