YNGVIL MORTENSEN

yngvil@lomedia.no

Norsk eller ikke. Fagorganisert eller ikke. Ingen skal underbetales og utnyttes i dette landet, mener fagbevegelsen. I praksis heter det allmenngjøring av tariffavtaler – at alle innen et tariffområde har krav på minimum den framforhandlede minstelønna. Et våpen mot sosial dumping og hensynsløse markedskrefter. Hvorfor går det så sakte?

Mange skjær i sjøen

Den verste kneika er de strenge kravene om dokumentasjon på underbetaling og elendige arbeidsforhold. Allmenngjøringen gjelder bare i tariffperioden på to år. Så må den kreves fornyet og igjen må fagbevegelsen dokumentere at norske og utenlandske arbeidsgivere fortsatt utnytter utenlandske arbeidere.

Bare når det er nødvendig

Det syns leder i EL & IT Forbundet, Jan Olav Andersen, er helt unødvendig.

– Vi hadde aldri krevd allmenngjøring hvis vi ikke mente det var nødvendig. Fjern dokumentasjonskravet, sier han.

– Folk er redde for å gi oss dokumentasjon. Vi vet om folk som har mistet jobben bare fordi de har snakket med oss. Ofte er kriminelle involvert på et eller annet nivå i slike virksomheter. De ønsker ikke søkelyset rettet mot seg fra noen kant. Så ja, det er modige folk som tar sjansen.

Noen gir fra seg dokumentasjon når de er ferdige med et oppdrag, og risikoen for represalier er mindre.

LES OGSÅ: Mange utenlandske arbeidere i elekrobransjen kan få over 100.000 mer i årslønn

Et par lønnsslipper var nok

Det var ikke så vanskelig i starten. Da de første tre tariffavtalene ble allmenngjort i 2003, på sju landbaserte petrokjemianlegg, var det enklere.

– Noen lønnsslipper fra folk som ikke lenger jobbet på anleggene var dokumentasjonen som lå til grunn, sier Kjell Skjærvø, ombud i Oslo Bygningsarbeiderforening. Han kan allmenngjøring, og mener det er det viktigste redskapet vi har mot sosial dumping.

– Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) har vært en pådriver for enda strengere krav, sier han.

– Allmenngjøring har styrket fagbevegelsen

Den andre grunnen til at det går sakte, ligger i fagbevegelsen selv, mener Skjærvø.

– Fagbevegelsen har selv vært skeptisk. Mange har vært redde for at organisasjonsgraden ville gå ned og fagbevegelsen svekket. For hva hvis alle får det samme uansett? Men det har ikke skjedd. Tvert imot. Arbeidere som før jobbet under elendige vilkår har meldt seg inn. En del i fagbevegelsen har sett for seg et verst tenkelig scenario der allmenngjøring leder til en nasjonal minstelønn som ikke er framforhandlet av fagbevegelsen. Men ingenting tyder på at det vil skje.

Ingen dårlige erfaringer

– Vi har ingen dårlige erfaringer med allmenngjøring av avtaler. Det viktigste er at dette gir utenlandske arbeidere rettigheter, særlig til en minstelønn. De blir mindre tilbøyelige til å godta underbetaling, og mer tilbøyelige til å fagorganisere seg. Det framstår som meningsløst at vi i løpet av disse årene ikke har fått flere allmenngjøringer, mener Skjærvø.

Regjeringen gjør ikke noe med det

Arbeiderpartiet sa de ville gjøre det enklere for fagbevegelsen å allmenngjøre tariffavtaler. Så tapte de valget.

FriFagbevegelse spør arbeidsminister Robert Eriksson hva regjeringen vil gjøre for å forenkle prosessen med å allmenngjøre tariffavtaler.

– Det følger av den politiske plattformen at allmenngjøringsordningen skal videreføres. Det foreligger ikke planer om å foreslå endringer i ordningen. Regjeringen skal imidlertid evaluere tiltakene mot uakseptable lønns- og arbeidsvilkår som hittil er satt i verk og vurdere nye tiltak, skriver Erikssons statssekretær Kristian Dahlberg Hauge (Frp) i en epost.