JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Frank Rossavik er blant våre mest spennende biografer. Kanskje er det fordi han har en journalistisk teft – et blikk – som mange historikere ikke har. For biografien om Einar Førde fikk Rossavik da også Brageprisen i 2007.

For et par år siden skrev han på relativt kort tid biografien om Kåre Valebrokk, den tidligere redaktøren av Dagens Næringsliv og sjef for TV 2 som døde noen måneder før Rossaviks bok kom ut i 2013. Og historien om Valebrokk er minst like spennende, særlig for medieinteresserte mennesker, som historien om Førde. En del likheter var det jo også mellom sosialdemokraten Førde fra Høyanger og liberalisten Valebrokk fra Kristiansand. De hadde dessuten en del med hverandre å gjøre mellom 1999-2001 da de ledet de to største TV-bedriftene i Norge. Rossaviks bok om Valebrokk forsøker i all beskjedenhet å knekke noen av de mange mytene som næringslivsjournalisten har etterlatt seg. Og går også nærmere inn på hans berømte forhold til alkohol, både i privat og mer yrkesmessig sammenheng. Det har blitt et portrett og en biografi hvor en sammensatt personlighet presenteres med verdighet, snert og stor respekt. Det virker troverdig også for en leser som aldri møtte Kåre Valebrokk.

Boka dveler ikke ved Valebrokks oppvekst, men den etterlater heller ingen tvil om at Kåre hadde et problematisk forhold til sin far. Og til sin hjemby Kristiansand. Så hadde han kanskje også noen tanker og et gemytt som ikke er hverdagskost på Sørlandet. For å snu litt om på et kjent ordtak – Kåre Valebrokk levde ikke som et vilt dyr, han både røkte og drakk. Alkoholproblematikken er nevnt, men han gikk svært sjelden noe sted uten ei pakke Teddy uten filter eller to i dressjakka. Så døde han da også av lungekreft.

Men kalte du Valebrokk for politisk høyreorientert, steilet han – det skulle han ha seg frabedt. Uansett, Rossavik gjør ikke noe stort nummer av Valebrokks politiske standpunkter. Når sant skal sies så flagget han vel ikke dem så sterkt i offentligheten sjøl heller. Men liberalismen, den heiet han på. Mindre gjennom misjonering enn som stadfesting via levd liv.

To ekteskap rakk han også. Og en del krangler med likt og ulikt. Skjønt, han presenteres som et snilt menneske med bløde konsonanter. Men han var såpass prinsippfast at et uvennskap i ny og ne er helt logisk. Og en rotekopp med penger, kanskje særlig sine egne.

Sånn Frank Rossavik framstiller Kåre Valebrokk i denne biografien er det mer enn vemodig at han er borte. En personlighet, ei urokråke og med et noe annet blikk på verden enn de aller fleste. Fargeklatter av hans type vokser ikke fritt på norske trær. Og det er absolutt forfatterens fortjeneste at han klarer å skape en god story ut av en mann som jeg personlig tross alt har så lite til felles med – både når det gjelder meninger og livsstil. Og kanskje sterkest av alt: Rossavik bygger denne boka på en lengre samtale i 2012 med hovedpersonen. Resten av stoffet har han lent seg på kilder av muntlig og skriftlig karakter. Ikke alle av dem var vennligsinnete, for å si det forsiktig.

Vel done, Frank Rossavik.