JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Skjerpings, Horne!

«Nothing about us without us» er det internasjonale slagordet som ble norsk praksis: De som berøres skal ha en stemme når politikk utformes. Å forstå dette må være et absolutt minstekrav til en inkluderingsminister.

Kristin Margrethe Johansen

Professor Johans Tveit Sandvin trekker seg fra utvalget som skal se på rettssikkerhet og levekår for personer med utviklingshemning. Det ikke er til å leve med at verken utviklingshemmede eller deres organisasjoner får være med i utvalget, sier han til Stavanger Aftenblad.

Sandvin er en av landets fremste forskere på feltet, og har tidligere ledet Statens råd for funksjonshemmede. Det er bra at han trekker seg fra et utvalg som åpenbart ikke har nødvendig legitimitet. Kan hende kan han med dette presse statsråd Solveig Horne tilbake til startblokka.

Dette utvalget har en stor og viktig jobb å gjøre, og trenger all kompetanse det kan få. Her er noen grunner til det:

• Personer med utviklingshemning står utenfor på alle samfunnsområder.

• Deres deltakelse i arbeidslivet har sunket fra svært lav til knapt målbar.

• De kan i liten grad velge hvor og med hvem de skal bo. De stues sammen i institusjonsliknende boligkomplekser i strid med ansvarsreformen og politiske føringer.

• De deltar lite i fritidsaktiviteter og reiser langt mindre på ferie enn resten av oss.

• De er tre ganger mer utsatt for seksuelle overgrep enn gjennomsnittet.

Når det settes ned et ekspertutvalg som skal peke på veier ut av dette uføret, så får de altså ikke være med. Utviklingshemmede er utestengt fra det utvalget som skal finne ut hvordan de kan bli mindre utestengt.

Solveig Horne har vist seg oppsiktsvekkende svak som minister for personer med utviklingshemning. Først brukte hun åtte måneder på å sette ned utvalget Stortinget ba om. Da det omsider kom, viste det seg å mangle noe vesentlig; representasjon fra dem det gjelder.

Det ble protester. Horne rykket ut og forsikret at representanter for utviklingshemmede skulle involveres etter hvert, blant annet i en referansegruppe til det såkalte Kaldheimutvalget, oppkalt etter utvalgsleder og rådmann Osmund Kaldheim.

Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU), selvskrevne eksperter i denne sammenhengen, vil ikke bidra inn mot utvalgsarbeidet etter at de ikke fikk plass der. «Det er liten grunn til å forvente at Kaldheimutvalget vil medføre annet enn overflødig papirproduksjon som generer mer politisk korrekt skuffefyll», skriver NFU på sin nettside.

Likestillings- og diskrimineringsombudet sa tidligere i år nei til å møte referansegruppa. Ombud Sunniva Ørstavik har tidligere kritisert utvalgets sammensetning, og da referansegruppa skulle ha sitt første møte i midten av januar, takket hun nei med følgende begrunnelse: «Vi ønsker ikke delta i referansegruppen for et utvalg som vi mener mangler den nødvendige legitimitet et så viktig mandat krever».

FO, fag- og profesjonsforbund for vernepleiere, trekker seg i dag av samme årsak.

Solveig Horne har altså klart det kunststykket å nedsette et ekspertutvalg slik at de virkelige ekspertene ikke vil ha noe med dem å gjøre. Det er bare en ting å gjøre: Legge seg flat og prøve på nytt.

Utviklingshemmede er utestengt fra det utvalget som skal finne ut hvordan de kan bli mindre utestengt.

Annonse

Flere saker

Annonse