KRAFTCERT-MAKER: Margrete Rauum slal ta grep om kraftbransjens IKT-innsatsstyrke.
Leif Martin Kirknes
1. mai åpner KraftCERT
Slik skal sikkerhetsekspertene beskytte kraftselskapene mot digitale kjeltringer.
Leif.kirknes@lomedia.no
Det er Margrete Raaum som skal lede KraftCERT, CERT-en som skal holde styr på kraftbransjens digitale sikkerhet. CERT står for Computer Emergency Response Team, og er en innsatsgruppe for IT-kriser. Et spissmiljø med evne til håndtering av kritiske datasikkerhetshendelser. CERT kan minne litt om en digital utgave av politiets delta-styrke, men har gjerne først og fremst et ønske om å jobbe forebyggende ved å innhente og spre med relevant digital etterretning.
I Norge har vi fra før på nasjonalt nivå NorCERT, en avdeling i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) som har hatt et overblikk over nasjonens digitale ve og vel. De har utplassert varslingssensorer hos et knippe selskaper ansvarlig for kritisk infrastruktur eller andre viktigheter, som gir lyd fra seg ved mistenkelig aktivitet, men innhenter også etterretning via informasjonsutveksling med andre nasjoners nasjonale CERT-er og sikkerhetsmiljøer.
NorCERT kan kanskje litt om alt, men klarer ikke fordype seg i alle bransjer. Derfor er også bransjer i ferd med å etablere sine egne CERT-er, slik som kraftbransjen med KraftCERT.
– KraftCERT har D-dag 1. mai, sier Raaum, som akkurat nå jobber som sikkerhetsrådgiver i Statnett, men som altså er i ferd med å gli over i stillingen som leder i den nye satsningen.
Føyer seg inn i rekken
Hun har tidligere vært CERT-sjef hos Universitetet i Oslo, som fikk sin egen CERT i 2006. Universitets- og forskningssektoren etablerte for øvrig allerede i 1995 sin UninettCERT, ni år før NorCERT kom på plass og åtte år før NSM ble opprettet.
Finansnæringen kom med egen CERT i 2013. For skurker som har lyst på penger er jo det en naturlig bransje å forsøke utnytte. Enten ved å gå direkte mot banken, men det mest vanlige har kanskje heller vært minste motstands vei – å forsøke angripe bankens kunder og heller tappe deres nettbank.
«Skurker» kan i denne sammenheng for ordens skyld være økonomisk motiverte, men også politisk motiverte eller bare drive rent hærverk og rampestreker.
Helsesektorens CERT, HelsepartnerCERT, kom på plass i 2012 og samarbeider med Helsenetts HelseCSIRT som ble etablert 2011. JustisCERT er på vei. NSM vil helst ha flere, en for olje og tele for eksempel.
I KraftCERT ser Raaum for seg at de sentrale CERT-oppgavene vil bli hendelseshåndtering, respons, koordinering og analyse.
– Hvilke tjenester en CERT skal tilby, må man velge på grunnlag av verdi. I kraftsektoren er strømmen verdifull, og en av de verste tingene som kan skje er at det blir mørkt, sier hun.
Vil samarbeide bredt
Raaum ønsker å bygge opp et tillitsnettverk av selskaper som deler relevant informasjon om IT-hendelser med hverandre. Hun tror det virker mer skremmende å dele slik «personlig» info enn det faktisk er, og forteller at de i Statnett har fått masse skryt etter at de i fjor gikk ut og fortalte at de hadde vært under angrep.
Hun ser for seg et potensielt bredere samarbeid med andre selskaper og CERT-er også. Olje- og gassektoren sitter for eksempel på samme styringssystemer som kraftbransjen og løper derfor risiko med de samme sårbarhetene. Det samme gjør prosessindustrien i Kongsberg.
Raaum vil også vurdere å strekke seg ut internasjonalt med tanke på samarbeid.
– Det er alltid noen der ute som er bedre enn deg selv, mener hun.
Viktig med samarbeid
Raaum var blant foredragsholderne under NSMs årlige sikkerhetskonferanse forrige uke, som i år på nytt satte deltakerrekord i Folkets hus med over 800 deltakere. Nytt av året er at NSM-årsrapporter om fjorårets hendelser viker til fordel for rapporter som heller tegner et helhetlig risikobilde, et grep som er tatt for å sikre felles risikoforståelse.
