JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Flytting skaper uro i Jernbaneverket

Mer bilkjøring, dårligere beredskap og dermed lengre tid for å få rettet feil. Det mener elektropersonalet i Gudbrandsdalen blir konsekvensen av å flytte nordover på Dovrebanen.
BEREDSKAP: Flytting vil ramme punktligheten mener (fra venstre) Rune Lien, Andreas Paulsen, Janina Hortman, Christian Øversveen og Per Åge Noet.

BEREDSKAP: Flytting vil ramme punktligheten mener (fra venstre) Rune Lien, Andreas Paulsen, Janina Hortman, Christian Øversveen og Per Åge Noet.

Øystein Bråthen

oystein.braathen@lomedia.no

Planen er at ti ansatte ved strømforsyningen skal få nytt stasjoneringssted på Otta i stedet for Sør-Fron.

– Beslutningen er tatt uten at våre argumenter er hørt, sier de ansatte.

– Beredskapen blir dårligere. Det går ut over punktligheten for togene, fordi det tar lengre tid å rette feil på grunn av avstandene. Dette kan ikke gå i pluss, sier Per Åge Noet, leder for elektropersonalets forening, som mener prosessen bryter med hovedavtalen i staten.

Da planene for Gudbrandsdalen ble drøftet, var standpunktet at «beredskapen skal definere stasjoneringsstedene».

– Derfor er det feil å begynne med plasseringen.

Stor regning

For ett år siden fikk de løfte om at ingenting skulle gjennomføres hvis det ikke var lønnsomt. Beredskap, arbeidsoppgaver og bemanning skulle være som før. Nå mener de ansatte at prosessen er drevet fram, uten at deres argumenter blir lyttet til.

– Vi har ikke fått se fordelene eller ulempene ved å flytte. Her ligger mange ukjente kostnader. Lokomotivstallen på Otta er alt kostet på åtte millioner kroner, og den må bygges om for å skaffe plass til alle arbeidsmaskinene. Hvis vi hadde sett økonomisk gevinst av planene, ville det være lettere å skjønne, sier Noet.

På Fron mener de avstandene slår negativt ut for togtrafikken.

– Punktligheten er kravet vi først og fremst måles på. Selskapene ønsker seg mer oppetid, sier Christian Øversveen, kontaktledningsmontør og lokfører.

– Da jeg kom hit i 2009 var det fire-fem ansatte, så det er bygget opp et sterkt miljø på disse årene, forteller han.

Kompetanse

De ti er fra 23 til 55 år. Seks har lokomotivførerutdanning, ytterligere én er i gang. Alle er godkjent sikkerhetsvakt. Nytt arbeidssted betyr minst åtte mil i bil daglig, noe kollektivtilbud finnes ikke. Når nye E6 står ferdig i 2016 er det med bomstasjoner på kommunegrensene. Ekstra reiseutgifter blir rundt 8000 kroner i måneden.

– Faren er at folk begynner å se seg om etter noe annet, for eksempel i det private. Med slik kompetanse er det mulig å få til ordninger med sju dager på jobb, sju dager fri. Slike ordninger finnes, sier Janina Hortman, leder i Elektropersonalets landsråd.

– I hele Skandinavia er det mangel på energimontører, så det er mulig å få seg ny jobb i morgen. Andre steder er det mulig å avtale andre arbeidstidsordninger og få mer fritid enn det blir ved å kjøre minst åtte mil daglig, og lønna blir kanskje bedre. Vi må beholde de ansatte. Hvis ikke blir Jernbaneverket nødt til å kjøpe tjenestene, mener Noet.

Utfyller hverandre

Argumentasjonen er at samlokalisering gir bedre arbeidsmiljø.

– Vi er flinke til å jobbe tverrfaglig, men det krever at de som planlegger oppgavene er gode på samarbeid. Noen ledere tror feilaktig at det er uvilje mellom faggruppene. Vi er i samme forbund og har samme arbeidsgiver, selv om vi har ulike oppgaver og kommer inn i ulike faser av et prosjekt. Her bestemmer de nedleggelse før tverrfaglig samarbeid er diskutert, sier Hortman.

– Vi må ha fagfolkene, og de har hver sine arbeidsoppgaver. Selv om jeg får bedre innsikt i linjefaget, kan jeg ikke utføre oppgavene. Det er en fordel med korte avstander, men fortsatt må lederne planlegge, supplerer Noet.

Ikke et prinsipp

På Fron understreker de at de ikke er motstandere av samlokalisering, men at endringene må være nyttige. Området går fra Dombås til Fåberg, like nord for Lillehammer. Liknende forslag kommer flere steder. På Sørlandsbanen er det foreslått å redusere antall stasjoneringssteder fra 23 til tre-fire.

– Hvis det er fornuftig å ha mange små, som her, så behold dem. Andre steder er det best med én stor, som for eksempel i Oslo-området. Det er forskjell på by og land, og i noen områder er det store avstander. Her må vi kunne nå lenger, og utnytte tidene uten togtrafikk bedre, sier Per Åge Noet.

Jernbaneverket: Vedtatt

– Vi har hatt en prosess lokalt i område Midt, og vi har konkludert med at vi ønsker å samlokalisere alle jernbanefagene på Otta, sier Kristine Jessen, områdedirektør i Jernbaneverket.

Vedtaket har fått tilslutning fra direktøren for infrastruktur, Gorm Frimannslund, som har hatt et møte med de sentralt tillitsvalgte. Beslutningen legger vekt på fordelene ved å få elektro-, bane-, linje- og signalfagene samlet på ett sted.

På Otta må det gjøres endringer for å få plass til alle.

– Vi er i gang med å bestemme videre framdrift for samlingen og for ombygging av lokalene, sier Kristine Jessen, om når flyttingen vil være gjennomført.

Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i alle deler av jernbanen og busstransport.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse