ANNE SIRI RENÅ

anne.siri.rena@lomedia.no

Med lupe leter hun etter ulikheter som kan lukes vekk.

I fjor tjente kvinner 92,9 prosent av menns årslønn i staten, tilsvarende en gjennomsnittslønn på 508.000 kroner for kvinner og 547.000 kroner for menn. Et lite framskritt fra 2013, da prosentandelen var 92,5.

Tilbake i 2005 tjente kvinner 89,9 prosent av det menn gjorde i staten, viser tall fra Teknisk beregningsutvalg for lønnsoppgjørene (TBU).

– I staten går det bedre enn i de fleste andre store forhandlingsområdene, sier Tone Rønoldtangen, idet hun gjenoppfrisker tallene fra den nevnte TBU-rapporten.

– Men vi benytter enhver anledning og tar imot alle gode tips for å få opp prosenten ytterligere, fortsetter hun.

20. april presenterer LO Stat sine egne tall fra fjorårets lønnsoppgjør.

Menn jobber turnus

Tallene i første avsnitt inkluderer ubekvemstillegg, noe som påvirker menns lønn i positiv retning.

I staten er det nemlig flest menn som jobber turnus – blant annet i fengsel, forsvar, politi og tollvesen. Dette i motsetning til de kvinnedominerte turnusbaserte yrkene for eksempel i kommunal sektor.

Fortsatt for sakte

Media løfter innimellom fram såkalte likelønnssaker. Så å si alltid påpeker en kilde at utjevningen går altfor sakte, om utviklingen ikke går i helt feil retning.

Skritt for skritt går det riktig vei i staten, men Tone Rønoldtangen innrømmer at det heller ikke her går så raskt som ønsket.

– Så, hva er rett kur for utjevning?

– Kvinner må blant annet oppfordres til å gå inn i mannsdominerte yrker, vi trenger både befal og fengselsbetjenter. Uten at jeg egentlig vil påvirke folk til å jobbe ubekvemt, så er dette en måte å endre tallene på, sier Rønoldtangen.

Tallene preges også av at det fortsatt er flest menn på toppen. Men noe er visst i ferd med å skje her. Mer om det litt senere.

Leter som en detektiv

At størstedelen av lønnspotten fordeles sentralt, er noe som bidrar til mindre forskjeller i statlig sektor, ifølge Rønoldtangen. Menn er i mange tilfeller flinkere til å bruke systemer der de kan kreve, mener hun. I tillegg har det vært sterke kvinneføringer på det som settes av til lokale forhandlinger i staten.

– Vi forhandler om brutto regulativlønn uten tillegg. År for år har vi forhandlet den opp. Til slutt vil det ikke være lønna, men nevnte strukturelle årsaker som skaper forskjeller mellom kjønn, sier hun.

I staten skal det ikke være lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i samme stilling, med samme lønnsramme og stillingskode. Selv leter hun med lupe for å se om grupper og stillingskoder kan justeres. Om for eksempel kvinnedominerte grupper kan flyttes innunder andre rammer, for å luke vekk "verdsettingsdiskrimineringen".

– Dette er ikke lett å definere, men jeg skal stå først blant dem som vil rette det opp, sier Rønoldtangen.

Unge kvinner kommer

LO Stat-lederen er ikke fornøyd før hundre-prosenten er nådd.

– Når er vi der, når slipper vi å lese disse vanskelige og nedslående tabellene som viser forskjeller?

– Jeg tror ikke jeg får oppleve det, for å si det sånn. Men det er noe på gang blant yngre kvinner, som vokser opp med ideen om at de er like mye verdt som gutta, sier Rønoldtangen.

Hun er sikker på at mange unge kvinner etter hvert når lederstillinger i offentlig sektor.

– Ja, hvis staten fortsetter å være samme type arbeidsgiver som i dag, som legger til rette for kombinasjonen karriere og omsorg. Da blir det ikke så tungt for kvinnene å nå toppen, sier Rønoldtangen.

– At det går – sakte – framover, er det noe du tar del i æren for?

– Ja!