JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Bryggesjauera gir seg ikke

Fredag kveld fylte de Parkteatret i Oslo. Blant om lag tre hundre mennesker var det havnearbeidere, bryggesjauerfruer, politiske venner fra Ap, SV og Rødt og to forbundsledere i LO og andre topptillitsvalgte. For kampen fortsetter.
BRYGGESJAUER: Anders Wennevold fra Oslo bryggearbeideres forening stiller alltid opp for kolleger i vest, nord og sør. Og gir seg aldri.

BRYGGESJAUER: Anders Wennevold fra Oslo bryggearbeideres forening stiller alltid opp for kolleger i vest, nord og sør. Og gir seg aldri.

Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

- Dere ser kanskje litt tøffere ut enn dere egentlig er, men urettferdighet reagerer dere på. Og dere veit hva solidaritet i praksis er. Derfor er jeg veldig stolt av dere, sa Roger Hansen, forbundsleder i Transportarbeiderforbundet, forbundet som organiserer bryggesjauerne.

Arbeidsgiverne driver med faenskap

Hansen fant imidlertid grunn til å helle litt malurt i festbegeret denne fredagskvelden uten at jeg tror noen satte ølet i halsen av en grunn. For riktig nok driver Hansen og Transportarbeiderforbundet i disse dager og forhandler med NHO Logistikk om en såkalt omfangsbestemmelse som skal løse konflikten i Risavika, en av landets lengste arbeidskonflikter. Men dokumentet som i dag ligger på bordet er Hansen og hans crew ikke enig med motparten i. For som Hansen sier både i sin appell til de frammøtte og til frifagbevegelse etter sin appell, så er de ikke enige før de er enige om alt. Hva det dreier seg om?

- Våre medlemmer i Mosjøen og Tromsø skal tilbake i jobb. Og der har vi langt igjen. Når og om hovedkonflikten løses, skal også sympatikonflikten løses. Dette prinsippet forlater vi ikke. I Norge løser vi konflikter ved forhandlingsbordet. I Mosjøen og Tromsø driver arbeidsgiverne med faenskap. Det kan ikke vi akseptere. De streikende havnearbeiderne i nord skal tilbake i arbeid, sier Hansen, minner om at til høsten er det kommunevalg og muligheter for å gi noen og enhver en demokratisk kilevink. Hvis bare stemmeretten brukes.

Bak i salen klapper Geir Ingebrigtsen, bryggesjauerlederen i Tromsø som sammen med lederen av LO i Tromsø har tatt turen sørover. Ingebrigtsen har sympatistreiket i langt over ett år.

Viser hvordan fagbevegelsen skal fungere

Også Jonas Bals, Arbeiderpartiets politiske rådgiver, tidligere maler og kjent fra ulike posisjoner og tillitsverv i Fellesforbundet, hadde tatt turen til Parkteatret denne kvelden.

- Hvorfor vil arbeidsgiverne kvitte seg med havnearbeiderne? Jo, fordi de er solidariske, sa Bals og levnet aldri noen tvil om hvor både han sjøl og partiet hans står i denne saken. Han fikk sterk støtte av så vel Kirsti Bergstø i SV som av Anders Evenstuen fra Rødt.

- Havnearbeiderne er stolte, de står sammen. Derfor er de sterke. Vi trenger solidaritet på tvers av fagforbund og politiske partier på venstresida, sa Bergstø.

- Kampen handler alltid om folk. Har du ikke med deg dem, vinner du heller ikke. Havnearbeidernes samhold er unikt. Dere er ikke så mange, men dere står sammen. Derfor har dere makt til å tvinge gjennom rettferdige og verdige arbeidsforhold. Dere sjauere skal være stolte fordi dere viser hvordan fagbevegelsen skal fungere, sa Evenstuen.

LO i var der

Med på festen var også leder av LO i Tromsø Ronny Johansen, som i fjor sommer ble lagt i jern av politiet på havna i Tromsø og deretter ble fraktet til politiarresten.

- Dette er en arbeiderkamp. Jeg hadde aldri trodd dette skulle gå så langt som det har gjort. Nå må vi få opp engasjementet på grasrota. Vi må slutte å sitte på gjerdet og tro at motparten skal oppføre seg pent – for det gjør dem ikke. Det jeg savner mest i denne kampen er juridisk og moralsk støtte fra LO sentralt, sa Johansen.

Og Roy Pedersen, leder av LO i Oslo, fylte på, inspirert at Roger Hansens informasjon om at partene i hvert fall er i en viss dialog.

- Det viser at det nytter å kjempe, at det nytter å holde ut. Dere er ute i en kamp som er viktig for hele fagbevegelsen. Derfor må vi også jobbe for å få med flere fra større deler av fagbevegelsen, særlig flere fra offentlig sektor. Dessuten må vi stille oss spørsmål om vi også kan finne alliansepartnere utenfor fagbevegelsen, sa lederen av LO i Oslo.

HK gir penger

Til slutt grep også Trine Lise Sundnes, lederen av Handel og Kontor, ordet og kunne melde at på mandag fatter HK vedtak om å bevilge penger til havnearbeidernes streikekamp for tariffavtale. Klappsalvene steg og det klirret i glass. Mens Salongorkestret, like politisk radikale som alltid, gjorde seg klare til å pusse støvet av Woody Guthrie. Bjørn Halvorsen, bandets frontfigur, vokalist, gitarist og en solid NTL-er med ulike tillitsverv, gir seg ikke han heller.

Til stede var også Bjørn «Bromba» Steffensen, en voksen og omfangsrik kar fra Ålesund som i tillegg er leder av Norsk Havnearbeiderforening.

- På 1970-tallet var vi 4000 havnearbeidere i Norge, i dag er vi 400, sa han.

Det skal heller ikke underslås at det også falt ett og annet ukvemsord om både andre LO-forbund og den øverste ledelse i LO. Ingen av dem var i lokalet, så det skal forbigås i stillhet her – de som har fulgt denne saken skjønner hvem det dreier seg om. Det ligger vel i sakens natur at en konflikt som har vart så lenge som denne, tærer på både humør og sinn hos de mest berørte. Da faller det ofte ett og annet ord som nok hører hjemme andre steder.

Hvorfor vil arbeidsgiverne kvitte seg med havnearbeiderne? Jo, fordi de er solidariske.

Jonas Bals, politisk rådgiver i Arbeiderpartiet

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i mat- og drikkevareindustrien.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse