To reparatører er bedre enn en
På Pedalen Sykkelverksted i Haugesund får ungdommer hjelp til å komme seg tilbake på skolebenken eller ut i arbeidslivet.
BEDRE Å VÆRE TO: Prosjektleder Monika Nerheim holder styr på de unge sykkelreperatørene, som Gregory Cardoso. Her får han tilbud om gratis busstur for seg og datteren til et kulturarragement.
Sissel M. Rasmussen
line@lomedia.no
— Så godt å se deg!
Prosjektleder Monika Nerheim for Pedalen Sykkelverksted gir Steffen Nilsen Pedersen en varm klem. Nilsen Pedersen stikker innom for å slå av en prat og for dele historien om veien fra gutterommet og dataspill til arbeidslivet. Han har noen timer fri denne formiddagen før han må på jobb. Nilsen Pedersen er ekstrahjelp, stort sett på full tid, på XXL.
Lite og trygt
— Husker du første dagen?
Nerheim beskriver en stille, usikker gutt som kom inn døra til sykkelverkstedet. Nilsen Pedersen ville bare snu, men fikk ikke lov.
Pedalen Sykkelverksted i regi av Kirkens Bymisjon i Haugesund er et tiltak for unge arbeidsløse som har falt ut av skole og utdanning. Målet er å få ungdommene ut i praksis eller tilbake på skolebenken, og til slutt ut i ordinært arbeid.
Gjennom å reparere sykler og drifte butikken lærer ungdommene mye av det som kreves for å klare seg i arbeidslivet: struktur, arbeidsmoral og rutine. Nøkkelord er tett oppfølging og god støtte.
Fire-fem unge jobber på verkstedet samtidig. Det er ikke rom for flere. Verkstedet har to stillinger, fordelt på tre ansatte, i tillegg stiller flere frivillige opp og gjør en innsats.
Streng «mor»
Nilsen Pedersen hadde vært i Nav-systemet i flere år da han kom inn døra. Det gjelder de fleste som kommer til sykkelverkstedet.
— Jeg hadde gått på Nav og på jobbsøkerkurs. Det var lite motiverende. Hullene i CV-en var for mange. Jeg fikk avslag på avslag på jobber jeg søkte. Til slutt ga jeg opp, sier Nilsen Pedersen.
Han ble sittende i kjellerleiligheten sammen med dataspillene og venner på nettet. Han var «innelåst» i over to år.
På et møte med Nav fikk han tilbud om å prøve seg på Pedalen Sykkelverksted.
Monika Nerheim tok imot han med moderlig omsorg, men også med regler og rutiner. Uteble han, ringte hun eller sendte en tekstmelding til mobiltelefonen.
— Jeg skulle gjerne tatt med meg alle ungdommene hjem. Jeg liker å jobbe med dem. Jeg er litt mor, men også litt diktator. Jeg stiller krav, men her er det også lov til å prøve og feile i trygge omgivelser, sier Nerheim.
Hun er helsefagarbeider, og har jobbet i helse- og omsorgsektoren og med yrkesfaglig utdanning. Hun gjør en kartlegging av totalsituasjonen til de unge som kommer til verkstedet, og kan henvise dem videre til andre hvis det viser seg at de for eksempel sliter med rus og psykiske problemer.
Samarbeidet med Nav er godt.
— Ungdommene våre er på jobb på sykkelverkstedet, så vi kan ikke ha dem springene til Nav hele tiden. Vi har fått en felles saksbehandler som kommer hit hver fredag. Det fungerer veldig godt, forteller Nerheim.
Får jobb
Ideen er at ungdommer skal være på Pedalen Sykkelverksted i tre måneder før de skal ut i arbeidspraksis i ordinært arbeidsliv. Men flere trenger mer tid, som Nilsen Pedersen. Han var på sykkelverkstedet i et halvt år før han var klar. Andre har vært her i nesten et år.
— Det er viktig at ungdommene får lov til å bli her så lenge at de faktisk er klare for å møte virkeligheten. Hvis vi sender dem ut i det ordinære arbeidslivet for tidlig, så dropper de bare ut igjen og opplever et nytt nederlag, sier Monika Nerheim. Hun slipper ikke ungdommene når de går ut i ordinært arbeidsliv. Nerheim følger de opp i lang tid. Hun mener den tette oppfølgingen gir gode resultater. Av 28 sykkelverkstdeltakere er 17 deltakere ute av Nav-systemet, noe som tilsvarer over 60 prosent. 11 av de 17 har fått seg jobb.
Etterlyser flere tiltak
— Det var mye mas fra Monika i begynnelsen, men i dag ser jeg at den tette oppfølgingen jeg fikk var helt avgjørende. Det ville vært annerledes hvis jeg hadde kommet til en større bedrift der oppfølgingen ikke var like god. Det ville vært mye enklere å droppe ut. Her var det helt umulig. Samtidig fikk jeg lov til å bruke tid til å komme inn i rutiner, til for eksempel noe så enkelt som å stå opp på morgenen. Jeg lærte at det var greit å gå på jobb, og at det var sosialt og hyggelig. Jeg hadde mistet evnen til å være sosial i årene med dataspill alene på rommet. Jeg måtte lære det på nytt, og det fikk jeg tid til her, forteller Nilsen Pedersen.
Han fikk arbeidserfaring, hjelp til å skrive CV og referanser. Da han søkte jobber, opplevde han å få positiv respons.
