Tekst: Alf Inge Molde

red.loakt@lomedia.no

Foto: Tommy Ellingsen

— De siste fem årene har vært magre. Nå håper vi på fem feite, sier hovedtillitsvalgt ved Hydro Karmøy, Sten Roar Martinsen, og ser utover den 1 000 meter lange åpne plassen ved siden av de eksisterende elektrolysehallene på Karmøy.

— Det går an å leve med en tung omstilling hvis man vet at man kommer i mål en gang. Det er verre når det bare går nedover. Men vi har lov til å være optimistiske nå. Vi har det, sier han.

Fra 1 200 til 600

Klokken 09.01 fredag 13. mars 2009 var det ugjenkallelig slutt. Etter 41 år ble den aller siste elektrolysecellen med gammel Søderberg-teknologi på Karmøy stengt ned. Tilsvarende ovner i Høyanger og Årdal var skrudd av for lengst. Egentlig skulle produksjonen fortsette ut året, men finanskrisen ga dem ikke noe valg. Samtidig ble planer om å bygge en helt ny produksjonslinje, kalt K6, lagt på is. Det samme ble planene om å bygge et gjenvinningsanlegg som skulle gi arbeidsplass til 40-50 stykker. Den globale finanskrisen traff hardt. Fra å ha levert et overskudd på 18,2 milliarder i 2007, gikk Hydro på et underskudd på 3,9 milliarder kroner i 2008.

I 2012 ble pressverket lagt ned.

I løpet av kort tid sank antall aktive medlemmer i Alnor kjemiske fagforening i Industri Energi fra 1200 til 600. Martinsen legger ikke skjul på at det har vært tøffe tak.

Nå står han imidlertid overfor det som kan bli en ny opptur, både for Karmøy, Hydro og norsk industri i sin helhet. Etter mange lange måneder kom beskjeden de har ventet på. 5. februar godkjente ESA, som er EFTAs overvåkingsorgan, at Enova går inn og støtter Hydros fullskala pilotanlegg, som skal lage verdens mest energi- og klimaeffektive aluminium på Karmøy, med 1,5 milliarder kroner.

11. februar fattet Hydro investeringsbeslutningen. Inkludert støtten fra Enova vil pilotanlegget for den såkalte HAL4-e-teknologien koste 3,9 milliarder kroner. Målet er å redusere energiforbruket per kilo aluminium målt i forhold til verdensgjennomsnittet med 15 prosent. Produktet skal også ha det minste CO2-avtrykket i verden.

— Vi er stolte over å være ansatt i et konsern som tar regien i markedet på denne måten. Det gjør noe med folk, sier tillitsvalgt for merkantil faggruppe på Karmøy, Trygve Eriksen.

Nye jobber

Passende nok skal pilotanlegget bygges på den gamle Søderberg-tomta. Produksjonskapasiteten blir på 75 000 tonn i året, og piloten skaper 50-60 nye arbeidsplasser.

Norge avgjørende for Hydro.

— Norge er avgjørende for Hydro, og det vi baserer hele selskapet på, sier fabrikksjef Trond Olaf Christophersen fornøyd.

Det hadde han ikke sagt for ti år siden. Den gang så Hydro mørkt på å videreutvikle aktiviteten i Norge. Gresset så mye grønnere ut i det store utland, som i Qatar. Norske kraftpriser var altfor høye, mente selskapet. Dessuten svekket et særeuropeisk CO2-prisregime konkurransekraften.

Siden har brikkene falt på plass. Klimaet har blitt våtere, noe som har gitt mer vann i magasinene. Samtidig har mildere vintre og svekket økonomisk vekst ført til mindre strømforbruk i befolkningen generelt. Videre har Sverige og Finland økt produksjonen av kjernekraft, og elsertifikatmarkedet har satt fart i utbyggingen av fornybar energi i både Norge og Sverige.

Det er musikk i ørene til en industri hvor strømregningen utgjør en tredjedel av produksjonskostnadene.

Verdensledende cluster

Kombinert med svært lavt CO2-utslipp i kraftproduksjonen sammenlignet med andre land der kull utgjør en langt høyere andel av energimiksen og CO2-kompensasjonsordningen som kom på plass i 2012, gjør dette Norge attraktivt igjen i Hydros øyne.

— I tillegg har Norge lykkes i å skape et verdensledende cluster innen aluminium med et sterkt samarbeid mellom Hydro og forskningsmiljøene ved NTNU, Sintef, Universitetet i Oslo og IFE, sier Christophersen.

Spesielt viktig er det at man er i stand til å få testet ut forskningsresultatene i produksjonen fortløpende. Å ha sterke forskningsmiljøer tett knyttet til fullskala produksjon er en vinneroppskrift, fortsetter han.

Det er ikke bare pilotanlegget som vitner om fornyet tro på Norge. I september i fjor gjenopptok Hydro produksjonen på en delvis nedstengt produksjonslinje ved aluminiumsverket på Sunndals-øra, og i november fullførte selskapet en avtale med Rio Tinto Alcan om å overta samtlige aksjer i Sør-Norge Aluminium på Husnes. Hydro Husnes, som verket heter nå, er det femte heleide aluminiumsverket til Hydro i Norge.

Totalt har selskapet i dag 4000 ansatte i Norge, og eksporterer for 20 milliarder kroner i året.

Fabrikksjef Christophersen roser de 685 hydroansatte på Karmøy. Hele 84 prosent av operatørene har fagbrev. I tillegg har Hydro egne ingeniører som lære dem opp i et tredje år, slik at de får en bedre forståelse av hva de jobber med. De aller fleste avlegger en intern eksamen.

— Vi jobber kontinuerlig med å forbedre oss, slik at vi skal drive mer økonomisk og miljømessig effektivt i morgen enn vi gjorde i dag og i går, sier Christophersen.

Kan bli Europas største.

Blir pilotanlegget en suksess, er neste steg å bygge en ny fabrikk som sammen med piloten vil ha en kapasitet på over 300 000 tonn aluminium i året. Dagens elektrolysefabrikk produserer til sammenligning 200 000 tonn. Den avgjørelsen kan komme i 2020, og Hydro Karmøy vil i så fall bli Europas største aluminiumsverk. Men først må teknologien kvalifiseres. Samtidig må markedet være til stede. Det siste året har prisene bedret seg noe.