Lønnsløft i bygg
I år kan mange av landets bygningsarbeidere innkassere gevinsten fra streiken i 2010. De får et reelt lønnsløft ved årets mellomoppgjør.
PÅ RETT VEI: Før lønnsoppgjøret i 2010 poserte Petter Vellesen med en T-skjorte som krevde minstelønn på 85 prosent av gjennomsnittet i bransjen. En streik og fem år senere, kan han fornøyd konstatere at minstelønna er på rett vei.
Håvard Sæbø
has@lomedia.no
Selv om årets oppgjør var et nulloppgjør, fikk bygg et lønnstillegg som er et direkte resultat av forhandlingene som endte i konflikt i 2010.
I 2010 gikk Fellesforbundet til streik for å få hevet minstelønnssatsen i bygg. Da lå den på 72 prosent av gjennomsnittet i bransjen. Etter årets mellomoppgjør har minstelønna for en fagarbeider økt med drøyt fem kroner til 187,80 – som er 78 prosent av snittet i bransjen.
Flere på minstelønn
– At vi nå får øket minstelønna, er et resultat av at vi var framsynte den gangen i 2010. Vi fikk inn en garantibestemmelse om at minstelønna skal justeres i takt med lønnsutviklinga, og ikke ut fra det generelle tillegget, sier leder av Oslo Bygningsarbeiderforening, Petter Vellesen.
Han sier det blir stadig viktigere å få økt minstelønna, siden det er flere og flere som går på den. Særlig i malerbransjen hvor mange norske faglærte flinke folk går på minstelønn.
I mellomoppgjøret fikk de også justert opp akkordtariffen med 2,2 prosent. Gang- og reisetid ble økt og overtidsgrunnlaget ble forbedret.
– Tidligere var det oppmannen som bestemte, og det ble ofte til at oppmannen møtte oss på halvveien. Under oppgjøret i 2010 fikk vi inn at oppmannen skulle legge reell lønnsglidning til grunn for sin vurdering av akkordlønna. Dermed ble det vanskeligere for arbeidsgiverne å ta saken til oppmannsavgjørelse, sier Vellesen, som er fornøyd med at mellomoppgjørene nå har blitt reelle forhandlinger og ikke bare statistikk.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell- og restaurant.