ANNE SIRI RENÅ

anne.siri.rena@lomedia.no

Ras, reinsdyr, snøstormer, avsporinger. Passasjerer mister videre transport. I vinter sto et nattog fast på Saltfjellet ni timer i strekk, forteller konduktør Linda Klokkerud. E6 var også stengt.

Nå er det ikke akkurat første gang vi hører om et tog som står, og det skjer ikke hver dag heller, men ansatte på Nordlandsbanen mener likevel at noe skiller seg ut her oppe: passasjerene.

– Stort sett er de utrolig flotte å ha med å gjøre. Jeg tror vi er mer tålmodige enn søringene, sier Linda Klokkerud.

Kontorutsikt

Noe annet som skiller seg ut: lyset. Mange drømmer om den nordnorske sommernatta, noen setter seg på toget for å oppleve den. Sol hele døgnet. Når nattoget til Trondheim legger ut fra Bodø stasjon den 3. juni klokka 21.10, er det overskyet. Sovekupeene er fullbooket, i toget ellers nokså god plass. En delegasjon friluftslivsambassadører har fått en egen ekstra vogn fram til Mo i Rana.

Linda Klokkerud er ferdig med ettermiddags¿vakta på lokaltog, og skal bli med nattoget tilbake til Fauske, der hun bor. Hun setter seg ved vinduet og spiser.

– Jeg har verdens fineste kontorutsikt! smiler hun.

Kaos i baren

Plutselig snor en uvanlig lang kø seg fram mot disken der Morten Nilsen står. Vinflasker åpnes og ølbokser fiskes fram fra kjøla. Friluftsfolket er tørste og hektiske, Nilsen er rolig. Han er i kveld assistanse for ombordansvarlig, og skal sørge for at kanelbollene ikke svir seg og at kaffen er varm, i tillegg til billettkontroll i ei av vognene. I Mo i Rana går han av. Så er det på’n igjen med nattoget motsatt vei klokka seks neste morgen. Ombordansvarlig Asle Iversen flyr fram og tilbake, ut og inn av toget på hver statsjon. Fram til Mosjøen skal han ha oversikt over det meste.

Krigsbarnforbundet

Ved et bord i kafévogna, med ryggen mot kjøreretningen, løser Paul Juul sudoku og spretter en øl. Først tok han buss i seks timer fra Lofoten til Vesterålen, før han mønstret på nattoget til Trondheim. Framme i Oslo 15.03 dagen etter, har han vært nøyaktig ett døgn på reise. Utenfor Hønefoss skal han på årsmøte i Krigsbarnforbundet Lebensborn. Juul kunne gjort det enklere for seg selv, kunne flydd og spart tid, men et sted skal han jo være uansett, sier han. Og nå er han på toget.

Morten Nilsen tar en pause etter storinnrykket i kafeen, og setter seg på andre siden av midtgangen. Praten er igang, Nilsen tror han drar kjensel på Paul Juul fra tidligere. Sånn er det, noen samtaler og ansikter husker han, andre ikke. På toget råder tilfeldighetene.

Fargespill

Morten Nilsen har vært ansatt på banen i ti år. Han synes strekningen Bodø-Mosjøen er den fineste, den som slynger seg langsmed Saltfjorden og over Saltfjellet. I Trøndelag blir det fort for mye skog. Idet vi er på vei opp mot fjellet, ser det ut til å regne på ene siden av togvogna, mens det klarner på den andre. Er det fortsatt håp om å se sola?

– Her kan det være et fargespill uten like når natt blir til dag, beskriver Nilsen.

Ombordansvarlig Asle Iversen setter seg ned, kommenterer all snøen som fortsatt ligger og som smelter ut i Rana-elva. Ikke rart folk klamrer seg til sommeren, snøen er tilbake igjen alt i september. Paul Juul peker i retning Svartisen, og vi snakker om Polarsirkelen som alltid flytter på seg.

Moro-gjengen

I kafeen kjøper folk kjøttkaker ved midnatt og øl klokka seks om morran. Det ble ikke mye middagsservering denne kvelden. Kafévogna er nesten tom, bare Paul Juul sitter her med nattas siste pils.

00:20 stopper toget i Mo i Rana. Morten Nilsen hopper av, Kjell Greaker tar over. En høylytt gjeng inntar kafeen.

– Moro-gjengen kommer ombord på Mo. Haha! ler Juul.

De kjøper drikke, fyller opp flere sittegrupper og prater seg langt inn i Trøndelag. Ingen sol i sikte, nå er det nesten mørkt ute. På tide å blunde litt.

At de tør!

Regn på vei inn mot Stjørdal i Nord-Trøndelag. Klokka er 07.00, og Kjell Greaker skal stenge kjøkkenet. Om 50 minutter er de i mål. Trondheim stasjon bygges om og har begrenset med sporplass, så her må det jobbes raskt.

Per Kristian Hammer, ombord¿ansvarlig fra og med Mosjøen, begynte i NSB i ’78. Han trives best på Nordlandsbanen, og det har mye med folket å gjøre. Selv så å si ler han seg gjennom siste etappe langs Trondheimsfjorden.

– Dette blir mer en livsstil enn jobb. Vi jobber i team og farter mye, forteller Kjell Greaker, som har flere toghistorier på lur.

En gang overrasket han et par i en røykekupé under billettkontrollen. Da han kom tilbake igjen litt etterpå, hadde de bare skiftet stilling. Som nestleder i Trondheim Konduktørforening har han alvorligere ting å stri med.

– Utrolig at de tør! Det vil iallfall ikke bli noe bedre, og når jeg sier det er jeg snill, sier Greaker om privatiseringen av NSB.

Mallorca neste

Trondheim S., litt før 08.00 torsdag morgen. Toget tømmes, ingen må komme på.

– Det skjer at folk hiver seg på feil tog, haha! ler Per Kristian Hammer.

Utholdende passasjerer tar en strekk på perrongen før nok en drøy etappe venter: Trondheim-Oslo, 6 timer og 40 minutter.

Brit Valla kvitrer som en fugl, hun skal til Mallorca med datteren. Valla var på NSB-salg i vår og fikk billetten Mosjøen-Oslo for 199,-. Å reise med tog synes hun er sjarmerende, men har lite til overs for setene – uten at de kan ha påvirket humøret særlig.

– Jeg savner ikke at folk røyka. Men jeg lengter etter de romslige nedleggbare setene med gardiner i mellom. Hvorfor endre noe som var så bra? spør Valla.

Ja, hvorfor? Vi spør Åge Garnvik, NSB-leder på Nordlandsbanen. Svar: stolene var gamle første klasse-produkter og finnes ikke mer. Vognene ble modernisert for tre år siden, og det er ingen planer om endringer.

Rømte fra døden

Tilbake på perrongen foreslår Elin Olsen at vi lager fotoreportasje over de tusen ulike sovestillingene folk inntar på nattoget. Hun reiser sammen med hund, far og tante. De skal besøke slekt på Eidsvoll, om ei uke tar de toget tilbake til Mosjøen.

– Vi må bare få ristingen ut av kroppen først, smiler William Olsen.

Tre elg unnslapp så vidt toget denne natta, forteller Paul Brandslett, lokfører mellom Mosjøen og Trondheim.

Kalvsesongen er i gang og en ganske vanlig natt på toget er over.