BLI KJENT: - Viktige spørsmål å stille seg er for eksempel «hvordan bruker jeg min egen innlevelsesevne, dømmekraft og kunnskap i møtet med andre mennesker?». Den kraften som ligger i gode relasjoner, er noe som vektlegges av mange betjenter jeg intervjuet, sier Terje Emil Fredwall som har skrevet doktorgradsavhandling i samfunn og etikk om fengselsbetjenters yrkesmoral.
Christopher Olssøn
Han ser deg
Terje Emil Fredwall har tatt doktorgrad på fengselsbetjenters yrkesmoral.
yngvil@lomedia.no
Da Universitetet i Agder utlyste doktorgradsstipendiat i etikk og samfunn, var ikke Terje Emil Fredwall sen om å søke. Tilfeldigheter hadde ledet ham til KRUS, der han jobbet som rådgiver.
Senere ble det tre år i Kriminalomsorgsavdelingen i Justisdepartementet. Nå er han førstebibliotekar ved Universitetet i Agder.
– Hjertet mitt ligger i fengselsforskningen. I fengselet blir etiske problemer satt på spissen, og stipendiatet ga meg mulighet til å tenke og skrive omkring en yrkeshverdag få kjenner til, sier Fredwall.
Han har lett etter de moralske idealene som preger hverdagen til fengselsbetjentene.
– Fengselsbetjentene har jo et sammensatt oppdrag: De skal holde mennesker innesperret, ivareta fangene under fengselsoppholdet og hjelpe dem frem til de blir løslatt. Men hvordan skal dette oppdraget forstås? Hva bør betjentene legge mest vekt på, og hva tenker de selv om arbeidet sitt? Det er slike spørsmål mye av avhandlingen min dreier seg om.
Hva leter de etter?
Avhandlingen bygger blant annet på dybdeintervjuer med 19 fengselsbetjenter. Alle har vært ansatt minst ett år i fengsel, og jobber i høysikkerhetsavdelinger i både små, mellomstore og store fengsler. Han intervjuet også de fem medlemmene i aspirantnemda for å finne ut hva de egentlig ser etter når de velger ut dem som skal bli fengselsbetjenter. Videre har han analysert de yrkesetiske retningslinjer for kriminalomsorgen (2005), fagstrategien for kriminalomsorgen (2004), og stortingsmelding 37 om kriminalomsorgen (2008).
Utfra verdier og holdninger som kom fram i dette materialet, konstruerte Fredwall fem moralske idealer.
Det som står på spill. I intervjuene forteller fengselsbetjentene om hvordan de opptrer i forskjellige situasjoner, og hvordan de ønsker å opptre. Om hvordan de reflekterer rundt konflikter og dilemmaer som oppstår, og hvordan de tolker sin egen rolle i dette.
– Ingen betjenter er bare én ting, men noen er preget av ett, andre av flere idealer, sier Fredwall.
Han håper fengselsansatte som leser avhandlingen (som kommer som bok på Cappelen Damm i vår) vil kjenne seg igjen, og kanskje få noen nye perspektiver også.
De fem idealer:
Fredwall har delt idealene inn i nåtid – det som skjer i fengselet her og nå – og idealer som har et framtidsperspektiv.
1. Ordensvoktende: Idealet kjennetegnes av verdier som ro og orden og forutsigbarhet. Betjentene skal først og fremst sørge for at det er ro, orden og forutsigbarhet i fengselsavdelingen – fordi det å ha en stabil og rolig avdelingshverdag er noe som er godt og verdifullt i seg selv.
2. Oppdragende: Idealet kjennetegnes av at betjentenes arbeid beskrives som en oppdragergjerning. Betjentene skal oppdra fangene slik at de kan få andre og bedre vaner – til det beste for dem selv og andre mens de er i fengselet. Betjentenes mål er å hjelpe, gjennom å påvirke og oppdra.
3. Medvandrende: Idealet kjennetegnes av verdier som omsorg og selvbestemmelse. Fangene beskrives som medmennesker som betjentene har et moralsk ansvar for – innenfor rammene av fengselsoppholdet. Betjentene skal være grensesettende hvis de må, men omsorgsfulle og hjelpsomme så ofte de kan. Det er ikke bare viktig å snakke med fangene hvis det fører til bedre rehabilitering, endrede vaner eller økt sikkerhet, men fordi det er godt og verdifullt i seg selv.
