MERETE HOLTAN (tekst)

merete.holtan@lomedia.no

Da landsmøtet 2015 debatterte handlingsprogrammet, tok flere delegater til orde for at språkopplæring må til for å bekjempe sosial dumping i arbeidslivet. Alma Røkke, renholder fra avdeling 8 og opprinnelig fra Moldova, var spesielt tydelig i sitt budskap:

– Jeg får frysninger når jeg hører om det kriminelle arbeidslivet. Vi snakker om slaveri. Og det virker som det er mye lettere å ta rettighetene fra en utenlandsk arbeidstaker enn en norsk. Derfor trenger vi språkkurs. Vil man bo og arbeide i Norge, skal man beherske norsk, sa Alma fra talerstolen.

Ros og kritikk

Said Hassen Hamed, renholder fra avdeling 6 og opprinnelige fra Eritrea, begynte med å berømme Arbeidsmandsforbundets landsmøtet for å ha hele 30 innvandrere blant de 180 delegatene.

– Jeg er veldig stolt av at det er så mange av oss her. Det betyr at forbundet har jobbet godt, sa eritreeren, og kom med sin bekymring:

– Det er ikke lenger noe krav i bedriftene om at den som skal ansettes må kunne norsk.

På eget morsmål?

Etter debatten utdypet de to sine synspunkter. Alma og Said er enige om målet, at utenlandske arbeidstakere må kunne norsk for å sikre rettighetene sine. Men de er ikke helt enige om veien fram.

Said mener Norsk Arbeidsmandsforbund bør gi pålegg til bedrifter i bransjer som er spesielt utsatt for sosial dumping, som renhold og anlegg. Han vil ha krav om norskopplæring, men også at dokumenter som hovedavtale og tariffavtale skal utarbeides på flere morsmål.

– I tillegg må forbundet skolere flere innvandrere som tillitsvalgte. Disse kan forklare rettighetene til folk på deres eget morsmål, sier Said.

– Må vise vilje selv

Alma Røkke er ikke helt enig i at forbundet skal jobbe for at overenskomstene skal være på flere språk. Hun vil heller gi innvandrerne et spark bak:

– Det går ikke an å komme til Norge og tro at man kan fortsette å kommunisere på sitt eget morsmål. Vi har et felles språk her i landet, sier Alma, på hurtig og tilnærmet flytende norsk.

Moldoveren har selv jobbet hardt for å lære seg sitt nye språk, og vil sende flere kolleger på kurs.

– Forbundet og bedriftene bør selvsagt bidra med å gjøre det lettere for utenlandske arbeidstakere å lære seg norsk. Men de ansatte må også vise vilje og initiativ selv.

Jobber for 9 kroner timen

Alma og Said er hjertens enige om et innvandringspolitisk paradoks:

– Kommer du som flyktning til Norge, er du lovpålagt å lære deg norsk. Kommer du som arbeidsinnvandrer, er du det ikke. Det er feil, sier de to, og diskuterer det de uten å nøle kaller slaveri i norsk arbeidsliv.

- Mange arbeidstakere har verken tilgang til toalett eller dusj, de har ingen forsikring og blir sendt på første fly hjem hvis de blir syke. Det er så ille at enkelte tjener 9 kroner timen, sier Alma Røkke.

– Tenk på de som i tillegg skal forsørge en familie, legger Said Hassen Hamed til. Alma slår fast:

– Det kan ikke kallers annet enn slaveri.