ANNE SIRI RENÅ

anne.siri.rena@lomedia.no

«Yr» betyr lett regn i form av små dråper. Så, i 2007, varslet statsmeteorolog John Smiths på direkten i NRK at værtjenesten Yr snart skulle komme på nett. Allerede før den offisielle lanseringen i september 2007, hadde yr.no 400.000 unike brukere i uka. Siden har det bare gått oppover.

Hele verden

I fjor sommer passerte Yr åtte millioner unike brukere per uke, hvorav halvparten var nordmenn.

For det er nemlig ikke bare vi her oppe i det kjølige, ustabile nord som er innom nettstedet flere ganger daglig, det er også folk i stor skala rundt om i Europa, og for ikke å snakke om i Sør-Afrika.

Det tok visstnok helt av, da magasinet Farmer’s Weekly skrev om den omfattende gratistjenesten for noen år tilbake. Mange har fått sterkt eierskap til lokale varsler, noen mener tjenesten er en form for bistand.

Yr-suksessen forklares nettopp med at vi kan søke på et stedsnavn, om det så er et bittelite sted i den marokkanske ørkenen, og få opp meldinga for dagene framover.

Skattebetalernes bidrag

Vi besøker Meteorologisk institutt i Forskningsparken i Oslo, i bygget der forskere og dataansatte holder til. Leter etter en Yr-logo som ikke finnes.

For å gjøre det helt klart:

Tilbake i 2006 ble det skrevet en avtale som regulerer samarbeidet mellom Meteorologisk Institutt og NRK om nettstedet Yr.

Yr er nå Meteorologisk institutts hovedkanal for publisering av værtjenester, og et integrert prosjekt på linje med de andre hos instituttet. Mens Meteorologisk avdeling utarbeider varslene, står NRK for den grafiske utformingen.

Yr-sjef Jørn Kristiansen påpeker at samarbeidet med NRK har vært avgjørende for suksessen.

Værmeldinga finansieres av norske og internasjonale forskningsmidler, og ikke minst av skattebetalernes penger.

– Da skal skattebetalerne selvfølgelig få noe igjen for dette, sier Gunn Nygård, økonomiansvarlig med god oversikt, og tillitsvalgt i staten gjennom tre tiår.

Og det gjør folket i rikt monn, mener de ansatte. De slipper også reklamen når det eneste de vil er å se på været.

– Enormt opplegg

Mye gjemmer seg bak symbolene for sola, regnet og annen grafikk du finner på yr.no.

– Opplegget bak det brukerne faktisk ser er enormt. Både de tekniske løsningene og selve presentasjonen holder svært høy kvalitet, sier senioringeniør Arild Burud.

60 prosent av de som sjekker Yr, gjør det via mobilen. Noe som skaper utfordringer for presentasjonen, ifølge Burud.

Yr er nå verdens femte største værtjeneste på nett, de siste årene har trafikken økt med én million ekstra brukere i året. Hovedkonkurrentene sitter i USA.

Hvordan gjør de det?

Meteorologisk institutt henter informasjon fra tusenvis av bemannede og automatiske værstasjoner rundt om i verden. Instrumenter leser av temperatur og luftfuktighet i hvitmalte, ventilerte temperaturhytter.

Satellittbilder av skyer lastes ned, værballonger sendes opp i lufta to til fire ganger i døgnet. Disse måler temperatur, fuktighet, lufttrykk og vind fra bakken og helt opp mot 40 kilometer over bakken, altså nesten halvveis mot der verdensrommet begynner.

Neste punkt på programmet er å oversette observasjonene til data som modellene kan forstå. Så kjøres dataprogrammet med værmodellen, og vi får en prognose. Dette er værvarselet vi kjenner fra værtjenesten yr.

Vær er vanskelig

Vær er altså ikke bare det du ser. Yr-sjef Kristiansen har doktorgrad i meteorologi, og forsker blant annet på polare lavtrykk. Han har ord i sin makt som vi vanlige ikke forstår uten videre.