4. Transformerende: Idealet kjennetegnes først og fremst av ønsket om å forandre de fengsledes livsførsel og levekår, og at betjentene skal være de som setter i gang en slik endringsprosess. Det er betjentenes oppgave å få de innsatte til å leve lovlydig, og det kan være nødvendig å sette til side de fengsledes egne ønsker og vurderinger – siden lovlydighet fremstår som viktigere enn hensynet til fangenes selvbestemmelse.
5. Veiledende: Idealet kjennetegnes av å legge vekt på fangenes liv etter løslatelsen. Betjentene skal være samtalepartnere og tilretteleggere for fangene frem mot løslatelsen, men det understrekes at fangene selv må ønske å få hjelp og råd før betjentene kommer med sine bidrag. Det vektlegges også at det å hjelpe fangene med å få jobb og utdanning, fast bolig og kontakt med familie er noe som er godt og verdifullt i seg selv – selv om det ikke fører til fremtidig lovlydighet.
Kjenner seg igjen
Fengselsbetjent Sindre Norgaard Hansen i Kristiansand fengsel kjenner seg godt igjen i «det ordensvoktende ideal».
– I en fellesskapsavdeling med 20 mann er vi avhengige av at de fungerer med hverandre. Vi kan ikke ha bråk og tull. Det skal bare én til for å ødelegge fellesskapet.
Man merker fort endringer. Hvis det kommer stoff inn, for eksempel. Vi er nødt til å fylle opp cellene så det er ikke alltid vi kan plassere folk som vi ønsker.
Mange innsatte kjenner hverandre fra før, og noen har konflikter utenfra som vi ikke vet om. Likevel er de flinke til å skjule det her. Noen ønsker å sone i isolasjon for å unngå andre på grunn av konflikter, eller andre ting, sier han.
Vandrer med
Norgaard Hansen kjenner seg også igjen i det «medvandrende ideal»:
– Det er vår oppgave å bli kjent, og det er mulig. De fleste sitter jo en stund. Vi rekker å bli kjent til en viss grad, særlig med kontaktfangene som vi blir ekstra godt kjent med. Jeg føler at jeg har tid til det, selv om det noen ganger er vanskelig på
grunn av turnusen, sier Sindre Norgaard Hansen.
Prøver å veilede
Fengselsbetjent Chris Myhre kjenner seg igjen i det «veiledende ideal», men sier det er en veldig vanskelig oppgave.
– Vi prøver å hjelpe. Men når den samme innsatte kommer tilbake til fengselet for femte gang… «Du må prøve å holde deg borte litt lenger», sier vi da. Det skal så mye ressurser til for å få noen inn til rusbehandling, for eksempel. Så stikker de av etter en dag. Det er vanskelig å få til dette igjen. Vanskelig å få permisjon, få plass.
Vi prøver å påvirke så mye vi kan, men de må selv ønske endring. Hvis de ikke vil selv, kan ikke jeg gjøre noe, sier han.
Idealenes fellestrekk:
• De fem idealene understreker alle at betjentenes fremste oppgave er å vokte. Fangene skal være på det stedet det til enhver tid er bestemt at de skal være.
• Et annet fellestrekk er at det er selve frihetsberøvelsen som er ondet i fengselsstraffen, mens et tredje tydelig fellestrekk er at betjentene hele tiden forventes å balansere mellom for mye og for lite.
• De kan for eksempel være humørfylte, men ikke useriøse; tillitsfulle, men ikke naive; tolerante, men ikke grenseløse; vennlige, men ikke kameratslige.
I en fellesskapsavdeling med 20 mann er vi avhengige av at de fungerer med hverandre.
Sindre Norgaard Hansen, fengselsbetjent
Idealenes fellestrekk:
• De fem idealene understreker alle at betjentenes fremste oppgave er å vokte. Fangene skal være på det stedet det til enhver tid er bestemt at de skal være.
• Et annet fellestrekk er at det er selve frihetsberøvelsen som er ondet i fengselsstraffen, mens et tredje tydelig fellestrekk er at betjentene hele tiden forventes å balansere mellom for mye og for lite.
• De kan for eksempel være humørfylte, men ikke useriøse; tillitsfulle, men ikke naive; tolerante, men ikke grenseløse; vennlige, men ikke kameratslige.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin