DRESDEN/BERLIN: TERJE I. OLSSON

red.loaktuelt@loemdia.no

Det var i Dresden det begynte. Den 20. oktober i fjor samlet 350 personer seg foran Semperoperaen og demonstrerte mot innvandring og spesielt mot muslimer. De kalte seg Pegida, «Patriotiske europeere mot islamisering av aftenlandet», og fortsatte å demonstrere i Dresden hver mandag klokken 1800. Den 5. januar var de blitt 18 000, den 12. januar var de ifølge politiet 25 000, mens arrangørene hevder at de var nærmere 40 000. Uken etter ble demonstrasjonene forbudt på grunn av drapstrusler mot lederen for Pegida.

Demonstrasjonene har også spredt seg til en rekke andre tyske byer som München, Berlin, Bonn, Rostock, Düsseldorf, Köln og Leipzig, men oppslutningen der er vesentlig mindre enn i Dresden. Antallet motdemonstranter er også mye større. Men det er fagorganiserte på begge sider.

– Joda, vi har også en del av våre der, både blant Pegida-demonstrantene og blant motdemonstrantene, medgir Iris Kloppich.

Hun leder den tyske landsorganisasjonen DGB i delstaten Sachsen.

DGB-ungdommen aktiv

Både DGB, de åtte særforbundene og en rekke lokale fagforeninger har markert seg sterkt i debatten. Fagbevegelsen har tatt klart standpunkt mot Pegida, og deltar i tverrpolitiske allianser med kirken, antifascistiske grupper og andre for å motvirke fremmedhat og rasisme. Som organisasjon er det ingen tvil om hvor fagbevegelsen står, og de tillitsvalgte følger opp. Spesielt aktive er DGBs ungdomsutvalg og ungdomsgruppene i forbundene. Parolen er et fargerikt og åpent Tyskland.

Men DGB-lederen i Dresden ser også problemene med en innvandrings- og integrasjonspolitikk som ikke fungerer godt nok, og at antallet asylsøkere øker for hver måned som går.

– Vi sliter nå med flere års forsømmelser når det gjelder å utforme en effektiv og fungerende integreringspolitikk, sier Iris Kloppich.

Hun mener at dårlig integrering er en av årsakene til at mange er negative til innvandringen. Dårlig mottaksapparat, utilstrekkelig hjelp til dem som får oppholdstillatelse og treg utsending av asylsøkere som får endelig avslag, spiller også inn.

Arbeid er beste integrering

– Og hva kan fagbevegelsen gjøre?

– Vi erfarer daglig at den beste og mest effektive integreringen skjer i bedriftene. Derfor er det så viktig å få en rask avgjørelse i asylsakene og få folk med godkjent opphold ut i jobb, sier DGB-lederen til LO-Aktuelt.

På flere områder har fagbevegelsen inngått samarbeid med arbeidsgiversiden, blant annet når det gjelder fagutdanning. Over de lokale industri- og håndverkskamrene har man startet prosjekter i en rekke byer for å tilby flyktninger fagutdannelse.

Også når det gjelder språkutdanning er fagbevegelsen aktiv, ikke bare i Dresden og Sachsen, men over hele Tyskland. DGB samarbeider med folkehøgskolene som tilbyr språkkurs for flyktninger og innvandrere.

Multikulti i klar overvekt

Mandagsdemonstrasjonene i Dresden har satt innvandring og asylsøkere i sentrum for den politiske debatt i Tyskland. Måten demonstrasjonene har spredt seg på i løpet av et par vintermåneder til en lang rekke byer har gjort inntrykk. Men også motkreftene er blitt styrket, og ser man de utallige demonstrasjonene under ett, er motdemonstrantene, tilhengerne av et åpent og kulturelt mangfoldig Tyskland, i klar overvekt.

Mange spør seg hvem Pegida-demonstrantene egentlig er. De har selv valgt en avvisende og til dels aggressiv holdning overfor storsamfunnet og mediene. Politikerne skjelles ut som «folkeforrædere» og pressen betegnes generelt som «løgnpresse». Både «Volksverräter» og «Lügenpresse» er ord som ble benyttet av Goebbels og nazistene i sin tid.

En Emnid-undersøkelse (tysk Gallup) i desember viste at 53 prosent av befolkningen i tidligere Øst-Tyskland og 48 prosent i Vest-Tyskland har forståelse for Pegida-demonstrasjonene. En annen undersøkelse for ukebladet Stern i januar viste at 18 prosent føler «ubehag» ved muslimer, mens hele 79 prosent avviser dette.

Pegida som folk flest?

Forskere fra universitetet i Dresden har forsøkt å finne ut hvem Pegida-demonstrantene er, og resultatet viser at det er ganske alminnelige folk. Sammenfattet kom forskerne til at den typiske Pegida-tilhengeren er en mann tilhørende middelklassen, 48 år, i fast jobb med gjennomsnittlig inntekt og at han hverken er tilsluttet noe politisk parti eller noe kirkesamfunn. Undersøkelsen ble gjennomført under tre demonstrasjoner i Dresden i desember og januar, og litt av usikkerheten er knyttet til at to av tre demonstranter nektet å svare på spørsmål fra forskerne.

Etter at demonstrasjonene i Dresden den 19. januar ble forbudt på grunn av terrortrusler, blir det spennende å se hva som skjer utover våren. Kathrin Oertel fra Pegida har lovet at de skal fortsette med sine mandagsmarsjer inntil politikerne i Berlin tar dem alvorlig og lytter til hva de har å si.

For fagbevegelsen er det klart at kampen for et åpent og ikke-diskriminerende samfunn fortsetter.

– Med tanke på vår egen historie er det uakseptabelt at mennesker i nød ikke skal få tilflukt hos oss, sier Reiner Hoffmann, leder for den tyske hovedorganisasjonen DGB.