– Vi lever i et samfunn som blir stadig mer digitalisert. Tilfeller av alvorlig datakriminalitet øker voldsomt. En skremmende trend som viser hvor viktig det er å arbeide om IKT-sikkerhet i det store og hele, sier beredskapsminister Anders Anundsen under sitt innlegg.
Vi ligger litt bakpå, det er stort sett først når dataangrepet har skjedd at vi starter å håndtere problemene, viser en ny NSM-rapport. Det kan gå på tilliten løs, mener Anundsen, som frykter det vil skape store problemer om det går så langt at borgerne helt mister tilliten.
Vil oppdatere lover
Statssekretær i Forsvarsdepartementet, Øyvind Bø, fremhever at det er flere utviklingstrekk som er på banen akkurat nå som gir grunn til bekymring. Det er flere sikkerhetspolitiske bevegelser som påvirker Norge på gang, slik som forverret forhold mellom vesten og Russland, fremveksten av Islamsk Stat og terrorangrep på Europeisk kontinent.
Han har blant annet bitt seg merke i at NSMs nye årlige rapport om risikobildet fremhever økt risiko for at kritisk infrastruktur kan bli utsatt for sabotasje, og varsler lovendringer i tiden fremover. Sikkerhetsloven er fra 1998.
– For å møte fremtidige trusler må vi se på nasjonale sikkerhetsregler som i langt større grad enn i dag tar høyde for helheten. Vi må samarbeide om å løse sikkerhetsutfordringene. Det er ikke bare NSM eller justisdepartementet som kan øke sikkerheten, sier han.
Mulig sabotasje
Om den nevnte rapporten trekker assisterende NSM-sjef Anette Tjaberg blant annet frem at angrepet mot olje- og energisektoren som ble omtalt i fjor er et av de største de har sett så langt. Men noe av det mest alvorlige som ble oppdaget i 2014 dreide seg om norsk vannforsyning, som i verste fall kunne blitt lammet av uvedkomne.
Den samme trenden om avanserte, målrettede angrep blir det rapportert om internasjonalt. Det er blant annet risiko for spionasje, og risiko for sabotasje.
– Angrep kan brukes til sabotasje. Det kan være vellykkede angrep mot kritiske IKT-systemer i kraftsektoren som kan få alvorlige konsekvenser. Statlige aktører har ressurser og kompetansen til å gjennomføre et slikt angrep, og dem med mindre ressurser kan oppnå vellykkede operasjoner ved hjelp av en insider, sier Tjaberg.
Hun nevner at stadig flere ansatte i norske bedrifter som håndterer kritisk infrastruktur får utenlandske ansatte. Ikke en trussel i seg selv, men det stiller krav til hvordan verdiene beskyttes, poengterer hun, og legger til at det i lys av dette blir mer krevende å skaffe seg oversikt over ansattes bakgrunn.
– CERT viktig tiltak
Tjaberg ser at stadig flere it-systemer slås sammen på tvers, og uroer seg for tidkrevende strømbrudd og nedetid. Nedetid trenger ikke en gang oppstå på grunn av onde hensikter, påpeker Tjaberg, og viser til databaseendringen som ga massiv nedetid for svært mange av Telenors mobilkunder.
Anundsen tror samarbeid på tvers av selskaper blir sentralt i å jobbe mot skurkene.
– Sektorvise responsmiljøer er et viktig tiltak. De styrker hver enkelt sektor, men også den samlede effekten, sier han om CERT-ifiseringen som pågår.
Øvelse gjør mester, og det er en stor sikkerhetsøvelse under planlegging, forteller Anundsen, en øvelse som skal skje på tvers av ulike miljøer og i en herlig miks av offentlig og privat virke. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er sentral i planleggingen.
– I øvelsen vil man klare å få til en skikkelig test på om det sektorvise responsmiljøet fungerer på en skikkelig måte, sier Anundsen.
I kraftsektoren er strømmen verdifull, og en av de verste tingene som kan skje er at det blir mørkt.
Margrete Raaum
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin