LINE SCHEISTRØEN

line@lomedia.no

— Drømmejobben? Jeg skal bli ingeniør og jobbe på plattform. Jeg har lyst på en jobb i oljenæringen. Jeg har søkt læreplass blant annet hos Statoil. Om nedgangstidene i bransjen skremmer meg? Det går opp og ned, som i all industri. Jeg kan selvfølgelig jobbe innenfor andre områder enn oljen. Nå er det viktigste å skaffe meg læreplass. Jeg har vært på et par intervjuer. Det har vært positivt. Lærebedriftene beklager nær sagt at de ikke kan garantere jobb etter læretiden, men jeg håper de likevel tar inn lærlinger. I første omgang er det viktigste for meg å få læreplass og fagbrev, sier Sandra Jacobsen Siglevik.

Mot strømmen

18-åringen valgte utradisjonelt da hun var ferdig med 10. klasse. I motsetning til mange venner som valgte studiespesialisering, søkte Jacobsen Siglevik seg til TIP, Teknikk og industriell produksjon på Osterøy vidaregåande skule. Skolen er i Lonevåg, en kommune noen mil utenfor Bergen i Hordaland fylke.

− Som mange andre var jeg usikker da jeg valgte, men etter et år på skolen skjønte jeg at dette var riktig. Jeg liker å jobbe med hendene, er mer glad i praksis enn i teori, og stortrives på skolen.

Hun går på videregående trinn 2 (Vg2), og har valgt spesialisering innen produksjons- og industriteknikk. I en ny verkstedhall får hun opplæring i moderne, datastyrte produksjonsmaskiner og roboter. En til to dager i uka er hun utplassert i bedrift. Hun håper det gir henne et fortrinn med tanke på læreplass.

20 prosent-målet

Arbeidsgiverne i Hordaland har gode tradisjoner for å ta inn lærlinger, ja faktisk er de blant de flinkeste i landet. Rundt 80 prosent av søkerne får læreplass. Likevel er det for få.

LO Hordaland og NHO Hordaland har fått støtte fra Hordaland fylkeskommune til å starte opp det treårige prosjektet Aksjon Lærebedrift. Målet for prosjektet er å skaffe 20 prosent flere læreplasser innen utgangen av 2016. Partene i arbeidslivet sentralt har samme målsetning for hele Norge.

Stine Fjeldstad er ansatt som prosjektleder i Hordaland. Siden januar i fjor har hun reist fylket rundt for å rekruttere lærebedrifter, søkere til yrkesfag og overbevise unge om at fagbrev er veien å gå for å få innpass i arbeidslivet.

Dropper fagbrev

Fjeldstad opplevde å komme ut fra universitetet med en tittel som «ingen» etterspurte. Hun formidler møtet med det «virkelige» arbeidslivet på en humoristisk måte når hun møter elever på skolebesøk. Fjeldstad besøker skolene for å motivere elever til å gå videre i lære og ta fagbrev. Det største problemet er nemlig ikke at for få begynner på yrkesfaglig utdanning på videregående, men at altfor få av dem kommer seg frem til et fagbrev gjennom et lærlingopphold. Mange av de som ikke fullfører, velger å få seg studiekompetanse i stedet, men flere dropper også ut av skolen.

Må være på hugget

Når Fjeldstad besøker skoler, snakker hun seg fort varm om fordelene ved å ta yrkesfag, gå i lære og om bedriftenes behov for folk med fagbrev.

− Men det er også viktig å gjøre elevene oppmerksomme på at de allerede i førsteåret bør søke praksisplasser og tenke på hvor de ønsker læreplass. Mange elever har dessverre en forventning om at fylket skal tildele dem en læreplass, men elevene må selv være aktive søkere, være litt på hugget og by på seg selv for å sikre læreplassen, sier Fjeldstad, og understreker for elevene:

− At du hele tiden taster på mobilen, er kanskje ikke det en fremtidig arbeidsgiver liker best.

Det er forskjellig hvor mye tid Fjeldstad får når hun besøker de videregående skolene. Hun er på Osterøy en hel dag, og er innom TIP-klassene, elektrofag og design og handverk. Med seg i hver klasse har hun en lærebedrift, som stiller med arbeidsgiver og en lærling. Arbeidsgiverne forteller hva de søker i en lærling, og lærlingen forteller om sine erfaringer.

Nær sikret jobb

Elektrofag-elevene får besøk av representanter for Thunestvedt, en av Hordalands største elektroentreprenører. Hvert år tar firmaet inn flere lærlinger.

− Det viktigste er at du viser interesse og engasjement, samtidig som du har lavt fravær. Yrkes- og fagutdanningen kommer etter hvert, sier Vidar Tufteland til elevene.

Han har med seg lærlingen Adrian Hanstveit Hjellvik under besøket. Sammen forteller de om arbeids-
hverdagene der lærlinger har en helt naturlig plass i bedriftens liv. Akkurat denne dagen er faktisk lærlingens siste dag som lærling. Nå venter bare fagbrevet. Hanstveit Hjellvik håper på fortsatt jobb i firmaet.

− Det er gode jobbmuligheter innenfor elektro. Det er en utfordring å få tak i fagarbeidere, så for oss er det lettere å ta inn lærlinger og dyrke dem fram selv, sier Tufteland.