SVEIN-YNGVE MADSSEN

sym@lomedia.no

I går leverte produktivitetskommisjonen sin første rapport. Det er et mangfoldig produkt som både hyller den norske modellen og foreslår tiltak som kan undergrave. Her er det mye kunnskap og kloke refleksjoner kombinert med selvfølgeligheter alle er enige i. Men det er også påstander presentert som sannheter.

NTB har oppsummert funnene i utvalgets arbeid på følgende måte:

• Produktivitetsveksten i Norge har falt siden 2005, i likhet med andre land.

• Vi må ha nye vekstmotorer i norsk økonomi.

• Bygge på kompetanse og teknologi.

• Næringslivet må fremme omstilling.

• Bedre kunnskapsproduksjon og bedre utnyttelse av kunnskap.

• Stort effektiviseringspotensial i offentlig sektor.

• Også i landbruk og matindustri. Regulering hemmer fiskeri.

• Kostnadsdrivende reguleringer. Mange klageinstanser, pålegg.

• Bedre bruk av arbeidskraft og arbeidstidsordninger.

• Reformbehov i næringslivet, skole og utdanning, offentlig sektor og innen offentlige investeringer.

Utvalgsleder Jørn Rattsø skrev i en kronikk i Dagens Næringsliv samme dag som han overleverte rapporten til finansminister Siv Jensen, at Norge er blant verdens mest produktive land. Og han påpeker at det er stor omstillingsevne i næringslivet og samarbeidet i arbeidslivet er godt. I tillegg peker han på høyt utdanningsnivå i befolkningen, høyt internasjonalt nivå på kompetanse og forskning. Og ikke minst har vi gode institusjoner. Samtidig trekker han fram at vi på mange internasjonale sammenligninger havner på en middels plassering blant OECD-landene; det vil si land det er naturlig å sammenligne oss med. Han viser også til studier som viser at norsk eksportnæring har lav kompleksitet og i mindre grad enn vårt næringsliv er knyttet opp mot teknologisk avanserte internasjonale markeder.

For Norge har det i mange tiår vært en lykke at vi har produsert oljen og ikke bilen. Kan det være at Norge i framtida også kan leve godt av å levere relativt enkle produkter og tjenester? Kvaliteten skal være topp og produktiviteten god, men er det riktig at vi må være teknologisk ledende i komplekse næringer for å leve godt i årene som kommer? Er det nødvendigvis en suksessfaktor å score høyest på alle internasjonale målinger, eller finnes det andre kriterier for suksess?

Skal vi tro kommisjonen, så er det andre veger til himmelen enn toppkarakterer i realfag. Rapporten både påpeker og dokumenterer at norske arbeidstakere i likhet med sine nordiske kolleger er i verdenstoppen når det gjelder omstilling. Ikke bare skifter vi jobber, vi innfører også ny teknologi som berører arbeidsdagen vår i stor grad. Kommisjonen forklarer dette med hvordan det norske arbeidsmarkedet fungerer i samspill med en sterk offentlig sektor. Den nordiske modellen fungerer. Og i rapporten skrives det at «gjennomgående har folk høy tillit til hverandre og til myndighetene, og tillit til at avtaler blir etterlevd og kontrakter oppfylt. Dette er forhold som må antas å bidra vesentlig til nødvendige omstillinger i norsk økonomi også framover».

Denne første rapporten fra produktivitetskommisjonen har ikke blitt møtt med noe massivt ramaskrik. Fagforbundet avviser at mer konkurranse, endringer av arbeidsmiljøloven og kommunereform vil bidra til økt produktivitet. LOs nestleder Hans-Christian Gabrielsen er på sin side fornøyd med at utvalget har «styrt unna overdreven vekst på privatisering av offentlig sektor og deregulering av arbeidsmarkedet, slik skrivebordspregede eksperter ofte gjør.»

Ekspertene i kommisjonen gir seg derimot ikke med dette. De ønsker nå å se videre på tre temaer:

• Teknologi, utvikling og innovasjon, en kunnskapsbasert økonomi.

• Bedre bruk av arbeidskraftressursene.

• Og tiltak for økt produktivitet i offentlig sektor.

Her er det åpenbart at de to siste emnene kan utfordre fagbevegelsen i langt større grad enn de første 540-sidene. Og selv om kommisjonen er sammensatt av eksperter, så dreier dette seg ikke om kalde fakta, men om hva slags samfunn vi ønsker å utvikle. Skal vi holde fast på en nordisk modell som både Fafos NordMos prosjekt, Holden III-utvalget og produktivitetskommisjonen trekker fram som en suksess – eller skal man velge en borgerlig politikk hvor målet er økt konkurranse og privatisering, en svekket arbeidsmiljølov og storkommuner?

Hvor produktiv produktivitetskommisjonen kommer til å framstå i ettertid, vil i stor grad bestemmes av den politiske kampen.