HANNE KULLERUD NIELSEN

hanne@lomedia.no

Da frontfagoppgjøret kom i havn i 2014, var Fellesforbundet blitt enig med motparten Norsk Industri om å utrede pensjon. Både Arve Bakke i Fellesforbundet og Stein Lier-Hansen i Norsk Industri la da vekt på at det er de to organisasjonene som skal stå for utredningen, ikke moderorganisasjonene LO og NHO.

Også Handel og Kontor fikk tilsvarende avtaler med sine motparter, og alle utredningene skal ligge på bordet i løpet av 2015. Det er en forutsetning at dette ikke skal gi økte kostnader eller krav om at virksomhetene må føre «pensjonsforpliktelser i balanseregnskapet». Det handler om at ytelsesbasert pensjon er uforutsigbar for arbeidsgiver, fordi bedriften gir et løfte om at den ansatte skal få en årlig pensjon basert på en prosentsats av lønnen de siste årene før pensjoneringstidspunktet. Dette i motsetning til innskuddsbasert, der arbeidstakeren selv tar risikoen med avkastningen på pensjonsinvesteringen.

Avtalefestet AFP

LOs representantskap vedtok i fjor å kreve at tjenestepensjonene i privat sektor avtalefestes og organiseres på en mer kostnadseffektiv og samordnet måte. Også Fellesforbundet er sterkt for at AFP skal være en avtalefestet ordning. Å få det inn i tariffavtalene gir forhandlingsrett og dermed mer innflytelse over både forvaltningen og utviklingen av tjenestepensjonene.

På landsmøtet i Fellseforbundet i oktober vil pensjon bli et stort tema, og erfaringene med pensjonsreformen skal diskuteres. Et av spørsmålene er om det allerede nå vises svakheter ved reformen som forbundet må ta tak i, eller om flere erfaringer må høstes først. Det er også et spørsmål om det var riktig å gjøre AFP til en kollektiv tilleggspensjon som gir pensjon livet ut, og dessuten om medlemmer som ufrivillig ikke lenger er ansatt i tariffbundne bedrifter, også må ha rettigheter.

Den norske pensjonsmodellen

I Norge er pensjonssystemet bygd over tre trinn. I bunnen ligger alderspensjonen gjennom Folketrygden, så følger ulike tjenestepensjoner og på toppen individuelle ordninger.

Alderspensjonen består av en garantipensjon (minstepensjon) som gir alle et minimum, og en inntektspensjon som avhenger av rettigheter du har opparbeidet deg på jobben.

Denne alderspensjonen er nå blitt gjort fleksibel. Det betyr at du kan begynne å ta ut penger fra ordningen når du er mellom 62 og 75 år, om du tjener over et minstenivå. Om du ligger under, må du vente til du er 67 år.

Dersom du starter tidlig med uttak, så får du mindre utbetalt per år. Altså: Flere år med mindre utbetalt eller færre år med mer.

Obligatorisk tjenestepensjon

I privat sektor ble det lovbestemt med obligatorisk tjenestepensjon (OTP) fra 2006, for å sikre ansatte i private foretak en pensjonsordning. Fram til 2014 sto valget mellom innskuddspensjon og ytelsespensjon. Banklovkommisjonen foreslo å fjerne den ytelsesbaserte ordningen. Da ble den såkalte «tredje vei», eller ny tjenestepensjon, lansert. Den har med seg egenskaper fra både ytelsesbasert og innskuddsbasert tjenestepensjon, men fordeler den finansielle risikoen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

AFP for «sliterne»

Avtalefestet pensjon (AFP) var opprinnelig en ordning som arbeidstakerne og arbeidsgiverne ble enige om for å sørge for en verdig avslutning på arbeidslivet for «sliterne», industriarbeidere som av helsemessige årsaker hadde behov for å førtidspensjonere seg etter et tøft arbeidsliv. For å ha krav på AFP, må du ha jobbet i en bedrift med tariffavtale over en viss stillingsprosent og/eller over et visst lønnsnivå. Ordningen blir justert etter hvor lenge befolkningen er forventet å leve i gjennomsnitt, altså levealdersjustering. Tidligere var den øvre grensen 66 år, men nå har ordningen blitt mer utbredt og utbetalingene fortsetter livet ut i privat sektor.

4 av 10 ansatte i privat sektor arbeider i en bedrift med tariffavtale, mens det gjelder samtlige offentlig ansatte. Du må begynne å ta ut AFP mens du er i alderen 62 til 70 år, men da må du også ta ut alderspensjon. Jo senere du begynner å bruke av pengene, jo større blir de månedlige utbetalingene.

Etterlyser fakta om medlemmene

I debattheftet fra Fellesforbundet foran landsmøtet til høsten vises det til regnestykker fra Nav og SpareBank1. Ifølge forbundet skyldes det at de ikke har oversikt over hvor mange av forbundets medlemmer som har innskuddpensjon og hvor mange som har ytelsespensjon. De kjenner heller ikke nivået.

Tidligere klubbleder Stein Aamdal i Aker Verdal etterlyser fakta om forbundets egne medlemmer i et debattinnlegg i forrige utgave av Magasinet. Aamdal mener blant annet at pensjonskalkulatorene til Nav og SpareBank1 er villedende når det gjelder sammenligning av årskullene fra henholdsvis 1953 og 1970.

Deler av fagbevegelsen er sterkt kritisk til alleårsregelen som ble innført i stedet for besteårsregelen. Før var det de 20 beste årene som dannet grunnlaget for pensjonsberegningen. Nå skal inntektene fra alle år telle med, helt fra 13 års alder. Nestleder Anders Skattkjær sier at forbundet forholder seg til landsmøtevedtak fra 2003, som krevde at nettopp alleårsregelen skulle legges til grunn i det offentlige pensjonssystemet.