JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fra gentlemen til krigshissere

Streikebryteri handler om moral, og NHOs moral er i endring.

Av Jens Hoel, tidligere leder i Hotell- og restaurantarbeiderforbundet

Norwegian leier inn flygere fra bemanningsselskapet OSM Aviation mens deres ansatte flygere er i streik. Streikebryteri blir det kalt, og selvsagt er det det. Nor Lines setter inn arbeidstakere i Tromsø havn til å utføre arbeid som ellers utføres av streikende losse- og lastearbeidere. Streikebryteri. NHO går ut i TV og andre medier og forsvarer streikebryteriet.

I beste fall bruker NHO sine advokater, direktører og talsmenn til å avhjelpe og dekke over medlemsbedrifters sprenging av hevdvunne grenser. I verste fall er det NHOs ledelse som tar initiativ. I alle fall er NHOs syn og praksis når det gjelder streikebryteri, i full utvikling. Og den utviklinga er ikke skapt i uorganiserte og useriøse bedrifter, men i NHO-miljøet.

I Hotell- og restaurantbransjen var det streik i 1986, -96, 2000, -02 og -04. Alltid som et resultat av arbeidsgivernes arroganse til HRAFs krav ved tariffoppgjørene. Men synet deres på streiken, og holdningene deres til de streikende og til streikebryteri forandra seg i store sprang, spesielt fra -96 til 2000. De gikk nærmest fra «gentlemen» til å bli «krigshissere».

Der de gjennom alle år hadde forfekta at de eneste som hadde «lov» til å gjøre de streikendes arbeid var eieren, eierens familiemedlemmer , direktøren og avdelingslederen innfor egen avdeling – der forsvarte de all bruk av arbeidskraft: uorganiserte, ekstrahjelp, innleie og arbeid over avdelingsgrensene.

Der de tidligere oppfordra bedriftene til å stenge og permittere uorganiserte, ble det senere drevet kampanjer for å holde åpent. En direktør sto fram i Aftenposten og bebreidet kollegaer som stengte hotell, sjøl lot han seg avbilde mens han redde gjestesenger. Uorganiserte og ekstrahjelper ble truet til å arbeide og til å ta de streikendes arbeid. De som vegra seg, fikk vite at konsekvensen var sparken. Det ble gitt tilbud om overnatting på hotell for de som syns det var ille å passere streikevaktene utafor.

Der NHO tidligere aksepterte at organiserte sjåfører ikke ville levere varer ved hotell i streik, der fulgte leverandørens ledelse med i bilen for å garantere at sjåføren leverte varene som var bestilt.

Der NHO tidligere minna sinna direktører på at man skal leve sammen etter streiken, og formante bedriftene om ikke å provosere streikevakter og heller servere dem kaffe, der stilte NHO seg senere i spissen for å filme, fotografere og registrere alt som foregikk utafor hotellet. Ofte var det NHOs egne ansatte, deriblant advokater, som sto for disse provokasjonene. NHO anmeldte i flere tilfelle HRAF for blokader.

Streikebryteri er «lov». Det er ikke noe forbud i Arbeidstvistloven eller Hovedavtalen mot det. Streikebryteri handler om moral. Vi ser at spørsmålet dukker opp like ofte som streik iverksettes, og vi ser at NHOs moral er i endring. Streikebryteri handler om folks rettsfølelse. Vi ser at NHO tar på seg å utfordre den rettsfølelsen. Kampen mot streikebryteri handler om hva slags samfunn vi vil ha.

Utviklinga er ikke skapt i uorganiserte og useriøse bedrifter, men i NHO-miljøet.

Annonse
Annonse