KNUT VIGGEN

knut.viggen@lomedia.no

– Jeg takker dere for støtten. Nå har vi fått svar og en grav å gå til, sier Camilo og holder fram bildet av broren. Bildet yter ikke broren rettferdighet. Det er tatt av hans drapsmenn etter hans død. Øyne og øyebryn virker feminine og er malt på i etterkant. Camilo husker broren sin som høy, og ikke minst modig.

Vi møter Camilo i byen Ponferrada, i provinsen Leon, i hovedkvarteret til den spanske organisasjonen ARMH (La Asociación para la Recuperación de la Memoria Histórica – Organisasjonen for gjenopprettelse av historiske minner), en av flere som jobber med å finne folk som forsvant under borgerkrigen og de første årene av diktaturet.

Det er gått snart et halvt år siden lillebrorens levninger ble funnet. Nå hviler han i en ny grav sammen med mor, far og besteforeldre på kirkegården i hjembyen Sandiás i Galicia, en og en halv times kjøretur unna Ponferrada.

Støvlene til Perfecto er også med på møtet. Det var de som gjorde at Camilo kunne kjenne igjen broren sin i graven den varme julidagen i fjor.

Pasifist og humanist

Lillebror Camilo er etter hvert blitt en gammel mann, men gjør fortsatt et solid og kraftfullt inntrykk i møte med oss og spanske journalister som også er kommet til Ponferrada for å snakke med den gamle geriljakrigeren og kommunisten.

I likhet med sin bror og mor deltok også Camilo i kampen mot regimet. Han satt til sammen 10 år i fengsel, moren satt fengslet i 13 år. Fem av årene i samme fengsel, men i forskjellige avdelinger uten å ha noen mulighet til å komme i kontakt med hverandre.

I årene etterpå jobbet Camilo som konfeksjonsselger i Madrid, senere bodde han i byen Ourense i León. Men regimet glemte ikke Camilo. Så sent som i 1981 var han på en liste over folk som skulle tas av dage (Lista del Sangria) av kuppmakerne, i forbindelse med det mislykkede kuppforsøket i Spania syv år etter Francos død.

Selv er Camilo med årene blitt pasifist, men han er fortsatt glødende kommunist og kritisk til dagens politiske ledelse i Spania.

– Spania i dag? Det er som på Francos tid, men nå får vi i alle fall lov til å snakke fritt. Og stemme ved valg. Kommunisme dreier seg om humanisme. Og om verdighet, sier Camilo, som ikke har gitt opp håpet om at det kan skje endringer til det bedre.

– Det er den internasjonale solidariteten som er fremtiden, sier Camilo.

Ødela arkivene

Perfecto de Dios ble bare 19 år gammel. Geriljakrigeren, som kjempet mot Franco-diktaturet på tampen av 40-tallet, ble skutt og henrettet av soldater fra Guardia Civil i landsbyen Chaherrero i Ávila, midt mellom hovedstaden Madrid og Salamanca. Året var 1950, elleve år etter at den tre år lange og blodige borgerkrigen mellom fascistopprøreren Franco og de lovlig valgte republikanske myndighetene hadde endt med regjeringens nederlag og Francos maktovertagelse.

Kampen mot regimet fortsatte også etter at de regulære krigshandlingene var over. I fjellområdene i Galicia og Leon og andre steder i Spania kjempet geriljaen mot Francos styrker i mange år etterpå.

Man regner med at én million mennesker enten ble drept eller tvunget i landsforvisning under de mørke årene fra 1936 til 1950. Mange av dem som ble drept kjenner man ikke engang identiteten til eller hvor de i dag ligger begravet.

De ble i de fleste tilfellene henrettet uten lov og dom. Etter Francos død i november 1975 ble mange arkiver ødelagt, slik at det er svært vanskelig å finne dokumentasjon. En amnestilov som ble vedtatt i 1977 satte en strek over fortiden. De skyldige skulle ikke stilles til ansvar. Spania skulle glemme og tenke framover.

Rundt 130.000 mennesker forsvant i løpet av disse årene, brorparten i løpet av det første året - 1936. Det gjør Spania til det landet med flest forsvunne og savnede på verdensbasis – etter Kambodsja.

Støtte etter Spania-tur

Høsten 2013 var forbundsstyret i EL & IT Forbundet i Spania for å se på konsekvensene av den økonomiske krisen. Under oppholdet møtte de også en representant for organisasjonen ARMH, Bonifario Sanchez, en frivillig medarbeider fra Madrid.

ARMH er en organisasjon med 800 medlemmer som ble etablert av journalisten Emilio Silva for 14 år siden. Han er i dag president i ARMH. Alle jobber frivillig og ingen av medarbeiderne, selv ikke nøkkelpersonell, mottar for tiden lønn.

Møtet gjorde såpass inntrykk at forbundsledelsen der og da bestemte seg for å bevilge 50.000 kroner til organisasjonen, penger nok til å åpne ikke bare Perfectos grav, men også tre andre graver i Spania. I etterkant er det kommet inn penger også fra Rogaland, Bergen og Sogn og Fjordane, Hedmark og Oppland og Troms slik at det totalt er bevilget 100.000 kroner i støtte til ARMH fra EL & IT Forbundet, både sentralt og lokalt.

Kamp mot fascismen

21. januar reiste forbundssekretær Henning Solhaug, forbundsstyremedlem Øivind Wallentinsen fra Rogaland Elektromontørforening og brødrene Svein Davidsen, konserntillitsvalgt i BKK og forbundsstyremedlem og Jan Davidsen, inntil i 2013 leder av mektige Fagforbundet, for å møte ARMH igjen. Brødrene Davidsen hadde en spesiell grunn for å være med. Faren Willy var bare 17 år gammel da han meldte seg til tjeneste for de internasjonale brigadene som kjempet i den spanske borgerkrigen. Senere ble han en ruvende fagforeningskjempe i hjembyen Bergen.

– Kampen mot fascismen er like aktuell i dag som det var den gangen, sier Jan Davidsen. Og han begrenser ikke kampen til Spania.

– I et norsk fengsel sitter en mann som 22. juli i 2011 drepte 77 mennesker ut fra en helt klar fascistisk ideologi. Og tankegodset deler han med andre. Derfor er dette like viktig i dag, sier Davidsen.

Viser solidaritet

– Spania er et land i dyp krise, sier forbundssekretær Henning Solhaug. Han har en spesiell forkjærlighet for landet etter mange besøk og snakker også sånn tålelig godt spansk. Hans første Spania-besøk var i 1979. Da sto de gamle Franco-tilhengerne fortsatt sterkt.

I dag ser han at den økonomiske krisen har rammet mange spanjoler hardt. I enkelte områder, særlig der gruvedrift og bygningsindustri tidligere sto sterkt, er ungdomsledigheten oppe i over 60 prosent. Folk sliter og nøden er synlig på gata selv midt i hovedstaden Madrid.

Solhaug mener spanske myndigheter helt klart har forsømt sine plikter i forhold til forsvunne politiske fanger. Det er et åpent verkende sår i den spanske sjelen. Fortsatt er det hundretusenvis av pårørende som ikke har noen grav å gå til.

– Det er viktig for oss å vise solidaritet med folk som kjemper for at sannheten kommer frem og at rettferdighet skjer. Vi håper økonomisk støtte til organisasjoner som ARMH til slutt skal få den spanske regjeringen på bedre tanker og at de gir disse ofrene og etterkommerne verdigheten tilbake, sier Solhaug.