Ivrige: Eksposivsrydderne er født flere tiår etter krigen som ødela landet deres, og som fortsatt krever menneskeliv. De er unge, lidenskapelige og er med å skape et bedre fremtid for Laos. Foto: Eddie Whyte
Eddie Whyte
Laos - den glemte krigen
Fagforbundet og Norsk Folkehjelp har et solidaritetsprosjekt i Laos som støtter eksplosivryddere. Behovet er dessverre åpenbart.
Tekst: Eddie Whyte,
nestleder Fagforbundet Vestfold
Laos var ikke en av de stridende partene under Vietnam-krigen. Landet var nemlig nøytralt, men likevel ble det bombet i stykker av amerikanske krigsfly. Nesten 300 millioner klasebomber ble sluppet, og det ligger fortsatt store mengder udetonerte eksplosiver (UXO) igjen.
Klasebomber ble utviklet som krigsvåpen, men som alltid er de primære ofrene uskyldige sivile. Mer enn 98 prosent av ofrer er sivile, og 40 prosent er barn som tiltrekkes av de små, leketøylignende gjenstandene. De er laget for å eksplodere i hundrevis av knivskarpe biter som river et menneske i stykker.
En nasjonal studie anslo at 50 000 mennesker har blitt drept eller skadet i Laos siden 1964, og at 20 000 av dem har omkommet siden slutten av krigen. Førti år etter krigens slutt lider Laos fortsatt med gjennomsnittlig fire nye ofre hver uke. Den internasjonale kampanjen mot landminer og klasevåpen (ICBL-CMC) beskriver dem som «våpen for sosial katastrofe». Over to tredeler av voksne lever av landbruk, men fattige bønder må ofte velge mellom å la være å brødfø familien eller risikere skade fra UXO som ligger i bakken.
Fagforbundet og Norsk Folkehjelps solidaritetsprosjekt er viktig for Laos. De fleste av våre eksplosivsryddere er født flere tiår etter krigen som ødela landet deres, og som fortsatt krever menneskeliv. De er unge lidenskapelige og er med å skape et bedre fremtid for Laos.
De rydder jordbruksland, slik at folk i lokalsamfunnet kan dyrke land uten frykt for skade. For ikke å snakke om å bygge brønner, skoler og helsesentre og forbedre landets infrastruktur.
Men det tar tid. Alle 17 av landets provinser og rundt en firedel av alle landsbyer er fortsatt «forurenset» – det ligger udetonerte eksplosiver (UXO) i bakken eller nær overflaten. Folk som bor i disse områdene, lever med en daglig frykt for at barna skal bli drept eller skadet mens de leker.
Landsbyleder Kaew Kaewlasri (50) husker godt da de amerikanske flyangrepene kom i 1970-årene. Han forteller at de måtte rømme fra landsbyen og grave seg ned i bunkere for å beskytte seg. De gjemte seg der til angrepene var over. Da de kom opp til jordens overflate igjen, lå klasebombene strødd rundt omkring. Det var så mange at de tente bål for å bli kvitt dem.
Vi møter Kaewlasri hjemme i landsbyen Ban Na Douyai, øst i Salawan-provinsen. Han sitter sammen med to fedre som fortsatt sørger over sønnene de nylig mistet i 2013 – begge drept av de samme klasevåpnene Kaewlasri som barn måtte rømme fra, for førti år siden.
På den tiden kom trusselen fra luften. I dag ligger den under bakken. Selv om USA har trukket seg tilbake fra sør-øst Asia, tar amerikanske våpen fortsatt laotiske liv.
Historien om USAs «hemmelig krig» i Laos har nesten blitt glemt. At Laos var nøytralt under krigen mellom USA og Vietnam, hjalp lite. Mellom 1964 og 1973 slapp amerikanske styrker mer enn 2 millioner tonn bomber på det lille landet i sør-øst Asia.
Det tilsvarer mer enn det som ble brukt mot Tyskland og Japan tilsammen under den andre verdenskrigen. Landet ble teppebombet fra nord til sør. Rundt en tredel av befolkningen i Laos ble drept, skadet eller gjort hjemløse som følge av USAs hemmelig krig i Laos.
For å komme til Ban Na Dounyai har vi reist langs Ho Chi Minh-stien oppkalt etter den legendariske vietnamesisk frigjøringshelten. Området bærer forsatt preg av krigen. Broen over elva Xe Don som ble bombet i stykker av det amerikanske luftvåpenet, ligger fortsatt i ruiner.
Landsbyleder Kaew Kaewlasri er tydelig på at krigen tilhører fortiden og er glad for freden. Han er like tydelig på at amerikanerne bør rydde etter seg. Oppryddingen av klasebomber og andre eksplosiver fra krigen, går i sneglefart. Mellom en tredel og halvparten av landet er fortsatt forurenset.
Laos er den mest bombede nasjonen i verdenshistorien, er ekstremt underutviklet og kun nylig på vei ut av en politisk isolasjon fra resten av verden.
Gamle krigshandlinger begrenser i stor grad innsatsen for å heve levestandarden og motarbeide fattigdom og sult. Det har gjort store deler av et land med store naturressurser, til et land der mange områder er ubeboelige og uproduktive. De hardest rammede områdene er også de fattigste. Skoleveien er utrygg, det er farlig å dyrke jorda, noe som gjør at utviklingen stagnerer.
2012 besøkte Hillary Clinton Laos. Det var det første besøket på 50 år fra en amerikansk utenriksminister. Hun lovet økt økonomisk støtte til arbeidet for å fjerne de 40-år gamle UXOene, og til støtte for ofrene for disse bombene. Inntil da, hadde det amerikanske utenriksdepartementet bidratt med en gjerrig 2 millioner dollar per år for å avhjelpe trusselen.
Skulle det fortsette på det nivået ville det ha tatt 100 år å rense Laos for amerikanske bomber. Cirka 100 mennesker blir skadet eller drept hvert år av gamle klasebomber fra USA, og titusenvis flere liv blir påvirket av det.
I fjor kom nyhetene at USA skulle bidra med $12 millioner pr år i tiden fremover. Det er en dråpe i havet. Klaseammunisjonskonvensjonen som forbyr all produksjon, lagring, anskaffelse, eksport og bruk av klaseammunisjon ble undertegnet i Oslo i 2008.
Avtalen forplikter også landene til å bidra med støtte til ofrene og til rydding av områder der klaseammunisjon er brukt. 94 nasjoner undertegnet konvensjonen i Oslo.
Landet Hillary Clinton representerer, var ikke blant dem som undertegnet avtalen i Oslo i 2008. Det er dessverre fortsatt tilfellet i 2015. Kaew Kaewlasri har rett - amerikanerne bør rydde etter seg.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Kathrine Geard