1) Hvordan skal verden få nok energi til å dekke behovet uten å bruke petroleumsressursene?

Jørn Eggum, forbundssekretær i Fellesforbundet

Dessverre kunne svaret på dette spørsmålet vært «kull». Det finnes store forekomster av kull i verden, og disse forekomstene er langt mer «demokratisk» fordelt enn oljen og gass. Den norske debatten preges ofte av at vi har overflod av egen fornybar vannkraft, og overflod av olje og gass. Vi glemmer at for de fleste land er kull alternativet. Verden står overfor en stor klimautfordring. Det er helt nødvendig å redusere CO2-utslippene fra vår energibruk – samtidig som verden trenger økt tilgang på energi for å bringe en stor og voksende befolkning ut av fattigdom. Det er om lag 1,3 milliarder mennesker i dag uten tilgang til elektrisitet.

Rasmus Hansson, Stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne

Null problem! Sola tilfører jorda mye mer energi enn vi noen gang kan bruke, og teknologien som kan utnytte dette trygt og kommersielt, er allerede klar: Solstrøm, konsentrert solkraft, vind- og bølgekraft osv. Det er bare et spørsmål om å beslutte seg for å bruke dem. Å basere framtidig energiforsyning på fossile ressurser er ikke et alternativ. Vi må la minst trefiredeler av gjenværende fossile ressurser bli liggende hvis vi skal greie å begrense global oppvarming til 2 grader.

Les også: Denne kommunen har ingen oljeinntekter

2) Følgene av ikke å nå togradersmålet kan bli katastrofale for mennesker i andre deler av verden. Hvilket ansvar har Norge for at man når dette målet?

Eggum:

Det er bra at Norge nå har tilsluttet seg EUs klimaforpliktelser, dette setter klare ambisjoner og rammer for den nasjonale klimapolitikken. Samtidig må Norge være en pådriver for at de rike landene forplikter seg til klimatiltak i u-landene. Den norske regnskogsatsingen er et godt eksempel på det. Jeg mener samtidig det er viktig at Norge er en pådriver for at Paris-møtet i høst kommer med nye modeller for en klimadugnad også i den fattige verden. Norge, som bygger mye av sin rikdom på olje- og gasseksport, har et spesielt ansvar for å bidra til utvikling av renseteknologi for CO2. En norsk satsing på CO2-fangst må bidra til å utvikle norsk teknologiutvikling og globale klimaløsninger.

Hansson:

Svært stort ansvar. Vår eksport av olje og gass gjennom 50 år har forårsaket 14 000 millioner tonn CO2-slipp, dvs 280 ganger årlig innenlandsk norsk utslipp. Gjennomsnittsnordmenn er blant dem i verden som har alle størst ansvar for klimaendringer.

3) Hva vil konsekvensene bli for velferd og arbeidsplasser i Norge dersom vi kutter ut olje- og gassproduksjonen?

Eggum:

Enkelte mener at Norge ensidig bør kutte oljeproduksjonen. For mange i miljøbevegelsen er dette testen på om du tar klimautfordringene på alvor. Jeg har et annet syn: Jeg mener at testen på om klimapolitikken er seriøs, er om den bidrar til å redusere utslippene av klimagasser. Jeg er imot ideen om at Norge skal redusere sin oljeproduksjon ensidig og ukoordinert. En slik politikk vil skape usikkerhet for 250 000 arbeidsplasser og ha en i beste fall uklar klimaeffekt. Ingen andre land vurderer å gjøre noe slikt. Ingen andre land tenker en gang tanken. I løpet av de siste par årene har produksjonen av skiferolje- og gass økt voldsomt. Reduserer Norge sin produksjon, vil det bli mer lønnsomt med produksjon av skiferolje. Men, i løpet av de neste tiårene vil Norges største næring trolig gå gjennom en nedskalering uansett, ressursene blir mindre. Vi vet ikke helt når den vil begynne eller hvor raskt det vil skje. Derfor må vi nå bygge strategier som viderefører vår industrikompetanse. Med utgangspunkt i vår olje- og gasskompetanse må vi utvikle nye produkter og markeder.

