MAY BERG

may.berg@lomedia.no

Opptil 4000 NRK-ansatte, samt pensjonister og uføre, blir omfattet av den nye pensjonsordningen. Derav 800 NTL-medlemmer.

Foruten NTL, har Journalistlaget i NRK og NRKs Tverrfaglige forening representert de ansatte i forhandlingene med NRK-ledelsen.

– Bakgrunnen for å endre pensjonsordningen har vært NRKs behov for en mer forutsigbar økonomi og regnskapsmessige utfordringer knyttet til den gamle ytelsesbaserte ordningen. Målet har vært å få en best mulig ordning for både dagens ansatte og framtidige ansatte. Det har vært tøffe og kompliserte forhandlinger, men nå har vi landet, sier Ingvild Fjereide, leder i NTL NRK.

Den nye pensjonsavtalen er likevel ikke landet før de NTL-organiserte i NRK har sagt sitt i uravstemningen.

NTL er den eneste av de tre fagforeningene som avholder uravstemning, og den skal gjennomføres i løpet av neste uke.

Ifølge avtalen skal dagens ytelsespensjon avvikles, og alle som omfatter av den vil få utstedt en fripolise, det vil si en egen pensjonsforsikring på pensjonen som allerede er opptjent.

Sykmeldte og delvis uføre er unntatt og blir igjen i dagens ordning.

Les også: Pensjonsbok i rett tid

Mange diskuterer pensjon

De "gammeldagse" ytelsesordningene betyr mindre forutsigbarhet for arbeidsgiver enn en innskuddsordning.

Innskuddspensjonen kritiseres derimot for å flytte risikoen over på arbeidstakerne, fordi størrelsen på pensjonen avhenger av hvordan aksjemarkedet har gått og størrelsen på arbeidsgivers innbetaling til pensjonsfondet.

Les også: – Pensjon er utsatt lønn

Mange statlige virksomheter, blant annet i kultursektoren og i forskningssektoren, diskuterer pensjonsordninger om dagen. Det er et økende press fra arbeidsgivere om å forlate ytelsesordningene. De regnes som uforholdsmessig kostbare, blant annet på grunn av lovendringer de senere årene som pålegger bedriftene store økonomiske avsetninger.

Såkalte hybridordninger er også med i diskusjonen. De er en mellomting mellom innskudd og ytelse og gir mindre risko for de ansatte.

Mange virksomheter som har gått fra ytelsesbasert til innskuddsbasert pensjonsordning har gjort det via en gradvis overgang, ved å lukke den ytelsesbaserte ordningen for nye ansatte, og la den "dø ut" med de eldre ansatte.

Diskutert lukket ordning

Begge disse løsningene har vært tema i forhandlingene i NRK, uten at de førte fram, forteller Fjereide.

Fjereide påpeker at de til gjengjeld har fått gjennomslag for en løpende regulering av pensjonene, slik at ikke fripolisene blir stående uten avkastning de første årene.

– Vi har en avtaler som sier at ingen skal komme beregningsmessig dårligere ut enn de ville gjort i den gamle ordningen. Ganske mange vil få en lønnskompensasjon, sier Fjereide.

– Synes du det er beklagelig å gi avkall på ytelsesbasert pensjon?

– Ja, det er beklagelig. Samtidig har det skjedd ting som har gjort at ytelsesbasert pensjon ikke lenger er så god som før. Det finnes ikke lenger en garanti om 66 prosent pensjon av sluttlønn, og pensjonen blir dårligere jo yngre du er på grunn av levealdersjusteringene.

– Har dere rådført dere med NTL i prosessen?

– Ja, det har vi gjort, og jeg skal ikke legge skjul på at NTL gjerne ville hatt oss over på en hybrid-ordning, men det ble ikke slik, sier Fjereide, som mener at det har vært medvirkende at hybrid-ordningene fortsatt ikke er ferdig utviklet.

NTL vil heller ha hybridordning

NTL er ikke overvettes begeistret for utfallet av pensjonsforhandlingene, men respekterer at partene har kommet fram til en ordning de mener er god.

– NTL synes at innskuddsordninger gir for stor risiko for den enkelte. Vi vil normalt anbefale ordninger med større spredning av risiko, sier Fredrik Oftebro, andre nestleder i NTL.

Han ville ha foretrukket en hybrid-ordning, nettopp av hensyn til risikoen for de ansatte.

Oftebro påpeker at mange offentlige virksomheter diskuterer pensjon om dagen. Pensjon er tema i mellomoppgjøret i kultursektoren, blant annet i Operaen.

– Tror du andre statlige virksomheter vil følge etter NRK?

– Vi er inne og rådgir i ulike prosesser, blant annet i forskningssektoren og i kultursektoren. Problemstillingene er ulike, og de ser på ulike modeller, sier Oftebro.