TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

Midt på 80-tallet ulmet det blant elektrikerne i Nordsjøen. Offshore-elektrikerne mente at forbundet, som den gang het Norsk Elektriker og Kraftstasjonsforbund (NEKF), behandlet dem stemoderlig, de følte seg som annenrangs medlemmer. Forbundet gjorde ikke nok for reisefolket. Mange oppfordret kollegaene sine til å melde seg ut av NEKF. Da tok Henry Tverrberg og Jan Olav Andersen grep. De mente utmelding var feil strategi. Isteden organiserte de en underskriftsliste blant elektrikerne i Nordsjøen med krav til forbundet. Dette ble en vekker for folket på Youngstorget.

– Vi lyktes i å få oppmerksomhet, og forbundet lyttet til oss. Det ble avholdt egne oljekonferanser og utarbeidet politikk spesielt for oss, sier Andersen.

– Det var bra at grasrota engasjerte seg og bra at vi fikk stoppet masseutmeldingene.

På gølvet

Nå er det Andersen selv som må være sikker på at han får med seg det som skjer på gølvet.

Jan Olav Andersen er fra Vik i Sogn. Han har jobbet i Nordsjøen og er elektriker. Nå har han overtatt som forbundsleder. Når LO-Aktuelt treffer ham, er det er bare en knapp uke siden Jan Olav Andersen sto på stolen i storsalen i Folkets hus og takket for valget. Men selv om han er nyinnflyttet i hjørnekontoret i Folkets hus, er han ingen nybegynner i El & IT Forbundet.

Da forbundssekretæren i NEKF med ansvar for oljesektoren gikk av i oktober 1993, ble Andersen ansatt som forbundssekretær. Han hadde da både vært klubbleder i bedriften Aker elektro i Bergen og koordinerende LO-tillitsvalgt under utbyggingen av Oseberg-feltet.

Ingen bygdeliste

Siden 1993 har han hatt jobb på forbundskontoret. Siden 1987 har han vært SVer. Før kommunevalget i 1987 var det flere raddiser i Vik som ville starte en bygdeliste. Det var Andersen imot.

– Kan vi ikke heller starte et SV-lag, foreslo han. Som sagt så gjort, og snart var Andersen lokallagsleder. Han hadde vært i kontakt med partipolitikken før det. Det året da Norge sa nei til EF første gangen, i 1972, gikk Andersen på gymnaset i Sogndal. Sogndal var kjent som landets rødeste gymnas, og Andersen ble medlem av SUF (m-l), seinere Rød Ungdom.

Men det er i SV han har funnet sitt politiske hjem.

SV er imot EØS-avtalen, og det er også en av Andersens viktigste politiske kampsaker. Han var styreleder for aksjonen Alternativer til EØS, som utarbeidet rapporten «Alternativer til dagens EØS-avtale», en motvekt til regjeringens Europa-utredning. Andersen har vært en av fagbevegelsens mest markante motstandere av avtalen som andre deler av fagbevegelsen mener er den gylne veien til det EU-markedet.

Feil samfunnsutvikling

– Hvorfor er du imot EØS-avtalen?

– EU er i all hovedsak et prosjekt som driver samfunnsutviklingen i helt feil retning, et prosjekt som mer og mer traktatfester nyliberalisme, og som bare har som formål å utvide markedet på bekostning av politikken. Min EØS-motstand er basert på en analyse av EU. Gjennom EØS-avtalen har vi forpliktet oss til å ta inn uten forbehold enhver politikk som har betydning for EUs marked. EU driver utviklingen i feil retning. EØS-avtalen er en importkanal av høyrepolitikk, slår han fast.

Da EL & IT-landsmøtet behandlet EØS-spørsmålet, var det to forslag. Andersen støttet forslaget fra forbundsstyret som tok utgangspunkt i LO-kongressens vedtak, men som pekte ut av EØS hvis ikke ILO-konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning blir gitt forrang foran EU-regler.

Vedtaket fjernet «hvis» og slo fast at EU-regler gis forrang. «EØS-avtalen må derfor erstattes med en handelsavtale», vedtok landsmøtet.

