RAGNHILD HEYERDAHL

ragnhild@lomedia.no

«LOs nye gullgutt» skrev Verdens Gang. «På vei mot LO-toppen» skrev Klassekampen. Det er drøye ni måneder igjen til landsmøtet i LOs største industriforbund, Fellesforbundet, Arve Bakke har varslet sin avgang, og alle peker på én mann som hans etterfølger: 42 år gamle Jørn Eggum fra Bergen.

Mye taler til hans fordel: Han har bakgrunn fra Fellesforbundets største avdeling, avdeling 5 i Bergen. Han har hatt industrien som sitt ansvarsområde i ledelsen og har erfaring fra de viktige frontfagforhandlingene. Han har partiboka i orden og – han har tilsynelatende ingen sterke motstandere. Som en kilde i Fellesforbundet sier: «Det er ikke noe hvis han blir forbundsleder. Han blir det.»

Men som seg hør og bør i fagbevegelsen, er Eggum kledelig beskjeden når LO-Aktuelt bringer favorittstempelet på bane.

– Jeg har registrert det, sier han bare.

5071 Loddefjord

Han har arbeiderklassebakgrunn og vokste opp i Loddefjord, drabantbyen vest for Bergen sentrum, beryktet for sine sosiale problemer og et røft oppvekstmiljø. For å sitere Cato Brunvand Ellingsen, tidligere topptillitsvalgt i Fellesorganisasjonen: «Loddefjord lå på topp på de statistikkene man helst burde vært nederst på, som kriminalitet og rusmisbruk – og på bunn der man helst burde vært øverst, som levekår». Lille Jørn lærte tidlig å stå opp for seg og sine.

– Det var en kamp for det meste. Du fikk sjelden noe gratis. Problemer løste vi ved å gå bak skuret, forteller han.

Likevel kunne han ikke tenkt seg noen bedre oppvekst. Far jobbet på skipsverft i Laksevåg. Mor var hjemmeværende. Det var trygt og godt. Alltid noen å leke med. Det er topp å bo i blokk.

Fortsatt bor han i Laksevåg bydel, ikke langt fra der han vokste opp, og han har aldri drømt om å flytte noe annet sted.

– Det er et klassestandpunkt. I Laksevåg er det små forskjeller på folk. Det er reine ord for penga på vår direkte væremåte.

Østen møtte Bergen

Jørn Eggum er heller ikke kjent for å gå rundt grøten. Diskutert har han gjort hele livet – ved middagsbordet hjemme i Loddefjord, i timene på barneskolen der elevene tidlig ble innprentet kritisk sans og saklig argumentasjon, og med arbeidskameratene i Br. Lohne Sølvvarefabrikk der Jørn begynte i lære som 17-åring.

Ved arbeidspulten satt 13 mann sammen og jobbet.

– Det var diskusjoner hele dagen, fra du kom til du gikk hjem, minnes han.

Ved Br. Lohne Sølvvarefabrikk var fagorganisering en selvfølge, og klubben var aktiv og sterk. Foran landsmøter og tariffoppgjør gikk diskusjonene høyt, og klubben behandlet og sendte inn forslag. Da den erfarne klubblederen trakk inn årene og Eggum overtok, var han fortsatt i begynnelsen av 20-årene.

Det var en spennende tid. En brytningstid. Det tradisjonelle håndverket ble utfordret av lave arbeidskraftkostnader i Asia, samtidig som oppvaskmaskinens inntog rammet etterspørselen etter sølvbestikk. Ekte sølv ble byttet ut med nysølv fra Østen, og hele det skandinaviske sølvvaremarkedet ble satt under press. Som klubbleder fikk Eggum utfordringen med omstillinger og oppsigelser.

Samtidig søkte den unge gullsmeden seg til verv i avdelingen, tradisjonsrike Bergen Jern og Metall, nå avdeling 5.

– Jeg erfarte fort at det var langt flere likheter med omstillingene i industrien enn det var ulikheter.

