ØYSTEIN BRÅTHEN (tekst)

oystein.braathen@lomedia.no

Olsen er elektriker ved Mantenas verksted i Lodalen. En barndomsvenn som er sykepleier rekrutterte ham til Røde Kors for fem år siden, og som delegat for organisasjonen ble han valgt ut til åtte uker i Sierra Leone.

Ved behandlingsenheten hadde han service og ettersyn på dieselgeneratorer, lys, kjøleanlegg og andre elektriske installasjoner.

Ebola er uhyggelig smittsomt og kan ramme alle.

– Vi mistet en ansatt midt i perioden jeg var der, og måtte sette helsearbeidere i karantene. Først 28, redusert til 12 da situasjonen ble mer avklart. Dette skjedde i en periode da tallet på andre pasienter gikk kraftig ned, forteller Olsen.

Senteret ligger 15 minutters kjøring utenfor landets tredje største by, Kenema øst i landet, i provinsen der det første tilfellet i Sierra Leone ble registrert.

Ingen kroppskontakt

De frivillige kommer fra en rekke land. Lokalt ansatte gjør en viktig jobb og har store belastninger.

– Jeg beundrer dem. Mange har mistet medlemmer av sin egen familie, likevel fikk de oss til å føle oss hjemme fra første stund.

Enheten har cirka 200 ansatte og består av telt. Olsen har tidligere jobbet ni år i Øst-Afrika, seks år på en yrkesskole og tre år ved et sykehus. Han snakker swahili flytende, uten at selve språket kom til nytte disse ukene.

– Men måten å ta kontakt på er den samme, og det er viktig å bli involvert med lokalbefolkningen.

Strenge regler krevde at kollegene ikke skulle ta på hverandre.

– Derfor fant vi andre måter å hilse på, og vise omsorg. Enkelte dager kunne det butte litt imot, så samholdet var viktig.

Overrasket

Ebola er vanligere i øst, som i Kongo, Rwanda og Uganda. Der finnes beredskapsplaner, og de har unngått store epidemier slik vestafrikanske land fikk i 2014. Tradisjonelle begravelser bidro til spredningen. For å vise respekt skal familiemedlemmer vaske avdøde. Én begravelse kunne føre til 20 smittede. Mange rutiner og tradisjoner må ta slutt på grunn av sykdommen. Lokale helsearbeidere har hatt vansker med å få folk til å følge disse påbudene.

På senteret i Kenema var det cirka 50 prosent som overlevde.

– Verst var det når barn døde, forteller han.

Testen er blodprøve. Ingen virus påvist betyr at den heldige kan gå ut gjennom dusjen, «happy shower».

– Helsearbeiderne hadde større belastning enn vi teknikere, som var sjeldnere inne hos pasientene. Likevel fikk vi god kontakt med enkelte, og det var virkelig ille å miste noen. Desto større var gleden over dem som kunne ta sin «happy shower» og reise.

Overlevende fikk en pakke med noe mat, kokekar og litt penger så de unngikk bekymringer de første dagene. Alle fikk et sertifikat som fortalte at de ikke bar smitten, for friskmeldte kunne møte vansker hjemme i landsbyen.

Fortsatt trussel

Epidemien er ikke over, selv om antall syke går ned og bemanningen kan reduseres. I starten kom 500 tilfeller daglig. Da Olsen ankom var det gått ned, med en topp ved jule- og nyttårstider på 64 pasienter.

Pasientene er delt inn i tre grupper. Feber og smerter i ledd kan tyde på ebola, men malaria og lassafeber har liknende symptomer. Lassafeber er også en virussykdom, men ikke fullt så alvorlig. Den andre gruppen er de som har hatt kontakt med ebola-pasienter. De er karakterisert som «sannsynlige» tilfeller. Så er det pasienter hvor sykdommen er påvist, der cirka 50 prosent overlever.

Kritisk

Først var Olsen på tredagers opplæring i Madrid, for å lære de strenge reglene for hygiene.

– Vi har rutiner for å ta drakten på og av, for å unngå smitte akkurat i den fasen. Det gikk med mange liter klorvann hver gang.

Også begravelser må skje i tette drakter, og 34 grader i skyggen førte til maksimum fire hver dag. Det måtte installeres aircondition i likhuset.

– Svetten gjør at masken går tett så du må bruke krefter for å puste. Det kan føre til panikk, derfor er reglene strenge: Maksimum 45 minutter inne i drakta. Sammen med tiden det tar å få den av seg skal det aldri bli mer enn én time.

En oppasser fulgte med på rutinene. Alt blir brent, unntatt brillene og forkleet av tykk plast som vaskes i den sterkeste klorblandingen.

Pustehull

Dagene var krevende.

– Arbeidet var så givende at vi ikke ble slitne av alle rutinene, men det ble ingen sene kvelder likevel. Da sto vi heller tidlig opp, og startet en frokostklubb for å møtes og legge inn litt sosial kontakt. Etter hvert kom flere og flere, så dette var et behov.

En så lang periode borte fra jobben betød at ferien både i 2014 og 2015 gikk med. I tillegg til tida ute ble det tre uker lettere karantene hjemme, der han skulle sjekke temperaturen morgen og kveld, samt unngå store forsamlinger og å reise kollektivt i rushtrafikken.

– Først og fremst for å unngå forkjølelse og influensa og unngå unødvendig isolat her hjemme. Symptomene er jo de samme som ved ebola.

Erfaringene har gitt et ønske om å se Sierra Leone igjen, som turist.

– Jeg kunne tenkt meg å reise på ferie dit når det en dag erklæres ebola-fritt, og møte lokale kolleger på en hyggeligere måte, sier Otto Inge Olsen.

Les også:

Sierra Leone, der Otto Inge Olsen var i åtte uker, «stenger» til helgen. I et forsøk på å hindre mer spredning av ebolaviruset, har Sierra Leones president beordret hele landets befolkning om å holde seg hjemme i tre dager. Det skriver VG på sine nettsider: «Stenger» Sierra Leone i tre dager for å stanse ebola