Ordet reform betyr en forandring (omdanning) av de bestående forhold som er, eller er ment å være, til det bedre. I denne saken kan man undre om ordet reform er brukt forbedrende eller forledende.

Regjeringens distansepolitikk er kvelende for et levende lokaldemokrati. Hva er en robust kommune og hvordan virker den på menneskene som lever der? Distanse fra maktsentre gir avmakt, og det er mulig det landets mørkeblå regjering jobber for.

Kommunestrukturdebatten går for fullt, og det er et begrenset antall av politikere og administrasjon som involveres nok. Borgerne avspises med et opinionsfirma som ringer et lite utvalg av innbyggere. Det var demokratiet de så seg brydd med å ivareta. Det har sågar vært håndsopprekning på et folkemøte på Tønsberg bibliotek, så demokratiet blomstrer?! En del politikere mener at det å involvere innbyggerne gjennom folkeavstemning vil danne strid og uro i lokalsamfunnet, så det vil man beskytte borgerne i mot? Eller er det slik at de vil beskytte seg selv mot borgernes mening?

Sekken som nå åpnes, har flere katter- Regionskatten. Nytt land skal kappes og denne gangen fylkene. Skal vi ha sju, ti eller femten regioner i landet? spør minister Sanner. Har vi hatt distanse til fylkeskommunen før, så kommer den nå med regionstenkningen.

Bastioner av kommuner og om mulig gigantiske regioner skal fordele oppgaver, og borgere får i bestefall en telefon? Demokratiet sentraliseres, og det vil for innbyggere bety lenger avstand til «maktens senter» Mulig regjeringen mener det er bra for folk som ikke vet sitt eget beste, at makta sitter på trygg avstand. At avgjørelser tas av folk som ikke er berørt, eller har lokal kunnskap om det som opptar folk der de lever sine liv.

I England ble gigantkommuner etablert under Thatchers regjering, og valgdeltakelsen falt til 30 prosent. Dette er et godt bevis på at avstand svekker interesse og deltakelse. I Danmark ser vi også store endringer. Det er etter strukturendringer rundt 3000 færre lokalpolitikere, mens byråkratiet har økt tilsvarende. Fagforbundet tror ikke våre borgere ønsker seg et slikt Norge. Valgdeltakelsen ved lokalvalg har gjennom tiden variert, og var på det laveste i 2003 ned 59 prosent, men økte til 64,5 i 2011. Fylkestingsvalgene har i 20 års tid hatt deltakelse under 60 prosent. Mulig dette kan forklares i distanse.

Et levende demokrati betinger at folket bestemmer!