– Du stemte ikke for forslaget som fikk flertall.

– Nei, men jeg er enig i vedtaket. Forbundsstyrets forslag var egnet til å skape et større press for å få LO til å forholde seg aktivt til kongressens vedtak, sier forbundslederen.

Handelsavtale

– I vedtaket sies det at Norge bør få en handelsavtale med EU, er det realistisk?

– Vi har allerede en handelsavtale med EU, den vi hadde før 1972, og den vil i det minste gi tollfri adgang til EU for industrivarer. Men det er nok en del som må reforhandles. På den andre siden er mye av verdenshandelen regulert gjennom andre avtaler. For eksempel har vi ikke noen handelsavtale med USA.

Etter at EL & IT Forbundet vedtok ut av EØS har FO-kongressen gjort det samme. I fjor vedtok Transportarbeiderforbundet også dette kravet.

– Kommer det nå en bølge av «Nei til EØS»-vedtak i LO-forbundene?

– Det vet jeg ikke, men det blir spennende å se hva som skjer på Fellesforbundets landsmøte til høsten. Dette kan legge mer press på LO slik at de tar sitt kongressvedtak mer på alvor.

Ikke bare ett problem

– På EL & IT landsmøtet sa Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre, at det største problemet for norsk arbeidsliv er Robert Eriksson, ikke EØS. Hva mener du om det?

– Hvis det var så enkelt at norsk arbeidsliv bare hadde ett problem, ville jeg på kort sikt kanskje vært enig med ham. Men norsk arbeidsliv har mer enn ett problem, og det er høyrepolitikk enten den kommer fra EU eller regjeringa. Men jeg støtter Støres engasjement for å få bytta ut denne regjeringa.

Det er ikke lett å slippe inn i LOs sekretariat uten å være medlem i Arbeiderpartiet. Andersen og Hans Ole Rian fra Musikernes Fellesorganisasjon er de eneste SVerne i forsamlingen. Andersen tror ikke det kommer til å bli noe problem. Han understreker at han ikke er valgt til forbundsleder hverken på grunn av eller på tross av at han er SVer.

– Jeg er valgt fordi landsmøtet mente jeg er best egnet til å lede forbundet, sier han.

– Er LO for smalt politisk?

– LO bør være forankret på venstresiden i norsk politikk, men LOs medlemmer sprer seg over hele det politiske spekteret, og en skulle ønske seg at det viste seg også i personvalg.

Andersen har selv forsøkt å bli valgt til LOs ledelse. Ved LO-kongressen i 2005 stilte han opp som nestlederkandidat, men nådde ikke opp i valgkomiteen.

14-28-rotasjon

– Du har vært i forbundet i over 20 år til nå. Hva er det beste du har vært med på å oppnå?

– Det må være at vi fikk til 14 -28 rotasjonen i Nordsjøen i 2012, og en avtale med NHO om IKT-bransjen.

– Hva er det verste?

– Det må være resultatet i Atea-konflikten.

IKT-bransjen

Da dataselskapet Atea kjøpte opp Umoe IKT, reiste EL & IT Forbundet krav om tariffavtale i Atea. Bedriften avviste kravet, og det endte med streik, etter hvert utvidet forbundet streiken til å være en sympatistreik i kraftsektoren. Da svarte regjeringen med rikslønnsnemnd. Nemda avviste at det skulle være tariffavtale i Atea.

– Da Umoe ble kjøpt opp, var det viktig for oss å berge medlemmenes vilkår slik at de ikke mistet AFP-ordningen. Det som var problemet, var at vi mistet mange medlemmer. Fra vi satte fram krav om tariffavtale til vi begynte å streike mistet vi omtrent halvparten av medlemmene, forteller Andersen.

Andersen mener at landsmøtet har vist at EL & IT Forbundet er et sterkt forbund med mange flinke tillitsvalgte. Men det er et problem å organisere IKT-bransjen.

EL & IT Forbundet arbeider nå med å dokumentere sosial dumping innen teleentreprenørbransjen.

– Her trengs det organisering, slår han fast.