– Værvarslingsmodeller er svært komplekse, og for å varsle været lokalt må en vite hvordan det er over hele verden. Det som skjedde i Nord-Amerika i forrige uke, kan treffe hos oss i morgen, sier Kristiansen.

– Vi klarer å gjøre dette enkelt så folk skjønner. Men hvis noen ikke forstår, er ikke arbeidet vårt godt nok, sier meteorolog og forsker Knut Helge Midtbø.

Ved høytrykk og stabilt vær, kan varselet slå til 10–14 dager fram i tid. Ustabilitet gjør det langt vanskeligere å melde framover. Gjennom bruk av fargekoder forsøker man å vise hvor sikre varslene er.

Fri og åpen datapolitikk

Tilbake til reklamefri sone og skattepenger.

– Noen vil hevde modellen ødelegger for kommersielle aktører, som norske Storm?

– Allmennheten kan bruke alle dataene våre helt fritt og tjene penger på dem, sier Burud.

Meteorologisk institutt var det første instituttet som valgte å legge ut slike data, sånn at allmenheten fritt kan benytte dem. Dataene er altså tilgjengelige, og både VG og værtjenesten Storm bruker dem. Også du og jeg kan starte egne tjenester med hjelp av disse dataene, får vi vite.

– Den omfattende forskningen ved Meteorologisk institutt kommer alle til gode. Gjennom internasjonalt samarbeid deltar vi i forskning som gir oss bedre værmodeller og bedre værvarsler, sier Burud entusiastisk.

En annen fasit

Noen ganger skjærer det seg grundig, også for de mest populære blant oss.

Har du for eksempel kjørt en tur på hytta, fordi været ser så innmari bra ut det neste døgnet? Og så blir det bare regn? Joda, sånt skjer.

Detaljene er riktignok mindre presise utenfor norske områder, ifølge Yr-sjef Jørn Kristiansen. Skal du på langhelg til Lisboa, trenger ikke været bli akkurat sånn som på skjermen.

Meteorolog og forsker Knut Helge Midtbø sier de hele tida jobber med å bli bedre. Ekstremvarslinger, for eksempel, har de blitt gode på.

Varslinga var temmelig presis da det farlige ekstremværet «Ole» traff Nord-Norge i vinter.

Yr mottar en del klager. Da hender det meteorologene twitrer om feilmeldingene.

Forskerne er også i direkte kontakt med brukerne på e-post, og fra instituttets avdeling i Tromsø svares det på 6000 e-poster (ikke bare klager) i året.

Alle skal få svar innen fem dager.

Regjeringa kutter

Nå jobbes det for at Meteorologisk institutt skal slippe å si opp folk. I likhet med flere statlige institusjoner, har de fått mindre penger over årets statsbudsjett.

– Å omstille et stort institutt er ikke gjort på 14 dager. Vi håper omstillingen ikke vil gå ut over kvaliteten på varslene og det gode omdømmet vi har i samfunnet, sier Kjell Brandsberg, NTL-leder på stedet.

Hetebølge på vei?

Så gjenstår bare tusenkroners-spørsmålet.

Vi har allerede forsøkt å lirke ut sommerens værvarsel, omringet av kompetanse som vi er, men meteorologene med kolleger vrir seg unna.

Det kommer an på havfenomener i Stillehavet og hva som skjer i tropene. Små signaler herfra og derfra.

Vi har forflyttet oss til duskregnet på plena utenfor Meteorologisk Institutt på Blindern. Her puster vi inn pollen blant temperaturhytter og nedbørsmålere.

Der inne, oppe, i nærmeste bygg, sitter vær-kjendisene vi ser på tv.

– Men hvordan blir det egentlig?

– Vi vet ikke! sier Gunn Nygård endelig.

– Det eneste værvarslingsordtaket jeg stoler på når ikke meteorologene kan gi oss svaret, er «Når skaren bærer en voksen mann til Sankthans, da blir det en sen vår», spøker senioringeniør Arild Burud.