JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Tariffavtalen for elektrofagene allmenngjort:

Tar knekken på luselønna

Mange utenlandske arbeidere i elektrobransjen kan få over 100.000 kroner mer i årslønn.
SIKKERHETSVENTIL: –Allmenngjøring er viktig for å hindre at det etablerer seg et lavere lønnsnivå for utlendinger. Det er en sikkerhetsmekanisme. Fagbevegelsens viktigste strategi er fortsatt å organisere arbeidere.

SIKKERHETSVENTIL: –Allmenngjøring er viktig for å hindre at det etablerer seg et lavere lønnsnivå for utlendinger. Det er en sikkerhetsmekanisme. Fagbevegelsens viktigste strategi er fortsatt å organisere arbeidere.

Tri Nguyen Dinh

yngvil@lomedia.no

1. mai blir deler av tariffavtalen for elektrofagene gjeldende for alle som jobber med det i hele landet - allmenngjøres. Også utenlandske arbeidere som har fått timebetaling på, i Norge ufattelige, 7,50 kroner. Det er det verste eksempelet på underbetaling EL & IT Forbundet har kommet over.

Resultatet av allmenngjøringen er at mange arbeidere vil få økt lønna med inntil 60 kroner i timen. Ganget med 1950 timer, gjennomsnittet for et årsverk, blir det over 100.000 kroner mer i årslønn.

Den offentlig oppnevnte tariffnemda bestemmer om en tariffavtale skal allmenngjøres. Det betyr at hele eller deler av tariffavtalen blir standard for alle som jobber i den aktuelle bransjen. Det gjelder også i bedrifter uten tariffavtale og for ansatte som ikke er fagorganisert.

Deler av tariffavtalen skal gjelde alle i el-bransjen:

• Lønn. Såkalt normallønnssats på litt over 200 kroner.

• Tillegg for skiftarbeid. Dette tillegget er en stor del av lønna til skiftarbeidere.

• Dekning av reise, kost og losji.

• Men ikke utenbystillegget på 28 kroner timen.

• Nemdas flertall (NHOs representant advokat Margrethe Meder, professor Steinar Holden, og advokat Terese Smith Ulseth) mente det ikke var nødvendig fordi det er relativt høyt lønnsnivå i bransjen.

– Uhørt

Leder i EL & IT Forbundet Jan Olav Andersen reagerer kraftig på at utenbystillegget ikke kom med.

– Det er uhørt, mener han.

– Jeg skjønner ikke at det ligger innenfor nemdas mandat å bekymre seg for at lønnsnivået i elektrobransjen er «høyt» og at de utenlandske arbeiderne som reiser mye av den grunn ikke skal få et tillegg som andre får, sier han.

Allmenngjøring av minstelønn

Andersen kaller allmenngjøringen «en forbedring».

–Så lite av tariffavtalen er allmenngjort at du heller kan si at det er en allmenngjøring av minstelønna. Utenbystillegget mangler og verken reglene for arbeidstid eller overtid er tatt med. I vår bransje gjør vi mye nattarbeid. Reparasjoner av lys i tunneler foregår for eksempel nesten bare om natta. De utenlandske arbeiderne skal fortsatt gjøre jobben for 40 prosent overtid og ikke 100 prosent, påpeker han.

– Hvordan vil EL & IT Forbundet følge opp allmenngjøringen?

– Vi har hatt møte med Arbeidstilsynet som skal kontrollere at allmenngjøringen blir fulgt opp. Vi skal ha kurs for våre tillitsvalgte om dette, og besøke store byggeplasser og skipsverft der vi vet at utenlandske arbeidere har hatt problemer og der allmenngjøringen vil ha størst betydning.

Et skår i gleden

Mange verft sliter på grunn av nedgangen i oljeindustrien. Det kan føre til oppsigelser også i bedrifter med utenlandske arbeidere som ville fått økt lønn som følge av den allmenngjorte tariffavtalen for elektrofag.

Nye områder som venter på allmenngjøring

Mange utenlandske arbeidere blir utnyttet i transportbransjen. Arbeidsgivere som tilbyr anstendige vilkår blir utkonkurrert og mister oppdrag til lastebilcowboyene.

Nå vurderer tariffnemda om tariffavtalen for godstransport skal allmenngjøres og dermed også gi utenlandske sjåfører lovfestet rett til en minstelønn framforhandlet av fagbevegelsen og arbeidsgiverne.

Arbeidsmandsforbundet jobber med å dokumentere sosial dumping i anleggsbransjen. Saken ligger i LO og er ennå ikke sendt til tariffnemda.

Loven om allmenngjøring

Loven skal sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med norske arbeidstakeres vilkår.

Den skal hindre at bedrifter som driver sosial dumping utkonkurrerer arbeidsgivere som behandler arbeiderne anstendig.

Loven om allmenngjøring trådte i kraft i 1994, samtidig med EØS-avtalen.

Den første tariffavtalen ble allmenngjort i 2003, nesten ti år etter.

Allmenngjorte tariffavtaler i Norge

I dag er sju tariffavtaler «allmenngjort» og gjelder alle arbeidere i tariffområdet.

I Norge fins rundt 375 tariffavtaler i (tradisjonell) privat sektor.

De første tre tariffavtalene ble allmenngjort i 2003, på sju landbaserte petrokjemianlegg.

Byggfag (fra 1. januar 2006).

Skips- og verftsindustrien (fra 1. desember 2008).

Jordbruks- og gartnernæringen (fra 1. januar 2010).

Renhold (fra 1. september 2011).

Fiskeindustrien (fra 1. februar 2015).

Elektrofagene, unntatt offshore (fra 1. mai 2015).

Kilder: Fafo og Arbeids- og sosialdepartementet.

Så lite av tariffavtalen er allmenngjort at du heller kan si at det er en allmenngjøring av minstelønna.

EL & IT Forbundets leder Jan Olav Andersen

Annonse
Annonse

Loven om allmenngjøring

Loven skal sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med norske arbeidstakeres vilkår.

Den skal hindre at bedrifter som driver sosial dumping utkonkurrerer arbeidsgivere som behandler arbeiderne anstendig.

Loven om allmenngjøring trådte i kraft i 1994, samtidig med EØS-avtalen.

Den første tariffavtalen ble allmenngjort i 2003, nesten ti år etter.

Allmenngjorte tariffavtaler i Norge

I dag er sju tariffavtaler «allmenngjort» og gjelder alle arbeidere i tariffområdet.

I Norge fins rundt 375 tariffavtaler i (tradisjonell) privat sektor.

De første tre tariffavtalene ble allmenngjort i 2003, på sju landbaserte petrokjemianlegg.

Byggfag (fra 1. januar 2006).

Skips- og verftsindustrien (fra 1. desember 2008).

Jordbruks- og gartnernæringen (fra 1. januar 2010).

Renhold (fra 1. september 2011).

Fiskeindustrien (fra 1. februar 2015).

Elektrofagene, unntatt offshore (fra 1. mai 2015).

Kilder: Fafo og Arbeids- og sosialdepartementet.