ØYSTEIN BRÅTHEN

oystein.braathen@lomedia.no

Medlemmene i Songhoy Blues måtte komme seg vekk fra Nord-Mali da ekstreme islamister klarte å ta makten, innføre sharialover og forby all musikk. Og dette skjedde i et område med lange og stolte sangtradisjoner. På 1400-tallet var Songhai-riket et av de største i Afrikas historie.

I hovedstaden Bamako bestemte de fire seg for å starte band, spilte i små, lokale klubber og kom i kontakt med Nick Zinner, gitarist i New York-gruppa Yeah Yeah Yeahs. Han har vært deres produsent på debutalbumet.

Selv om Mali virker langt unna, og de unge musikerne er inspirert av eldre artister innen songhoi-folkemusikken, er de også sterkt påvirket av vestlig rock og blues, noe besetningen med gitar, bass, trommer og vokal forteller om.

Gitarist Garba Touré forteller at et av forbildene er Jimi Hendrix.

Faren, selv en anerkjent musiker, greide å overføre sin Hendrix-entusiasme til sønnen, som på egenhånd fant fram til B. B. King, John Lee Hooker og andre legender.

Resultatet er ti varierte spor, fra ørkenbluesen «Nicky», intense, gitarbaserte «Soubour», oppfordringen til å erstatte våpnene med instrumenter i «Desert Melodie» og roligere, akustiske sanger og ballader.

Songhoy Blues spiller på Øya-festivalen i Oslo i august, og blir å høre en rekke andre steder i Europa denne sommeren.