ANDERS HAUGE-ELTVIK" />

– Agenda skal dra opp de store debattene

Den norske tenketanken Agenda nærmer seg sin ettårsdag. Leder Marte Gerhardsen mener de har kommet godt i gang.
I GANG: Leder Marte Gerhardsen i Agenda vil tenke i lengre perspektiv enn hva den dagligdagse politikken tillater. Hun vil bevise overfor fagbevegelsen at Agenda er nyttige.

I GANG: Leder Marte Gerhardsen i Agenda vil tenke i lengre perspektiv enn hva den dagligdagse politikken tillater. Hun vil bevise overfor fagbevegelsen at Agenda er nyttige.

Sissel M. Rasmussen

anders@lomedia.no

Tankesmien Agenda ble etablert med støtte fra LO og milliardær Trond Mohn.

De har plassert seg på sentrum-venstre i norsk politikk, med blant annet LO- og Ap-representanter i styret.

Leder Marte Gerhardsen mener de har kommet godt i gang med den store oppgaven: påvirke hva som blir diskutert og tenke i lange linjer.

Spennende

– Jeg opplever at vi på ganske kort tid har klart å bli en aktør i debatten. Vi er veldig stolte over å ha bidratt til å få forskingen fra økonomen Piketty inn i den norske debatten, og at debatten om ulikhet er annerledes nå enn tidligere. Det er ingen som går rundt og sier at ulikhet er bra lenger, sier Gerhardsen.

Hun sier Agenda er privilegerte sammenlignet med de andre som mener noe om politikk.

– Den daglige politikken er så stykkevis og delt. Det deilige med tenketanker er at vi ikke trenger å gå inn i enkeltsakene. Vi kan prøve å skrive den store historien, analysere samfunnet, i litt lengre perspektiv. Det er utrolig gøy, sier hun.

Les også: vår reportasje fra USA om verdens største tankesmier

Forbundene er avventende

Men det har virket som om forbundene i LO har vært avventende til Agenda. Kommentarene på brevet fra Agenda før jul, der de ba om penger, var lunkne.

Gerhardsen poengterer at det er i ferd med å løsne litt der.

– Vi er godt plassert i sentrum-venstre, der vi skal være. Men vi er ikke et underbruk av LO. De har en kjempeflink utredningsavdeling, og trenger ikke en til, vi er noe annet. Dette er noe nytt for forbundene, og vi må bare bevise at vi er nyttige. Vi er ikke enige i alle saker, det har vi allerede vist. Men jeg håper de ser verdien av at noen kan dra i gang debatter, som den om ulikhet, sier Gerhardsen.

Hun er også opptatt av at båndene til LO og Ap ikke skal bli for tette. Og at Agenda ikke skal bli for avhengige av de to fødselshjelperne.

– Vi er i ferd med å få flere støttespillere. Vi har også fått penger fra Fritt Ord, et par NHO-foreninger, og flere kommer, både fra næringslivet og fagbevegelsen. Vi håper å oppnå en 50-50-finansiering. Men uansett kan vi mene det vi vil, fastslår hun.

Les også: – Tenketank-landskapet kan åpne opp politikken

Ulikt USA

Gerhardsen er ikke redd for at det blir amerikanske tilstander i norsk politikkutvikling og offentlig debatt.

– Der borte er venstresida så fragmentert, at den ikke klarer å bli en kraft. Vårt demokrati er så åpent og gjennomsiktig, og med utrolig mye sterkere fagbevegelse og politiske partier. Så jeg er ikke redd for det, sier hun.

Men at tenketanker driver på en annen måte enn tradisjonelle organisasjoner, som forbund eller partier, er det ingen tvil om.

– Helt åpenbart. Vi har 7000 personer på mailinglista vår. Vi har åpne møter som er stappfulle av folk. Mange av dem går nok ikke vanligvis på parti- og fagforeningsmøter, sier hun.

Gerhardsen legger til at de prøver å nå ut på de arenaene der det ikke er så mange som er enige med dem fra før.

– Kronikker prøver vi ofte å få inn i Dagens Næringsliv, Aftenposten og VG. Skal vi vinne noen over til vår side, må vi snakke med de som er utenfor den harde kjernen, sier hun.

Påvirker ikke

Gerhardsen avviser at Agenda kan nærme seg måten enkelte amerikanske tenketanker jobber på, med svært aktiv jobbing inn mot politikere for å få de til å foreslå tenketankers forslag.

– Vi snakker med politikere, men det er for å hente ideer, ikke påvirke dem. Vi ønsker et bredt nettverk, med tillitsvalgte, politikere og næringslivsfolk, for å fange de viktige diskusjonene, og svare opp der det er behov, sier hun.

Gerhardsen mener det er et flertall å hente i sentrum-venstre-delen av norsk politikk. Klima, familiepolitikk og integrering, er noen felt.

– Jeg skjønner ikke hva KrF gjør sammen med Frp. Vi mener det i mange saker er et flertall i folket og på Stortinget til venstre for de blå-blå. Det handler om å få dette flertallet til å materialisere seg, sier Gerhardsen.

Emneord:

tankesmier_tenketanker

Norske tankesmier:

Civita, liberal tankesmie etablert i 2004

Tankesmien Skaperkraft, kristen tankesmie for positiv samfunnsbygging, grunnlagt i 2011

Agenda, en sentrum-venstre tankesmie som ble etablert i 2014.

Fremskrittspartiets Utredningsinstitutt, tankesmie etablert i 1988 og nedlagt i 1994.

Human Rights Service, innvandrings- og integreringspolitisk tankesmie etablert i 2001.

Liberalt Laboratorium, sosialliberal tankesmie etablert i 2005 og nedlagt i 2011.

Ludwig von Mises-instituttet i Norge, liberalistisk tankesmie etablert i 2012.

Manifest senter for samfunnsanalyse, venstreorientert tankesmie etablert i 2009.

Minotenk, minoritetspolitisk tankesmie etablert i 2009.

Progressiv, sosialdemokratisk tankesmie etablert i 2011, nedlagt 2013.

Res Publica, rødgrønn tankesmie etablert i 2006.

Kilde: Wikipedia

Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Norske tankesmier:

Civita, liberal tankesmie etablert i 2004

Tankesmien Skaperkraft, kristen tankesmie for positiv samfunnsbygging, grunnlagt i 2011

Agenda, en sentrum-venstre tankesmie som ble etablert i 2014.

Fremskrittspartiets Utredningsinstitutt, tankesmie etablert i 1988 og nedlagt i 1994.

Human Rights Service, innvandrings- og integreringspolitisk tankesmie etablert i 2001.

Liberalt Laboratorium, sosialliberal tankesmie etablert i 2005 og nedlagt i 2011.

Ludwig von Mises-instituttet i Norge, liberalistisk tankesmie etablert i 2012.

Manifest senter for samfunnsanalyse, venstreorientert tankesmie etablert i 2009.

Minotenk, minoritetspolitisk tankesmie etablert i 2009.

Progressiv, sosialdemokratisk tankesmie etablert i 2011, nedlagt 2013.

Res Publica, rødgrønn tankesmie etablert i 2006.

Kilde: Wikipedia