— Jeg hadde ikke klart dette uten Monika og de andre på Pedalen Sykkelverksted. Det var de som hjalp meg ut av Nav-systemet og inn i arbeidslivet. Det burde være flere slike tiltak for ungdommer. Det må da være mye bedre enn at vi forblir i Nav-systemet og er en økonomiske belastning for samfunnet, sier Nilsen Pedersen.
Pengemangel
Pedalen Sykkelverksted var fram til årsskiftet prosjektfinansiert med penger fra helsedirektoratet, ExtraStiftelsen og støtte fra lokalt næringsliv. Da prosjektperioden på tre år var over, var tanken å sikre drift med pengestøtte fra kommunen. Men politikerne i Haugesund bevilget kun en mindre andel av det søkte beløpet.
Pedalen Sykkelverksted har et budsjett på rundt 1,6 millioner kroner i året. Per i dag er det egentlig ikke drivverdig, men hverken Nerheim eller Kirkens Bymisjon har gitt opp. De ser på alternative løsninger, blant annet flyttes verkstedet til bymisjonens egne lokaler i håp om at det hjelper noe økonomisk.
— Politikerne vil gjerne ha tiltaket, men de skjønner ikke at de må betale for det. Nå håper vi at Helsedirektoratet kan gi oss ekstra støtte i et år, slik at vi kommer oss gjennom året. Men det vi trenger er kommunal finansiering, slik at vi kan ha en sikker drift over tid, ifølge Nerheim og legger til:
— Men jeg venter vel egentlig fortsatt på at de rike onklene skal dukke opp.
Jeg er litt mor, men også litt diktator.
Monika Nerheim, prosjektleder
Anbud – ingen god løsning for små
Også små aktører som Pedalen må delta i anbudsprosesser, mener Høyre. Anbud favoriserer de store, svarer Frivillighet Norge.
Arve Kambe (H), leder i Stortingets arbeids- og sosialkomite, besøkte Pedalen Sykkelverksted før jul. Han berømmer tiltaket, som selv om det ikke treffer mange, gir gode resultater. Det burde vært flere slike alternative arbeidstreningstiltak, mener stortingspolitikeren. Kambe kom imidlertid ikke med lovnader om penger. Derimot mener han at selv slike små tiltak, i regi av frivillige organisasjoner og sosiale entreprenører, må delta i anbudsprosesser.
— Det er mulig det er en god løsning for større organisasjoner, men for oss som er så små, er det altfor krevende å delta i anbudsrunder, sier Monika Nerheim, prosjektleder for Pedalen Sykkelverksted.
Generalsekretær Birgitte Brekke i Frivillighet Norge mener Kambes anbudspolitikk er det samme som å si at de ikke vil ha slike små aktører.
— Anbudspolitikk favoriserer de store aktørene, men er en effektiv måte å ta livet av spesielt små, nonprofitt aktører, sier hun.
Brekke mener at det offentlige, som blant annet Nav, må våge å se bort fra regelverk i tilfeller der det er tiltak de ser gir resultater og som de egentlig ønsker å gi støtte økonomisk.
— Det er klart de kan finne en måte å gi slike tiltak tilskudd på. Det er bare å tenke utenfor boksen. Noe annet vil være fantasiløst, mener hun og legger til:
— Politikerne snakker varmt om at de vil ha unge på skole og ut i arbeidslivet, men da må de gjøre noe med det. De må ikke lage så kompliserte regelverk at det er umulig for gode tiltak å blomstre, mener hun.
FO er også dypt uenig med stortingsrepresentant Arve Kambe når det gjelder anbudsprosesser.
— Små, ideelle aktører har verken ressurser eller tid til å ta opp kampen mot store, profesjonelle, aktører i anbudsmarkedet. Tvert imot, en slik praksis kan føre til at små, ideelle aktører må gi opp sine tiltak. Dermed mister vi tiltak som kanskje treffer få, men er viktige for dem som faktisk får dem, skriver Margrethe Lied, kommunikasjonsleder i FO, i en e-post til LO-Aktuelt.
FOs prinsipielle syn er at det er et offentlig ansvar å sørge for velferdstjenester av høy kvalitet, som er differensierte, og som er tilgjengelige for alle. Tjenestene skal eies og drives av det offentlige.
— Samtidig mener vi at ideelle organisasjoner skal være et supplement til det offentlige, og at ideelle organisasjoner skal ha stabile vilkår og ikke underlegges markedsbaserte, kommersielle anbudsordninger, skriver hun.
100 000 utenfor
Ungdommer som står i fare for å falle utenfor både arbeidsliv og utdanning, utgjør over 100 000 personer, ifølge en Fafo-rapport.
Tallene er høyere enn tidligere antydet for Norges del. Ifølge rapporten var 14 prosent i aldersgruppen mellom 18 og 30 år hverken i utdanning eller i arbeid. 12 prosent var registrert som NEET tre år på rad. NEET er et internasjonalt begrep på alle unge som er utenfor utdanning og arbeid. Litt over 60 000 av de vel 100 000 NEETerne mottar en trygdeytelse. Resten, 40 000 unge mennesker, står altså i dag helt på sidelinjen av samfunnet — uten jobb, de studerer ikke og får heller ikke støtte fra Nav.
— Å være utenfor arbeid og utdanning over en lengre periode er en særlig utfordring, og kan ende med et varig utenforskap. Tallene tyder på at dersom man først har blitt NEET i ung alder, så er dette noe som vedvarer over tid, skriver Anne Hege Strand i Fafo på www.arbeidslivet.no.