Siden har det gått slag i slag. Eggum steg i gradene, fra styremedlem via nestleder og faglig sekretær i avdelingen, til distriktssekretær i Hordaland. I 2010 ble han ansatt i samfunnspolitisk avdeling ved forbundskontoret, og ett år senere trådte han inn i forbundsledelsen.

– Jeg har aldri trengt å bruke albuene. Jeg har fått tillit og blitt oppmuntret til nye oppgaver, bedyrer forbundssekretæren.

Oljesmurt

Med bransjeansvar for industrien har Jørn Eggum nær halvparten av forbundets organiserte under sine vinger. Han er ukentlig ute på bedrifter og i møter med lokale tillitsvalgte. Det siste året har mye dreid seg om fallende oljepris, investeringstørke og nedbemanning i oljenæringen. Eggum er bekymret.

– Det vi burde gjort nå, når Statoil holder igjen og når oljeprisen faller, det er å drive aktiv motkonjunkturpolitikk. Vi må bruke de mulighetene vi har til å holde jevn aktivitet – ved å ta igjen etterslepet på vedlikehold på sokkelen, ved å plugge letebrønner. I stedet lar vi markedskreftene styre.

Til syvende og sist handler det om å bevare viktig kompetanse, påpeker Eggum.

– Dette er ikke en bryter du kan slå av og på. Når investeringene og aktiviteten tar seg opp igjen, kan du ikke gå inn på finn.no og søke etter en oljearbeider. Nødvendig kompetanse kan gå tapt, sier han.

Ja, Norge trenger flere bein å stå på, mener Eggum. Men der «grønne» politikere argumenterer for å redusere investeringene i oljesektoren, mener forbundssekretæren at jevn aktivitet er nødvendig nettopp for å få til en omstilling mot en grønnere og mindre oljesmurt nasjon.

– Hvis vi holder jevn aktivitet, tror jeg den omstillingen skjer uten at vi trenger å si at «nå driver vi omstilling». Ta Ulstein verft for eksempel. De fleste skipene som har vært bygget her, er servicefartøyer til bruk i olje- og gassvirksomheten offshore. Men nylig fikk Ulstein kontrakt på å bygge to skip til bruk i vindkraftprosjekter offshore. Omstilling skjer hver eneste dag, men da må vi ha troa på næringen.

Spanske fregatter

Han meldte seg inn i Arbeiderpartiet dagen etter at Jagland tapte regjeringsmakten på sitt 36,9-ultimatum. En sentrumsregjering så dagens lys, med mindre parlamentarisk grunnlag enn det Ap hadde. Det gjorde noe med en 25-årings syn på demokratiet.

– Jeg tenkte at her må alle bidra.

Men det var næringspolitikken som for alvor trigget fagforeningsmannen inn i politikken. Da Bondevik-regjeringen lot et spansk verft få kontrakten med å bygge nye fregatter for det norske forsvaret, så Eggum rødt.

– Det var da jeg lærte at det ikke går an bare å bruke den faglige armen. Vil man ha gjennomslag, må man bruke den politiske armen også.

Han gikk inn i Loddefjord Arbeiderlag, og fra 2007 til 2011 satt han i Bergen bystyre for Ap. Skjønt uten å få utrettet stort. Slik er det å være i politisk mindretall.

At båndene mellom Fellesforbundet og Arbeiderpartiet er tette, er ingen hemmelighet. Forbundsleder Arve Bakke har hatt plass i Aps sentralstyre, slik hans forgjenger hadde før ham. Eggum mener det fagligpolitiske samarbeidet med Ap er «den naturligste ting i verden». Nylig meldte hans eneste reelle utfordrer til ledervervet, forbundssekretær Steinar Krogstad, overgang fra SV til Ap.

– Hadde det vært mulig for en SVer å bli forbundsleder i Fellesforbundet per i dag?

Eggum trekker på det.

– Jeg tror det har mye med kandidaten å gjøre. Men det er jo landsmøtet som bestemmer, og på meningsmålingene står ikke SV høyt i kurs blant Fellesforbundets medlemmer.

Om Eggum selv står høyt i kurs, vil vise seg på landsmøtet til høsten.