JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsløft i bygg

I år kan mange av landets bygningsarbeidere innkassere gevinsten fra streiken i 2010. De får et reelt lønnsløft ved årets mellomoppgjør.
PÅ RETT VEI: Før lønnsoppgjøret i 2010 poserte Petter Vellesen med en T-skjorte som krevde minstelønn på 85 prosent av gjennomsnittet i bransjen. En streik og fem år senere, kan han fornøyd konstatere at minstelønna er på rett vei.

PÅ RETT VEI: Før lønnsoppgjøret i 2010 poserte Petter Vellesen med en T-skjorte som krevde minstelønn på 85 prosent av gjennomsnittet i bransjen. En streik og fem år senere, kan han fornøyd konstatere at minstelønna er på rett vei.

Håvard Sæbø

has@lomedia.no

Selv om årets oppgjør var et nulloppgjør, fikk bygg et lønnstillegg som er et direkte resultat av forhandlingene som endte i konflikt i 2010.

I 2010 gikk Fellesforbundet til streik for å få hevet minstelønnssatsen i bygg. Da lå den på 72 prosent av gjennomsnittet i bransjen. Etter årets mellomoppgjør har minstelønna for en fagarbeider økt med drøyt fem kroner til 187,80 – som er 78 prosent av snittet i bransjen.

Flere på minstelønn

– At vi nå får øket minstelønna, er et resultat av at vi var framsynte den gangen i 2010. Vi fikk inn en garantibestemmelse om at minstelønna skal justeres i takt med lønnsutviklinga, og ikke ut fra det generelle tillegget, sier leder av Oslo Bygningsarbeiderforening, Petter Vellesen.

Han sier det blir stadig viktigere å få økt minstelønna, siden det er flere og flere som går på den. Særlig i malerbransjen hvor mange norske faglærte flinke folk går på minstelønn.

I mellomoppgjøret fikk de også justert opp akkordtariffen med 2,2 prosent. Gang- og reisetid ble økt og overtidsgrunnlaget ble forbedret.

– Tidligere var det oppmannen som bestemte, og det ble ofte til at oppmannen møtte oss på halvveien. Under oppgjøret i 2010 fikk vi inn at oppmannen skulle legge reell lønnsglidning til grunn for sin vurdering av akkordlønna. Dermed ble det vanskeligere for arbeidsgiverne å ta saken til oppmannsavgjørelse, sier Vellesen, som er fornøyd med at mellomoppgjørene nå har blitt reelle forhandlinger og ikke bare statistikk.

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell- og restaurant.

Les mer fra oss

Annonse

Flere saker

Annonse