Av Jens Hoel, tidligere leder i Hotell- og restaurantarbeiderforbundet

Norwegian leier inn flygere fra bemanningsselskapet OSM Aviation mens deres ansatte flygere er i streik. Streikebryteri blir det kalt, og selvsagt er det det. Nor Lines setter inn arbeidstakere i Tromsø havn til å utføre arbeid som ellers utføres av streikende losse- og lastearbeidere. Streikebryteri. NHO går ut i TV og andre medier og forsvarer streikebryteriet.

I beste fall bruker NHO sine advokater, direktører og talsmenn til å avhjelpe og dekke over medlemsbedrifters sprenging av hevdvunne grenser. I verste fall er det NHOs ledelse som tar initiativ. I alle fall er NHOs syn og praksis når det gjelder streikebryteri, i full utvikling. Og den utviklinga er ikke skapt i uorganiserte og useriøse bedrifter, men i NHO-miljøet.

I Hotell- og restaurantbransjen var det streik i 1986, -96, 2000, -02 og -04. Alltid som et resultat av arbeidsgivernes arroganse til HRAFs krav ved tariffoppgjørene. Men synet deres på streiken, og holdningene deres til de streikende og til streikebryteri forandra seg i store sprang, spesielt fra -96 til 2000. De gikk nærmest fra «gentlemen» til å bli «krigshissere».

Der de gjennom alle år hadde forfekta at de eneste som hadde «lov» til å gjøre de streikendes arbeid var eieren, eierens familiemedlemmer , direktøren og avdelingslederen innfor egen avdeling – der forsvarte de all bruk av arbeidskraft: uorganiserte, ekstrahjelp, innleie og arbeid over avdelingsgrensene.

Der de tidligere oppfordra bedriftene til å stenge og permittere uorganiserte, ble det senere drevet kampanjer for å holde åpent. En direktør sto fram i Aftenposten og bebreidet kollegaer som stengte hotell, sjøl lot han seg avbilde mens han redde gjestesenger. Uorganiserte og ekstrahjelper ble truet til å arbeide og til å ta de streikendes arbeid. De som vegra seg, fikk vite at konsekvensen var sparken. Det ble gitt tilbud om overnatting på hotell for de som syns det var ille å passere streikevaktene utafor.

Der NHO tidligere aksepterte at organiserte sjåfører ikke ville levere varer ved hotell i streik, der fulgte leverandørens ledelse med i bilen for å garantere at sjåføren leverte varene som var bestilt.

Der NHO tidligere minna sinna direktører på at man skal leve sammen etter streiken, og formante bedriftene om ikke å provosere streikevakter og heller servere dem kaffe, der stilte NHO seg senere i spissen for å filme, fotografere og registrere alt som foregikk utafor hotellet. Ofte var det NHOs egne ansatte, deriblant advokater, som sto for disse provokasjonene. NHO anmeldte i flere tilfelle HRAF for blokader.

Streikebryteri er «lov». Det er ikke noe forbud i Arbeidstvistloven eller Hovedavtalen mot det. Streikebryteri handler om moral. Vi ser at spørsmålet dukker opp like ofte som streik iverksettes, og vi ser at NHOs moral er i endring. Streikebryteri handler om folks rettsfølelse. Vi ser at NHO tar på seg å utfordre den rettsfølelsen. Kampen mot streikebryteri handler om hva slags samfunn vi vil ha.