Hansson:

Alt tilsier at livskvaliteten for nordmenn kan forbli minst like god som i dag, bare vi bestemmer oss for hvilke verdier vi vil legge vekt på. Den enorme veksten i kjøpekraft og forbruk vi har vent oss til, vil utvilsomt flate ut. Hvis vi forhåndsbeslutter at det betyr at vi får det vondt, som mange partier gjør i dag, vel, så får vi det vondt. Hvis vi derimot fokuserer på at livskvalitet er noe mer og ofte helt annet enn stadig hyppigere mobiltelefonskifte, da kan et utflatet eller redusert forbruk føre til at vi får mer plass i livet til samarbeid og samvær, kultur, tanker og natur. Ganske mange vil ved ettertanke synes at det gir et bedre liv enn søndagsåpne butikker.

Les også: Klimasplid mellom LO-forbund

4) Kan oljenæringen selv bidra i omleggingen til et utslippsfritt samfunn? I så fall, hvordan?

Eggum:

Nei, oljeselskapene må bli ved sin lest, men de ansatte og den kompetansen de har vil være avgjørende i denne omleggingen.

Hansson:

Oljenæringa blir en hovedbidragsyter på to måter: Den verdensledende kompetansen bransjen har bygd opp på energi, teknologi, prosjektstyring, samarbeid og organisasjon er direkte overførbar til fornybart og grønt næringsliv. Det kan gi det grønne skiftet et kjempeløft, hvis den brukes. Og de 7 000 milliardene i Statens Pensjonsfond utland gir selvsagt Norge en evne til å satse nytt som få andre har. Men igjen: Hvis vi vil. Og foreløpig velger oljenæring motsatt rolle, med politisk støtte: Klore seg fast i den fossile tidsalderen, og utsette reell og grønn fornybar storsatsing lengst mulig.

5) Et av argumentene for fortsatt norsk oljeutvinning er at den har mindre utslipp enn annen utvinning. Cicero har påpekt at denne oljen har like store utslipp når den brennes – noe som utgjør 97 prosent av utslippene (mens utvinningen er tre). Er den «miljøvennlige» norske oljen en myte?

Eggum:

Nei, det er riktig og viktig at norsk oljeproduksjon har verdens laveste utslipp per fat. Det utvikles lavutslippsløsninger i Norge som eksporteres og tas i bruk i andre oljeproduserende land. Strenge norske krav er grunnlaget for utvikling av teknologien.

Hansson:

Verre. Det er et bedrageri. Vi snakker altså om noen få promille av totalutslippene norsk oljevirksomhet forårsaker. Det er direkte uærlig å innbille det norske folk at det spiller noen som helst rolle for klimaet at den marginale delen av klimagassutslippene som er knyttet til selve oljeproduksjonen, er bittelitt lavere i Norge enn en del andre steder.

6) Hvordan bør verdens energi-forsyning se ut om fem år? Og om femti år?

Eggum:

Om fem år vil dessverre ikke den globale energimiksen være svært forskjellig fra i dag. Selv om mange biler fortsatt vil gå på fossil diesel i 2020. IEAs framskrivninger fram til 2050 viser fremdeles en forholdsvis stor fossil energileveranse. Men jeg er teknologioptimist. Om femti år håper og tror jeg at vi har fått kontroll på klimautslippene. Vi har funnet effektive løsninger for CO2-rensing. Klarer vi det, kan fossile brennstoffer fortsatt ha en plass, men CO2-rensing og lagring gir oss også mulighet til å bli CO2-negative. Renser vi utslipp fra et bio-kraftverk vil innholdet av CO2 i atmosfæren faktisk gå ned. Om femti år er vi blitt langt mer energieffektive og vi har utviklet flere, og ikke minst billige måter produsere fornybar energi på. Personlig tror jeg at løsningen ligger i solenergi. Sola er en kilde som er global og tilgjengelig både for fattig og rik.

Hansson:

Om fem år: Fornybar energi er blitt billigere enn fossil i stor skala, og begynner å ta over markedet mange steder på rent kommersiell basis. Fornybarinvesteringer øker og fossilinvesteringer faller tilsvarende raskt. Om femti år er verdens energiforsyning utslippsfri, sterkt desentralisert og demokratisk eid, i økende grad gratis (ettersom anlegg nedbetales) og samtidig betydelig videreutviklet fordi den må operere innenfor naturens og økosystemenes tålegrenser.