I NFF-magasinet nummer 5 var det en reportasje om selvmord i fengsel. Det fremgår at 17 innsatte har tatt sitt eget liv de to siste årene. Da jeg leste reportasjen kjente jeg på mange følelser knyttet til selvmordet i Tromsø fengsel. Mine tanker penset over til en hendelse jeg selv hadde i Oslo fengsel for over 30 år siden.

Vi hadde en innsettelse rett før vi skulle gå av vakt og nattevaktene skulle overta. Den innsatte kom fra politiarresten og var veldig sliten. Han var glad for å komme til fengselet. Som han selv sa; «det er godt å komme hjem igjen». Jeg hadde ansvaret for registreringen. Mens vi gikk gjennom de faste prosedyrene kom det frem at han var lei av å være på kjøret. Jeg fikk en følelse av at han kunne komme til å gjøre noe dumt i løpet av natta. Jeg hadde ikke lyst til å gi han beltet hans, men hadde ingen grunn til ikke å gjøre det, da han insisterte på at han måtte ha det fordi buksen var for stor. På direkte spørsmål om han hadde tenkt å bruke det til å ta livet av seg, svarte han benektende. Jeg ga likevel beskjed til nattevaktene om at de måtte holde et øye med han gjennom natta.

Om kvelden tenkte jeg mye på den innsatte og holdt på å ringe til jobben for å spørre om de hadde sett innom han. Jeg slo det fra meg som en overreaksjon fra min side.

Da jeg kom på jobben morgen etter, var den første beskjeden jeg fikk at den innsatte hadde hengt seg i løpet av natta. Det var ikke en god følelse, og hendelsen har fulgt meg alle disse årene.

Da jeg jobbet i Oslo fengsel, så jeg at mange av mine kolleger var preget av hendelser der innsatte skadet seg selv. Jeg tror at alle ansatte som har vært involvert i at noen har tatt sitt eget liv eller prøvd på det, enten det er innsatte eller andre i nær relasjon, har stilt seg spørsmålet; «er det noe jeg/vi kunne gjort for at det ikke skulle skje?» Jeg vet også at mange bidrar til at tallet på selvmord ikke er høyere i kriminalomsorgen.

Det er viktig at det er gode rutiner knyttet til informasjon om helsetilstanden til de innsatte mellom helse og kriminalomsorgen. Det er også et viktig spørsmål om innsatte, som helsesektoren vet kan begå selvmord, bør overføres til et fengsel der det ikke er helsekyndig personell.

Kriminalomsorgen har ikke god nattbemanning. Det vanskeliggjør tilsyn med alle innsatte. Det er en vanskelig vurdering om de innsatte skal få være i fred eller bli forstyrret på natt. I dette nummeret er det en artikkel om Oslo fengsels arbeid for å forebygge selvmord. Det kan kanskje gi noen gode råd til resten av kriminalomsorgen.