MAY BERG

may.berg@lomedia.no

– Måten de ansatte i Norsk Ordbok er blitt behandlet på, bør ikke være noen arbeidstakere forunt. De opplever seg ikke ivaretatt, verken på det faglige eller personalmessige planet, sier forbundssekretær i NTL Siv Anita Hagen.

Fem av de tilsatte i prosjektet har reist sak mot universitetet. To av disse krever å stå i stilling, mens de andre har fått seg ny jobb og krever erstatning.

De fem bestrider universitets rett til å si dem opp med virkning fra 31/12 2014, fordi arbeidsoppgavene deres ikke bortfalt fra det tidspunktet.

For de to som krever å få stå i stilling, handler det også om at videre drift av språksamlingene og ordbøkene ikke er avklart.

De to saksøkerne ønsker ikke å uttale seg i mediene om oppsigelsessaken, ettersom den skal for retten.

Langvarig prosjekt

Fra 2002 jobbet på det meste 28 språkforskere på høytrykk med å fullføre Norsk Ordbok 2014, en gave til det norske folk fra Kulturdepartementet i anledning grunnlovsjubileet. Men egentlig ble verket påbegynt så langt tilbake som i 1930, og første bind ble utgitt i 1966.

Det 12 bind sterke verket som omfatter 300 000 ord fra nynorsk og norske dialekter skulle fullføres i løpet av første kvartal 2015.

Likevel fikk forskerne allerede i mai i fjor beskjed om at de var oppsagt med virkning fra 31. desember 2014, to måneder før verket skulle være ferdigstilt. Åtte av de oppsagte var NTL-medlemmer.

Da NTL-magasinet skrev om saken i fjor høst, opplevde språkforskerne seg dårlig behandlet av Universitetet i Oslo.

Prosjektdirektør Åse Wetås var kritisk til universitetets behandling av medarbeiderne og forvaltningen av ordbøkene og universitetets språksamlinger. Hun mente at universitetet kunne vist hensyn og ventet med oppsigelsene noen måneder.

Kulturdepartementets ekstrabevilgning for 2015 var stor nok til at prosjektet kunne drives for full maskin med alle ansatte ut februar 2015. Universitetet valgte likevel å stå ved det opprinnelige vedtaket om å si opp alle fra årsskiftet.

Fortsatt ikke fullført

I slutten av mars i år var prosjektet fortsatt ikke fullført.

Skal universitet i Oslo få utbetalt de 3,6 millionene som Kulturdepartementet har bevilget til prosjektet i 2015, må Norsk ordbok være ferdigstilt innen utgangen av året.

De som ifølge UiO skal fullføre arbeidet, som består i finnpuss og kontroll av det siste 800 sider lange manuskriptet, er de to som bestrider universitetets rett til å si dem opp.

– Jeg synes nesten det er frekt, men det dokumenterer i hvert fall at arbeidsoppgavene er der, sier forbundssekretær Siv Anita Hagen i NTL.

– Hvorfor rettssak for å sikre de ansatte fast jobb i et par måneder til?

– Det handler ikke bare om å forlenge ansettelsen med noen måneder. Det dreier seg om den videre driften av ordbøkene, og hvem som skal jobbe med det, sier Hagen.

Hun påpeker at det hele tiden har vært en forutsetning at ordbøkene skal driftes videre i en eller annen form.

Om en statlig institusjon overtar ansvaret for ordbøkene, kan noen av de ansatte ha rett til å følge med arbeidsoppgavene over til en ny arbeidsgiver, så fremt de fortsatt har et ansettelsesforhold.

– Det er en rettighet som fratas dem ved den måten universitetet har opptrådt på, sier Hagen.

NTL-sekretæren mener at Norsk Ordbok ville ha vært fullført innen utgangen av februar i år hvis ikke universitetet hadde startet oppsigelsesprosessen i fjor vår. Oppsigelsene medførte usikkerhet og uro. Folk ble sykemeldt. Utover høsten sluttet flere og flere. I verste fall kunne universitetet på nyåret stått uten noen språkforskere til å jobbe videre med prosjektet, ettersom oppsigelsene var utløpt og de ansatte ikke lenger hadde noen forpliktelser overfor UiO.

– Hvis bokverket kommer i havn, er det på tross av UiO sin opptreden, og takket være dem som har valgt å stå på av lojalitet og vilje til å fullføre arbeidsoppgavene, sier Hagen.

Uviss framtid for ordbøkene

Universitetet har sagt fra seg det framtidige ansvaret for Norsk Ordbok og språksamlingene sine, som er landets største og har vært universitetets ansvarsområde i over førti år.

Kulturdepartementet har bedt universitetet kartlegge hvordan samlingene og ordbøkene kan driftes i framtida. Et alternativ som diskuteres er å flytte samlingene til Universitetet i Bergen, som har egne språksamlinger. Flere universiteter og høyskoler, samt Nynorsk kultursentrum, vurderer et samarbeid for å redde språkarven og norsk ordbok.