EL & IT Forbundet spør om regjeringen lyver om ny lærlingeklausul
Are Solli i EL & IT Forbundet mener regjeringen sier en ting, men gjør noe annet i forbindelse med innføringen av ny lærlingeklausul ved offentlige anskaffelser.
Forbundssekretær i EL & IT Forbundet, Are Solli, frykter at endringene i lov om offentlige anskaffelser ikke vil føre til noen stor lærlingboom.
Knut Viggen
knut.viggen@lomedia.no
– Lyver du Torbjørn? Spør forbundssekretær Are Solli og retter spørsmålet mot kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
Solli var senest denne uken til stede i Kuben yrkesarena i Oslo der statsråden gjentok utspillet fra i vinter om at regjeringen ønsker å skjerpe regelverket for å skaffe flere unge læreplasser.
– Regjeringen har lenge flagget en ny lærlingeklausul. Det har vi i EL & IT Forbundet og andre LO-forbund støttet opp om, det samme har Ap-leder Jonas Gahr Støre, forklarer Solli.
Cirka 8.000 ungdommer står hvert år uten læreplass. Regjeringen mener krav om lærlinger må til ved offentlige anskaffelser.
– Er det noe vi trenger i disse dager, så er det flere læreplasser, konstaterer Are Solli.
Tar forbehold
På Kuben sa statsråden at den nye teksten til lov om offentlige anskaffelser ville inneholde noe nytt. Men i en annen form.
Nå har Solli lest høringsnotatet som er sendt ut av nærings- og fiskeridepartementet og han etterlyser sammenhengen mellom ord og handling.
– I forslagene til ny lovtekst er det ganske riktig lagt inn en endring, men med flere viktige forbehold, mener Solli.
Ny paragraf
Ordlyden i den nye paragraf 6A om krav til læreplasser heter det at departementet kan pålegge statlige, kommunale og fylkeskommunale og offentligrettslige organer å stille krav om at leverandører er tilknyttet en lærlingordning, og at en eller flere lærlinger deltar i arbeidet med utførelsen av kontrakten. Kravet må utformes slik at det står i forhold til kontraktens art og størrelse, heter det videre i forslaget til lovtekst. Kravet skal gjelde i bransjer og i geografiske områder hvor departementet har definert at det er særlig behov for læreplasser. Departementet kan bestemme at kravet bare gjelder for kontrakter over en bestemt verdi og varighet.
Avgrenser kravet
I høringsnotatet skriver departementet at de tar sikte på å avgrense kravet til lærlinger til de større kontraktene. Det vises blant annet til Danmark, som har innført lærlingklausul, og der kravet gjelder kun kontrakter på minst 10 millioner kroner og av minst seks måneders varighet.
– Her har regjeringen og kunnskapsministeren slått seg på brystet og vært høye og mørke, sier Are Solli.
- Med de forbeholdene som listes opp her vil lærlingeklausulen bli en meget svak bestemmelse som kun vil gjelde for noen bransjer eller fag og kun på store oppdrag. Her vil det bli være null problem å unngå et krav om lærlinger på mange av oppdragene, mener Are Solli.
Er det noe vi trenger i disse dager, så er det flere læreplasser
Are Solli, EL & IT Forbundet
Lover å lytte til innspill fra bransjen
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) synes Are Solli går kraftig ut når han spør om statsråden lyver om den nye lærlingeklausulen. – Detaljene vil komme etter hvert, sier Røe Isaksen.
knut.viggen@lomedia.no
– Dette var i overkant av det jeg hadde regnet med, er den første reaksjonen fra Torbjørn Røe Isaksen på spørsmålet fra Are Solli.
Statsråden er glad for at man er aktive fra fagbevegelsens side, men understreker at det nye regelverket skal ut i en åpen høringsrunde, der det blir anledning til å komme med innspill.
– Vi ønsker tilbakespill fra blant annet fra partene i arbeidslivet, for at dette skal fungere best mulig, sier Torbjørn Røe Isaksen og nevner spesielt forslaget om begrensinger i oppdragenes størrelse og varighet.
-- Det er riktig som det står i notatet at Danmark har en grense på 10 millioner kroner og seks måneders varighet. Beløpsmessig har vi ikke konkludert. Personlig synes jeg de danske tallene er for høye, og dette er blant de tingene vi ønsker tilbakemeldinger på, før vi gjør denne regelendringen gjeldende, trolig fra våren 2016.
Ikke over alt
Røe Isaksen mener det også er naturlig å avgrense lærlingekravet til relevante bransjer.
– Det er for eksempel ikke naturlig at advokater har lærlinger. Vi vet at det er særlig behov for lærlingeplasser innen blant annet elektro, IKT, bygg og anlegg, de klassiske store lærefagene. Samtidig er det også geografiske forskjeller. Hvis det er en region hvor det ikke er mangel på læreplasser for elektroelever, er det ikke naturlig å bruke lærlingklausul når det offentlige skal kjøpe inn elektrotjenester, forklarer Røe Isaksen.
Flere krav
Regjeringen sendte nylig ut en pressemelding der det nå blir et krav om at alle statlige virksomheter skal knytte til seg minst én lærling. Ved å skjerpe regelverket for offentlige anskaffelser satser regjeringen på at også visse bransjer i det private må ha lærlinger for å kunne få oppdrag fra det offentlige. Det vil gjelde også utenlandske bedrifter.
– Det merkelige er at dette ikke er gjort tidligere. Det kunne ha vært gjort også under tidligere regjeringer, selv om det ikke er en hemmelighet at det også har vært omdiskutert, sier Røe Isaksen, som er glad for at forslaget har fått støtte fra alle partier.
Bygger uten lærlinger
Han sier lærlingklausulen i dag er helt uforpliktende.
– Uten å nevne sted vet jeg at det i dag bygges en ny videregående skole for yrkesfag i Norge uten at det jobber en eneste lærling på byggeprosjektet, sier Røe Isaksen.
Han understreker at hensikten med lovendringen er å få flere lærlingeplasser til yrkesskoleelever.
– Vi har også økt lærlingtilskuddet to år på rad. At vi nå får en skjerpet lærlingeklausul og at vi pålegger statlige virksomheter å ta inn lærlinger betyr at vi tar flere virkemidler i bruk for å få flere lærlinger på plass, mener Røe Isaksen.
