Av Svein Yngve Madssen

I ei lita bygd to mil fra kommunesenteret eier vi et rødmalt hus. Da vi kjøpte det, hadde eieren investert flere år med oppussing; nesten alt var nytt i bygningen fra 1939. Aldri mer, sa han. Dører og vinduer koster omtrent det samme som i Norge. Men satt sammen til et hus får du ikke dekket utgiftene og arbeidet. Nå er det fare for at det lokale samvirkelaget må stenge. Og ytterligere noen arbeidsplasser forsvinner. Det vil igjen påvirke boligprisene.

I Norge er bolig en investering. Vi svelger høye priser i tro på solid gevinst når vi en dag selger. Særlig for unge som kjøper sin første bolig er det framtidas salg som lokker. Kunsten er å komme seg inn på boligmarkedet, da er du reddet. En lav rente gjør det enda mer tiltrekkende å investere i bygg og eiendom hvor avkastningen virker sikker. Folk er i arbeid, renta er lav og folketallet øker. Hva kan gå galt?

I Sverige var det jobbene som forsvant. Kombinasjonen av lite distriktsvennlig politikk og nedlagte industriarbeidsplasser førte til avfolkning og sentralisering. Hva skjer i Norge langs kysten når oljearbeidsplassene forsvinner og inntektene krymper? Og en dag vil renta øke. Hvor mye er boligen din verd hvis du må selge den samtidig med mange andre som har havnet i samme situasjon?

Det er jobben du skal leve av; huset ditt skal du leve i. En bolig er verdiløs den dagen ingen vil eller har råd til å bo i den. Skal vi sikre framtida må investeringene skje i mennesker og jobber. Det vil være riktig å bygge flere boliger for å redusere presset i boligmarkedet og få redusert prisene. Det vil også føre til at det vil være mer lønnsomt å skape verdier i form av nye arbeidsplasser som vi kan bygge framtida på.