Frykter for helsa
Hver dag går palestinske arbeidere inn den grønne ståldøra for å komme på innsiden av de høye murene med piggtråd på toppen. Fabrikken på innsiden er bedre for arbeidernes lommebok enn helse.
En grønn metalldør i den grå murveggen åpnes bare to ganger i døgnet for å slippe arbeiderne inn og ut. Her står noen og venter på å komme inn.
Roy Ervin Solstad
res@lomedia.no
Belgaz-fabrikken på industriområdet Geshori ble etablert på den israelske delen av Tulkarem for 30 år siden, men ble senere flyttet over på palestinsk side. Den produserer blant annet mørtel, maling og plantevernmidler for landbruket. Ifølge palestinske myndigheter er det registrert mer enn dobbelt så mange luftveissykdommer i Tulkarem enn i Nablus, kun få mil unna. Årsaken er de israelske fabrikkene.
Bare halvparten filtreres
Tillitsvalgt for de 115 palestinske arbeiderne på Belgaz-fabrikken, Khaleel Shehab, er bekymret.
– Vi får masker som vi bruker på jobb, men de filtrerer bort bare 50 prosent av de farlige gassene, så arbeidet er helsefarlig, sier Shehab.
Fabrikkområdet er gjerdet inn som et fengsel, og portene er åpne bare på morgenen og ettermiddagen.
- Heldigvis slipper vi å stå i kø for å komme inn og ut slik man må på arbeiderovergangen i Tulkarem, men blir man syk i løpet av arbeidsdagen, kommer du deg ikke ut før klokka 15. Portene er stengt fram til da, forklarer han.
Flere streiker
Arbeiderne Transportarbeideren snakker med, mener arbeidet på fabrikken bryter dem ned både fysisk og psykisk, men gjennom streiker har de fått det litt bedre.
– Første gang i streiket var i 1997. Da hadde vi sju shekel i timen. Nå er minstelønna her på 23 shekel, og de som har best betalt har 32 shekel i timen, sier han.
På toppen av minstelønna, får arbeiderne tillegg for ansiennitet og kompetanse.
– Vi streiket i 21 dager for å få minstelønn, smiler Shehab.
Organisert
Han forteller at bedriften ikke liker at arbeiderne har organisert seg, men at de har vært nødt til å godta ham som tillitsvalgt.
– Vi tar møtene utenfor bedriften og kommer med kravene våre på innsiden. De må de akseptere, sier Khaleel Shehab.
Han mener en av de største utfordringene de har som tillitsvalgte er at de ikke vet hva de skal kreve.
– Vi vet jo ikke en gang hva som skal til for at vi skal få det bedre. Bedriften forteller oss at vi har det akkurat som arbeiderne i Israel, men det vet vi er feil, sier han.
Blir værende
Med den høye arbeidsledigheten som er i Palestina, er det heller ikke lett å få seg en annen jobb.
– Vi får kanskje bare 70 prosent av rettighetene vi har krav på, men hadde vi jobbet for palestinske bedrifter, ville vi trolig bare fått 40 prosent. Kompetansen min kan ikke brukes andre steder, så jeg blir her, til tross for både forurensning og fare for helsa, sier Fawsi Shehadesh som jobber som sveiser på fabrikken.
Vi får masker som vi bruker på jobb, men de filtrerer bort bare 50 prosent av de farlige gassene.
Khaleel Shehab, tillitsvalgt fabrikkarbeider