EIRIK DAHL VIGGEN

edv@lomedia.no

Sandøy er allerede øverste leder for 130 barnevernsinstitusjoner i Norge.

– Hvis du tenker ti år fram i tid, kommer det en dag når dere kan gå inn og overta hele institusjonstilbudet?

– Det er et interessant spørsmål, sier Sandøy,

– Jeg tror det i så fall er viktig da å skille klart mellom drift og forvaltning. Private må aldri få i oppgave å forvalte og fatte vedtak. Men at det er vi som private som drifter dette, er ikke en utenkelig situasjon med den kompetansen vi har i å drive institusjoner.

Han innledet onsdag på Norsk barnevernsambands konferanse om privatisering av barnevernet

Kommersielle aktører som Aleris driver over halvparten av institusjonplassene i barnevernet.

– Profittdrevet barnevern

– Hos kommersielle aktører er et av de viktigste formålene å drive med overskudd og tjene penger for eierne, innledet Ida Søraunet Wangberg, forfatter til en pamflett om kommersialisering av velferdstjenester (Forlaget Manifest, 2015)

Veiene til profitt er flere, ifølge Wangberg: Utbytte, konsernbidrag, husleie til eget eiendomsselskap, styrehonorar.

Sandøy satt på bakerste rad og var publikum til en kritikk han har hørt i 30 år.

– Stemmer det at formålet deres er å drive med overskudd og tjene penger for eierne?

– Det er en sannhet med modifikasjoner. Men vi er et privat kommersielt selskap og i bunnen der ligger at man må ha et visst overskudd for å ha grunnlag for en robust drift, sier Sandøy.

Aleris Ungplan & BOI solgte i 2013 tjenester, hovedsakelig til statens barne-, ungdoms- og familievern (Bufetat), for 982 millioner kroner. Det er dermed det suverent største blant selskapene som leverer helse-, velferds- eller omsorgstjenester til velferdsstaten.

Selskapet hadde et årsresultat etter skatt på 68 millioner kroner. Ingenting gikk til utbytte. Hele beløpet ble overført til egenkapitalen.

Ikke utbytte

FO bruker Manifest-pamfletten som grunnlag for sin kampanje mot kommersialisering av velferdsstaten.

– Jeg driver et selskap hvor eierne ikke er opptatt av å ta ut utbytte, sier Sandøy.

– De pløyer overskuddet tilbake i virksomheten. Det er lett å lese ut av alle regnskapene våre. Resultatet kommer tilbake som egenkapital, som ligger inne som en ressurs og en reserve som vi trenger for å sikre både arbeidsplasser og et godt tilbud.

– Jeg jobber ikke primært for å skape overskudd for Wallenbergerne, men for å skape et godt barnevernstilbud.

Han viser til Aleris' konserneiere, svenske Investor AB, kontrollert av Wallenberg-dynastiet.

Sandøy er sosionom av yrke, og har siden 1980-tallet drevet selskaper innen private barnevernstjenester.

– Synes du det er urettferdig slik dere framstilles, av Manifest og andre, som kommersielle profittmakere?

– Det de legger fram er historie. For enkelte aktører så er nok noe av det som blir sagt riktig, men alle kan ikke dras over samme kam. Vi som har drevet privat og kommersielt har klart å utvikle langt flere barnevernsplasser med mange gode, trygge arbeidsplasser, det er vårt bidrag.

Bufetat er helt avhengig av de private og kommersielle selskapene for å dekke behovet for omsorgsplasser, understreket Jonny Berg, som leder Bufetat i Midt-Norge. Etterspørselen etter plasser er mer enn doblet de siste årene.

– Manifest skulle ringt oss

Ifølge Sandøy er Manifest-pamfletten ensidig og preget av faktafeil. Han skulle ønske forlaget hadde tatt seg bryet med å kontakte aktørene som beskrives, som ham selv.

– De burde oppsøkt kildene til det de kritiserer. Når vi er en del av historieskrivingen her, burde de sjekket fakta og fått noe utfyllende informasjon. Vi er lett tilgjengelige.

Manifest og FO har kanskje noen poenger likevel, vedgår Sandøy.

– Å ha store, kommersielle eiere kan gi forskjellige utslag. Man bør se på hvordan de driver. Er det slik at selskapene tar utbytte ut av selskapene, eller blir de ført tilbake for å utvikle gode og nye tjenester?