TRI NGUYEN DINH

tri@lomedia.no

Midt i et moderne boligfelt på Bueøya i Mandal, ligger det en stor industribedrift. Innenfor dørene finner man god, gammel håndverkstradisjon. Sterke, skitne og svette menn som støper former av jern som skal bli detaljer til anleggsmaskiner, motorer og transportutstyr. Flammer, varme og støv. Det er som å reise tilbake i tid, alt lages for hånd. Ingen automatiserte maskiner. Her brukes rå håndkraft og muskler.

Svein Thompson smører slippmiddel på modellene slik at de er lettere å avforme. Ved første øyekast ser han ut som en fagarbeider. En som jobber i produksjonen. En av «gutta på gølvet». Og det stemmer. Men Thompson er også investor og bedriftseier i Mandal Casting, støperibedriften han sliter for.

– Det stemmer det, smiler den blide sørlendingen.

– Jeg har jobbet her siden 1994. I 2004 sto vi ved et veiskille og bedriften sto i fare for å bli nedlagt. Eneste utvei var at ansatte kjøpte hele bedriften og drev den videre. Det satt langt inne, men vi tok sjansen. Det er jeg glad for.

22 av de ansatte kjøpte 24 aksjeposter til 100 000 per post. Dermed kunne den tradisjonsrike industrien fortsette. Med en usikker framtid var det bare å brette opp ermene og gå på.

– Når ansatte selv eier bedriften, drar vi alle i sammen retning. Vi gir kanskje det lille ekstra og motiverer hverandre. Vi bestemte vår egen skjebne, og alt var opp til oss. Vi visste at vi sleit for å overleve, ikke fordi en investor utenifra skulle stikke av med overskuddet og stenge butikken når det passet ham, forteller Thompson som eier en aksjepost.

Ville stenge produksjonen

Røttene til Mandal Casting springer helt tilbake til 1920. Det hele startet som Mandal Motorfabrikk som bygde den legendariske Marnamotoren i knutepunktet til båtfolket på Sørlandet. På 1950-tallet ble det grunnlag for å utvide med støperibedrift som senere ble aksjeselskapet Mandal Casting.

– Det var familien Klemsdal som eide støperiet fram til 1988. Bedriften gikk mot konkurs da ni ansatte kjøpte konkursboet og støperiet gjenoppsto som Mandal Casting. De drev det fram til 2003. Flere av disse kara var blitt eldre, framtiden var usikker og de ville trekke seg ut. Eiendomsbedriften Konsmo var interessert i tomta og var klar til å stenge dørene, så Mandal Casting sto ved et veiskille. Enten ble aksjene videresolgt til de ansatte, eller så var støperidriften i Mandal historie. Det forteller daglig leder Øyvind Dalan, som den gang kjøpte to aksjer.

– De ansatte gikk hjem og lette etter penger i skuffer og skap. Banken ble trukket inn i finansieringsplanene. Det reddet bedriften. Det er hundre prosent sikkert at vi ikke hadde hatt noe støperi i Mandal hadde det ikke vært for de ansattes investeringer i sin egen arbeidsplass. I dag er det ingen som angrer på at de satset på Mandal Casting. Hver aksje har nå en ligningsverdi på mellom 500-600 000 kroner, sier Dalan.

Støperienes fall

Det var altså nære på at Mandal Casting skulle lide samme skjebne som flere andre jernstøperier de siste årene. På 60-70-tallet fantes det så mange som 70 støperier i Norge, ifølge Norsk Industri. For hundre år siden fantes det støperier og jernverk i nesten hver by i Norge. De begynte å utkonkurrere hverandre og støperidøden begynte. I dag finnes det kun syv jernstøperier igjen. Og kun tre som driver med håndforming, slik som Mandal Casting.

Stabil drift

Støperibedriften i Mandal har klart seg rimelig greit gjennom de siste års finansielle uro på verdensmarkedet. Til tross for en nedgang fra «normalårene» har bedriften klart å tilpasse sine utgifter slik at en stabil drift har blitt sikret. I dag er de 36 ansatte og har en fagforeningsklubb i Fellesforbundet med 27 medlemmer. I tillegg er noen av de ansatte FLT-medlemmer.

– Eiermodellen hos oss fungerer utmerket. De ansatte har et enda mer personlig forhold til jobbene når de selv eier bedriften, sier Richard Frantzen, tillitsvalgt for Fellesforbundet.

– Eierfølelse, inkludering og medbestemmelse er stikkord som gjør at bedriften går bra. Det kan man sikkert få til dersom det er eksterne eiere også, men disse faktorene kommer nok lettere når ansatte på gulvet er medeiere. Det er klart de ansatte blir hørt, det er jo de som eier bedriften, sier Frantzen.

Frantzen har ingen kontroversielle saker som klubben jobber med. De ansatte er fornøyde, bedyrer han. Startlønna er på 191 kroner og topplønn er 211 for støperimedarbeiderne med relevant fagbrev. De ansatte nyter også godt av bonus dersom det går bra med omsetningen. Jern blir kjøpt for mellom 2,5-3,7 kroner per kilo. Det blir videresolgt som ferdige produkter for mellom 17-100 kroner per kilo.

Moderniserer

Da dagens eiere overtok driften i 2004, overtok de samtidig et betydelig investeringsbehov. De siste årene har det blitt gjort systematiske investeringer i produksjonsutstyr.

Blant annet investerte bedriften i et nytt sandanlegg. Neste skritt var en bygningsutvidelse slik at man kunne håndtere storgodset på over 750 kilogram på en mer effektiv måte. Sommeren 2011 ble det installert ett nytt sandblåsingskabinett, dette muliggjorde rensing av støpegods som tidligere måtte utføres hos en ekstern samarbeidspartner. Investeringen har forenklet hverdagen og redusert kostnadene til bedriften, forteller Øyvind Dalan optimistisk til LO-Aktuelt.