LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

They took the credit for your second symphony

Rewritten by machine and new technology

And now I understand the problems you can see

Oh-a oh, you were the first one

Oh-a oh, you were the last one

Video killed the radio star

Video killed the radio star

In my mind and in my car

We can't rewind we've gone to far

- Buggles - Video Killed The Radio Star

Gammeldags og fremtidsrettet diskusjon

– For få år siden satt det ansatte i bompengeringen og tok imot penger. Det tror jeg dem som vokser opp i dag vil le om de hører. Forhåpentlig har disse betjentene fått noe annet å gjøre, sier Michael Jacobs, administrerende direktør i Microsoft Norge.

– En annen ting er på Gardermoen.Der er det mer effektivt å gå til en automat enn en skranke når du skal sjekke inn. Forhåpentlig klarer flyselskapet å bruke de ressursene bedre.

Jacobs var i Agendamorgens panel i dag tidlig, der fremtidens arbeidsmarked ble drøftet med utgangspunkt i digitalisering og automatisering.

Men før Jacobs kom til orde, holdt seniorrådgiver Anders Ekeland i Statistisk sentralbyrå (SSB), som også har bakgrunn som innovasjonsforsker med spesialfelt IKT, et lite introduksjonsforedrag. Han advarer mot å komme med altfor bastante spådommer. Han påpeker at debatten om fremtiden slettes ikke er gammeldags og aldri ser ut til å gå av moten.

– Vi har pratet om papirløse kontor siden 80-tallet, men det har fortsatt ikke blitt en realitet, sier han, og maner til skepsis og kritisk sans rundt hva som blir ytret om fremtiden, da det gjerne er mange forhold som vil spille inn.

Tror ikke fotomodellen dør

Den svenske Stiftelsen för Strategisk Forskning slapp i fjor høst en rapport som handlet om at «halvparten av dagens jobber kan bli erstattet innen 20 år». Her tror Ekeland instituttet går for hardt ut i noen av sine spådommer, blant annet når den legger ned påstand om at datamaskiner kommer til å stikke av med 80 prosent av arbeidet fra regnskapsførere.

– Det er jeg skeptisk til. Det er ikke terskelen ved å bruke datamaskiner som gjør at man setter bort regnskapet til en regnskapsfører, det er de vanskelige skattereglene.

Han er også skeptisk til at 96,6 prosent av bibliotekassistentene som skal rådgi publikum om hvilke bøker de bør låne, vil forsvinne. Han tror heller ikke at 98 prosent av de tradisjonelle fotomodelljobbene vil dø ut innen 20 år.

– At fotomodeller vil forsvinne? Nei, det må være et ytelsessprang. Man får neppe så mye ut av en animert fotomodell, og går dessuten glipp av sexskandaler og skilsmisser. Vi må være litt kritiske her, sier seniorrådgiveren.

– Det er heller ikke realistisk å automatisere undervisning for barn, tvert imot burde det være færre elever per lærer.

Investere andre steder, jobbe mindre

Han minner dessuten om at arbeidslivet er polarisert. Det trekker opp på svenskenes statistikk at både de og USA har bilindustri som er en type samlebåndproduksjon som kan automatiseres, og som ikke er direkte overførbar til Norge.

Samtidig tror han ikke Norge kan legga beina i kors, lene armene bak hodet og leve livet som det har vært de siste åra, selv om rasjonaliseringen samtidig vil frigjøre penger som kan brukes andre steder.

– Vi kan nok gå inn i en fase der konsum vil gå ut over oljerikdommen Norge en gang hadde, men da kan vi konsumere andre ting, slik som omsorg og utdanning, kanskje vil vi også jobbe færre timer og ha mer ferie. Men her må det politiske grep til, sier Ekeland.

Seniorrådgiveren er klar på at vi som samfunn ønsker automatisering. Det gjør i mange tilfeller livene våre enklere, som på Gardermoen og gjennom bompengeringen for eksempel. Han minner samtidig om at det eksisterer et skille mellom IKT-automatisering og mekanisk automatisering der de trivielle oppgavene forsvinner.

Ekeland mener Norge har gjort det bra som samfunn innen digitalising, men ikke så bra som vi kunne ha gjort det. Problemet har vært ansatte i statlige departementer som har holdt en viss avstand til IKT og latt seg skremme når de har blitt forsøkt forklart forskjellen på bredbåndsteknologier som ADSL, WDSL og FTTH.

– Offentlig sektor har et kunnskapsgap som er viktig å fylle for å lage nyttige teknologier til folk. Dem som tar beslutninger har ikke kunnskap nok.

– Altinn tok veldig lang tid å få på plass, her må det offentlige se i seg selv. Vi har et eget datatilsyn, men ingen offentlig instans som passer på at dataene som finnes faktisk blir brukt. Tendensen er at vi bygger opp barrierer. Det må vi passe på å ikke gjøre.

Langt fremme

Trond Giske fra Ap var til stede på Agendamorgen i favør av å være en slags sveitsisk lommekniv; han sitter i utdanningskomiteen, er tidligere næringsminister og ble også panelets representant for fagbevegelsen.

Som eks-næringsminister erkjenner Giske at det offentlige har forbedringspotensial, ikke minst som katalysator for valg av ny teknologi og dermed styrking av fremtidens potensielle storbedrifter.

– Om potten Norge kjøper inn varer og tjenester for ble brukt til å også kjøpe nye løsninger som ikke er hyllevare, kunne også offentlig sektor spilt en rolle. Hovedproblemet er at saksbehandlere nedover i systemer er redd for å gjøre feil, og da faller valget lett på standardløsninger.

