Merete Holtan

merete.holtan@lomedia.no

I dag jobber 46.000 ansatte innenfor varehandelen på søndager, som ansatte på bensinstasjoner og i gartnerier, brustadbuer og turistbutikker. Åpner regjeringen for søndagshandel, vil rundt 200.000 til måtte belage seg på å bryte helligdagsfreden, altså fem ganger så mange som i dag. Dette kommer fram i en fersk rapport fra Fafo.

Rapporten viser også at søndagsåpne butikker vil få konsekvenser for arbeidsgrupper utenfor varehandelen. I kjølvannet kommer frisører, kaféansatte, ferskvareansatte, renholdere og vektere, til sammen drøyt 45.000 arbeidstakere.

Rundt 4.000 av dem er vektere.

– Jeg er ikke positiv til forslaget, sier Nokas-vekter Anders Larsen.

– Mer trafikk

Som operativ leder på et kjøpesenter i Oslo jobber Larsen i dag ikke på søndager, og han synes det er unødvendig å åpne for handel på ukas siste dag.

– «Yes, nå kan jeg handle på søndag», tenker mange, men de er kanskje ikke klar over konsekvensene. Søndagsåpent kan bety en ekstra arbeidsdag for oss vektere, og vi er ikke alene. Blant annet må vareleverandører ut på veiene. Da får vi nok en dag med trafikk, og det er ikke spesielt bra for miljøet, sier vekteren.

Bislett-effekten

Regjeringens forslag tvinger ingen til å holde søndagsåpent. Men Fafo-rapporten trekker fram den såkalte Bislett-effekten, det vil si at man tvinges til å reise seg dersom den foran står.

I praksis vil landets kjøpesentre velge å holde åpent, og lavpriskjeder som Rimi og Kiwi vil komme etter. De vil ikke gi fra seg markedsandeler til Meny-butikken inne på kjøpesenteret.

Bak der igjen står elektrobutikker og møbelbutikker, som ofte ligger i umiddelbar nærhet til sentrene.

– De vil alle reise seg, konkluderer Fafo-forsker Bård Jordfald.

Ingen tro på «Venstre-brems»

Hva så med de enkelte kommuner rundt om i landet? De spurte i Fafo-undersøkelsen tror at det ikke bare i byene vil bli et press for å holde åpent på søndager. Venstre foreslår å la det være opptil kommunene selv å bestemme åpningstider, men heller ikke lokalt selvstyre vil gå fri for Bislett-effekten.

Dersom matbutikken holder åpen på ett sted, vil konkurrenten i nabokommunen komme etter, slår Fafo-rapporten fast.

Ikke lønnsomt

Forskerne har sett på erfaringene i Danmark etter at det ble tillatt å holde søndagsåpne butikker der høsten 2012. Arbeidskraftundersøkelser viser at det verken er vekst i sysselsetting eller i omsetning i nabolandet.

– Blir det flere nye jobber? Nei, men flere må jobbe helg. Selger man noe mer? Nei, men kundene handler mer på søndager. Får de ansatte høyere stillingsprosent? Nei, de får enda mer deltid, sier Bård Jordfald.

Han trekker også fram et eksempel fra Sverige og IKEA.

– En søndagsåpent IKEA i Sverige har totalt sett færre timer åpent enn IKEA på Furuset per uke, siden IKEA Furuset stenger sent på kvelden på hverdager.

– Feil medisin

I Danmark ser man at omsetningen har økt i helgene, men at mange butikker har bukket under. Ingvill Størksen i arbeidsgiverorganisasjonen Virke frykter samme tendens her til lands.

– Noen vil sikkert tjene på en full liberalisering av åpningstidene, men de aller fleste dagligvarebutikker vil tape. Å åpne opp alt for å rette på det som oppleves som en urettferdighet, er feil medisin. Det vil ikke være et fritt valg å holde åpent, og lokalsamfunnene vil bli taperne. Mange butikkeiere som kanskje driver sammen med familien sin, vil ikke klare å holde tritt, sier hun.

Vil beholde familiedagen

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse jobber allerede rundt 250.000 ansatte regelmessig på søndager. Dette er stort sett ansatte i helsesektoren og transportsektoren.

Blir det frislipp for søndagsåpne butikker, vil dette bety mer enn en dobling av antall ansatte i Norge som må anse søndag som en vanlig arbeidsdag.

Nokas-vekter Anders Larsen er blant dem. Han vil helst bruke hviledagen til være sammen med kone og barn, og gjøre andre ting enn til hverdags.

– Én dag i uka kan vi vel klare oss uten handel, sier han.