De glemtes arkitektur
Hva hadde skjedd hvis innsatte fikk luftegårder med panoramautsikt over Oslo, spør arkitekt Beate Hølmebakk.
SAMFOTO/SCANPIX
katharina.dale.hakonsen@lomedia.no
Hølmebakk tenker nytt, annerledes og helt utenfor boksen. I Bergen har arkitekten i arkitektkontoret Mantehy Kula realisert en luftegård hvor ungdommene inspireres til å drømme seg bort. I fjorden utenfor Ålesund har hun skissert et soningssenter uten fengselsmurer. På taket til Oslo fengsel har hun tegnet luftegårder med utsikt over byen. Det hele startet i 2008 med et dikt av den peruanske dikteren César Vallejo, Det et mest alvorlige øyeblikket i ditt liv.
Sendte brev til 42 fengsler
– Det slo meg at det knapt fins noe rom som på samme måte som fengselscellen oppleves som en romlig konsekvens av ens skjebne, sier arkitekten som også er professor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Hølmebakk ønsket å jobbe visjonært med fengselarkitektur og sendte brev til alle Norges fengsler, 42 til sammen. Hun fikk 12 svar.
– Noen av svarene beskrev problemstillinger av en høy eksistensiell og menneskelig karakter, sier hun og legger til at andre trengte hjelp til å fargesette besøksrommene.
Møtte engasjerte ansatte
Arkitekten besøkte fengslene i Bergen, Bjørgvin, Gjøvik, Oslo og Åna.
– Det var inspirerende å møte engasjerte, oppdaterte og genuint humane fagfolk. Jeg opplevde at de ansattes holdninger og intensjoner sto i kontrast til selve fengslene som jeg oppfattet som statiske, utdaterte og inhumane bygninger. Arkitekturen etterstrebet isolasjon, passivisering og fremmedgjøring.
– Det må være tungt å jobbe i et fengsel hvis det er slik at bygningen arbeider mot en. Her var det en kime til mange spennende prosjekter.
Hun understreker at idealet må være et fengsel hvor de ansatte opplever at virksomheten og de fysiske omgivelsene trekker i samme retning og de innsatte opplever at de blir behandlet som mennesker med muligheter.
– Satt på spissen betyr det at god fengselsarkitektur kan bidra positivt til rehabiliteringen av innsatte.
Kunne hatt byens fineste utsikt
I Oslo fengsel besøkte Hølmebakk avdelingen for varetektsfanger med brev- og besøksforbud. Hun ble sjokkert over de fullstendig lukkede luftecellene med patruljerende vakthold på en gangbro over hodene til de innsatte.
– Jeg får gåsehud når jeg snakker om det. Cellene minnet mer om dårlige fjøs enn om rom for mennesker. Fengselet ligger midt i Oslo sentrum og fra taket der luftecellene ligger, kunne de innsatte hatt en av byens fineste utsikter.
Hun begynte å fundere på om frihetsberøvelse og isolasjon betyr en fullstendig avskjæring fra den sanselige verden og tegnet en alternativ utforming av taket der luftecellene ligger tilbaketrukket, men med utsikt.
Halden fengsel, ferdig i 2010, er kanskje verdens mest moderne fengsel. Fagfolk priser arkitekturen, men Hølmebakk har ikke bare godord å komme med.
– Det er veldig mye bra med Halden fengsel. Naturligvis er det positivt at anlegget fremstår som et statlig prestisjeprosjekt, men det er fortsatt et fullstendig tradisjonelt fengsel.
Luftecellene på Halden fengsel er like tradisjonelle som de som ble bygd på 1800-tallet. Fra luftecellene ser fangene rett inn i en seks meter høy mur.
Arkitekter utvider mulighetsrommet
Hølmebakk presiserer flere ganger under intervjuet at hun er en slags outsider i en fengselsfaglig kontekst.
– Idéprosjektene våre har ikke som hensikt å bli realisert. De er spekulasjoner over hvordan noen forhold kunne vært annerledes.
Men ikke alle tegningene ender på skrivebordet. Da den midlertidige ungdomsenheten ved Bergen fengsel trengte en luftegård, var det planlagt å bygge et høyt flettverksgjerde med piggtråd.
– Enheten ligger utenfor muren, og med et åpent gjerde kunne forbipassende betrakte ungdommene som dyr i en dyrepark. Piggtråd er effektiv mot rømning, men gir ingen gode assosiasjoner.
Kriminalomsorgen utfordret arkitekten til å tegne en alternativ løsning til samme pris.