Giske mener likevel Norge og innbyggerne ligger langt fremme på teknologi med bestilling av reiser på nett, Altinn og levering av selvangivelser via tekstmelding.

– Se til USA, der bruker de fortsatt sjekkhefte, sier Giske, som samtidig legger til at produktivitetsdiskusjonen ikke bare handler om å finne opp nye ting men om å bruke det som finnes.

Som eksempel på gunstig automatisering trekker han frem Televerket, der det i sin tid jobbet 7000 med å koble sammen telefonsamtaler. Skulle det fortsatt vært slik ville halve Norge jobbet med å koble samtaler og halve Norge stått i telefonkø, påpeker Giske, som legger til viktigheten av å «hjelpe folk over».

– Det var bra for Norge at vi fikk teleautomatisering, men ikke så bra for dem som jobbet med å koble sammen samtaler.

Fra kassa på Ica til eldreomsorg

Han tror ikke nødvendigvis automatisering fører til massiv arbeidsledighet, og henviser for eksempel til eldrebølgen. Vi er flere og vi lever lenger, derfor blir vi mange gamlinger etterhvert.

– Disse skal ha stell og omsorg. Mye av dette kan sikkert automatiseres med ting som fallsensor og alarm i hjemmet, men den menneskelige omsorgsdimensjonen vil nok aldri bli robotisert.

Når de som sitter ved et kassaapparat og blipper inn varer blir erstattet av selvbetjeningsløsninger, vet Giske hvor de kan få seg ny jobb: de trengs i eldreomsorgen.

Men noe av det må nok også tas ut i økt fritid, innser Giske.

Han mener dessuten det finnes et skille mellom produktivitet og lønnsomhet.

– Når vi spør om hva vi skal leve av i fremtiden, må vi se at de to ikke nødvendigvis er det samme. Den næringen som har hatt størst produktivitetsvekst er landbruket, mens næringen med minst produktivitetsvekst – faktisk litt nedgang –, er oljebransjen, sier Giske.

Vibeke Hammer Madsen fra Virke var i panelet, der hun fremhevet at varehandelen ikke har vært skjermet fra utviklingen og har vært tvunget til å ta i bruk nye innovasjoner, ny teknologi og smartere arbeidsprosesser for å holde tritt med konkurransen. Nå brukes det teknologi der det kan og mennesker i tillegg.

– Det vi ser er at folk etterspør opplevelser. Der ligger det også mange muligheter. Ja, det kan forsvinne en del jobber, men hvis vi er smarte kan vi bruke dem på en annen måte. Det å betale i kassen vil forsvinne, men der må vi ikke tro at Norge ligger så langt foran alle andre. Varehandler i verden kommer raskt etter oss i å ta i bruk nye måter å jobbe på, sier hun.

Apper, tjenester, industri

Innovasjon som gjøres nå for tiden handler ikke om nye vinopptrekkere, men eksempelvis nye standarder for hvordan man kan navigere i en by og finne den beste pizzabutikken, påpeker SSBs Ekeland, som mener det offentlige må være oppdatert, følge med og bidra på dette området.

– Det frie markedet vil ikke klare dette selv. Det offentlige må ha kontakt med nerdene, åpne kildekode-miljøene og selskaper som Microsoft.

Madsen tror på sin side ikke på at appen er den nye oljen.

– Jeg tror ikke Norge i fremtiden kan overleve på å lage nye apper. Vi må ha noe mer en apper for å skape produksjon. Norge skal leve av produksjon, men salg av tjenester er også en form for produksjon og Norge kan bli langt mer bevisst på at tjenesteutvikling kan være en attraktiv eksportvare for Norge fremover.

Anne Marit Panengstuen, konsernsjef i Siemens, som også var i panelet, har på sin side fortsatt stor tro på norsk industri.

– På grunn av kostnadsnivået i Norge er industrien helt avhengig av å være i front, og de som er igjen i Norge er blant de smarteste i verden. Konkurranseutsatt industri er helt i front.

Samtidig ser hun at norsk industri fremover må produseres mer effektivt enn de andre og tenke mer teknologi. Hun tror virtuell og mekanisk automatisering vil smelte sammen.

Utdanning også på agendaen

Utdanning var også et tema på det timelange morgenseminaret. Jacobs fra Microsoft mener det er mye å gå på i hvordan skolen tar i bruk teknologi.

– Finnes det kurs i automatisering i norske skoler, eller bør det på agendaen? Hvordan møter vi en verden som blir mer automatisert?

Giske tar på seg utdanningskomitéhatten og forsetter på Jacobs innlegg. Blant annet stiller han spørsmål ved om dagens papirbaserte mattekalkuleringer er noe ungdommen kommer til å trenge i sitt fremtidige arbeidsliv.

– Hva trengs? Trengs de tingene vi har lært de siste to hundre år, eller trengs mer satsning på kreativitet, entreprenørskap, sosiale evner og flerkulturell kompetanse?, spør Giske.

Madsen tenker også på dette. Hun har nylig pratet med en elev som hadde oppfattet at næringslivet etterspør stort forståelse for kreativitet, det å ta en idé ut i handling. Samtidig påpekte eleven at det nå gis karakter i de kreative fagene, slik som drama. Og da tenkte eleven «hva er det skolen mener er riktig løsning?», hvorpå den «riktige» løsningen ble valgt fremfor en mer kreativ variant.

Det er en rapport på vei som drøfter denne tematikken. Den er ventet ferdig i juni. Giske ser frem mot en kjempediskusjon om hva skolen skal levere.

– Skolen handler mye om å unngå å gjøre feil, men samtidig er det viktig for kreativiteten å tørre gjøre feil. Morgendagens elever skal finne opp teknologier som ikke finnes og løse problemer som ikke har oppstått, sier Giske.