Kasserte vegskilt til skrotpris ble alternativet
Hølmebakk brukte en hel sommer på å spore opp vegstrekninger hvor skilt skulle skiftes ut.
– De er glade for Skilthagen. For Kriminalomsorgen var det viktig at ungdommene ble møtt med noe annet enn det de forventet seg av et fengsel. Det fleipes med at de bruker skiltene til å øve til teoriprøven. Vi liker tanken på at gjerdet gir de innsatte navn på steder å drømme om, sier arkitekten.
Cellene minnet mer om dårlige fjøs enn om rom for mennesker.
Idéprosjektene våre har ikke som hensikt å bli realisert. De er spekulasjoner over hvordan noen forhold kunne vært annerledes.
Det må være tungt å jobbe i et fengsel hvis det er slik at bygningen arbeider mot en.
Utdaterte fengsler
De fleste fengslene i Norge er gammeldagse og på kollisjonskurs med dagens straffeideologi om rehabilitering.
Etter at Halden fengsel åpnet i 2010, har arkitekter, fengselsplanleggere og medier fra hele verden strømmet til. Fengselsarkitekturen har høstet flere designutmerkelser. Andre har kritisert pengebruken og kalt det et «luksusfengsel».
Seniorrådgiver i Justisdepartementet, Inger Marie Fridhov, er uenig i beskrivelsen av fengselet som luksuriøst.
– Materialbruken er ganske nøktern. Det finnes ingen luksus der. Men et nytt bygg – også et nytt fengsel – vil selvfølgelig se nytt og fint ut, sier hun.
Fridhov er opptatt av hvordan arkitektur samsvarer med den rådende fengselsarkitektur og har blant annet skrevet et kapittel om temaet i boka Virker straff? fra 2012.
– Halden avspeiler i sin fulle bredde importmodellen og rettighetsprinsippet som betyr at innsatte vel er dømt til straff, men ikke fradømt sine borgerrettigheter knyttet til skole, helse, arbeid, religiøse tilbud og sosiale tjenester. Dette avspeiles både i selve arkitekturen og i hva slags lokaler og rom det er funnet plass til, sier Fridhov.
Ikke funksjonelle bygg
Opp gjennom årene har tenkningen om straff og rehabilitering endret seg. Det har preget utformingen av fengselsbygg. Kun fengslene i Halden, Bergen, Ringerike og Skien samsvarer med dagens fengselsarkitektur. Det står langt dårligere til med de resterende 39 fengslene.
– Dagens bygninger er ikke funksjonelle i forhold til den straffeideologien som er gjeldende i dag. Vi må bygge om og bygge nytt for å dekke de behovene som følger av dagens tanker om straffegjennomføring. Hittil har vi vrikket det til, men det er ikke bra nok, sier Fridhov.
Hun stiller også spørsmålstegn med den utstrakte bruken av elektronisk overvåkning. Da Botsfengselet i Oslo ble bygd, var sikkerheten ivaretatt med låser, gitter foran vinduene og høye murer. I Halden fengsel er gitrene erstattet med skuddsikkert glass, kameraer og annet elektronisk utstyr.
– Begge fengslene har topp sikkerhet. Sikkerhet ved hjelp av elektronikk er kanskje mindre synlig og derfor mer subtilt. Men kanskje den føles like påtrengende, spør seniorrådgiveren seg.
Menneskelige relasjoner
Å bygge og drifte fengsler er kostbart. Regjeringen ønsker å effektivisere og bygge billigere.
– Kanskje vi lukker øynene for at elektronikk koster. Elektronikken har en innebygd dynamikk. Stadig må vi ha mer og mer, ikke minst i fengslene. Det blir dyrere og dyrere. Det er som en teknologisk og økonomisk spiral som aldri lar seg stoppe. Murene var tilnærmet en engangsutgift.
Den økende bruken av elektronisk overvåkning kan også føre til at dynamisk sikkerhet, basert på menneskelige relasjoner, blir mer og mer overflødig. Fridhov snakker varmt om viktigheten av fengselspersonalets tilstedeværelse. Den kan aldri erstattes av elektronikk.
– For å rehabilitere fanger er dynamisk sikkerhet viktig. Jeg vedgår at vi ikke kan sitte på bakbeina. Vi må være med i tiden og bruke elektronikk, men relasjonen mellom ansatte og innsatte er avgjørende for fengselsmiljøet. Det er viktig med en arkitektur som forsterker den gode sosiale relasjonen.
