TEKST: NINA SANDÅS

nina.sandas@lomedia.no

Et av de heteste politiske temaene i høstens kommunestyre- og fylkestingsvalg, velferd på anbud, er dårlig dokumentert. Det finnes ingen samlet statistikk, heller ikke fra en organisasjon som Kommunenes sentralforbund. Lite er forsket på hvordan fremveksten av private, kommersielle aktører har påvirket eldreomsorgen når det gjelder kvalitet, kostnader og arbeidsvilkår. Den siste brede vurderingen fra et offentlig utvalg var i 2000 (Sandbekkutvalget, NOU 2000:19)

Begrenset omfang

Det man vet noe om er omfanget; de siste tallene er fra 2012 og er samlet inn på oppdrag av Kommunal- og regionaldepartementet av NIBR (Norsk institutt for by- og regionforskning). Ifølge NIBR har konkurranseutsetting og bruk av kommersielle tilbydere innen pleie og omsorg et begrenset omfang i Norge.

Antall kommuner som konkurranseutsetter sykehjem har økt fra 15 i 2004 til 23 i 2012. Antall kommuner som konkurranseutsatte hjemmetjenester var sju i 2004 og økte til 23 i 2012. Den prosentuelle andelen for begge kategorier tjenester er sju.

Les også: Voldsom vekst i private sykehjemsplasser

Men tallene kan være lavere, da det ikke skilles i spørsmålene mellom driftstjenester, for eksempel kjøkken og vaktmester, og helse- og omsorgstjenestene som gis til sykehjemsbeboerne. Organisasjonen For velferdsstaten har gjennomført en kartlegging som viser at det var bare 15 kommuner som konkurranseutsatte sykehjem i 2012.

40 prosent er berørt

Samtidig representerer disse kommunene rundt 40 prosent av befolkningen. De omfatter dermed en mye større andel av brukere og ansatte enn det kommuneandelen skulle tilsi.

Oslo kjøper tjenester fra private for over 25 prosent av driftskostnadene til pleie og omsorg. For resten av landet er tallet i underkant av 6 prosent. Bergen og Stavanger, også de styrt av høyresiden, ligger ikke langt under Oslo.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det ble utført 134 300 årsverk i pleie- og omsorgstjenestene i 2014. De private tjenestene utgjorde 7,4 prosent av de avtalte årsverkene i pleie og omsorg. Den private andelen tjenester har økt svakt de siste årene. Siden forrige kommunevalg har kjøp av tjenester til eldre og funksjonshemmete økt med nærmere 40 prosent, skriver Kommunal Rapport.

Kontroversielt tema

«Bestemor på anbud» og lignende overskrifter har vært brannfakler i den politiske debatten om den mest brukte markedsmekanismen i offentlig sektor; konkurranseutsetting. Temaet er kontroversielt, også blant kommunepolitikere. De mest positive er politikere fra store kommuner og de som har bakgrunn fra privat sektor.

Bare én av fem politikere mener de har stor grad av innsyn i og kontroll med tjenester som er levert av private etter konkurranse. Politikere fra Frp og Høyre mener de har like godt innsyn i og like god kontroll med tjenester levert fra private som tjenester kommunen selv produserer. Venstrepartiene er mer opptatt av vilkårene for de ansatte ved valg at tilbyder. Høyrepartiene er mer opptatt at økonomi, ifølge en Fafo-rapport (Gautun 2013) som er laget på oppdrag av Fagforbundet.

Konkurranseutsetting markerer et klart skille mellom høyre- og venstresiden i norsk politikk. Frp- og Høyrepolitikere har varslet omfattende privatisering og konkurranseutetting. Kommunesammenslåinger ventes fremme konkurranseutsetting.

Ap- og SV-politikerne er generelt negative. Spørsmålet er derfor svært lite egnet for politiske kompromisser. Samtidig er det forskjell på hvilke områder det snakkes om. Skepsisen er størst for barnehager og omsorgstjenester.

Mer på anbud

Revisjon, renovasjon, kantiner, renhold, drift og vedlikehold er de tjenestene som politikerne anser som mest egnet for privat konkurranse. Det er særlig slike tjenester som er relativt lett å måle kvaliteten på som først ble gjenstand for konkurranseutsetting. Over 82 prosent av kommunene svarte i 2012 at de har konkurranseutsatt en eller flere av tjenesteområdene. Dette er en kraftig økning fra 2008 med hele 22 prosentpoeng, ifølge NIBR-undersøkelsen.

Fafo-forskerne spår at flere kommunale tjenester vil legges ut på anbud i årene som kommer. Men de tror samtidig at konkurranseutsetting av «myke» områder fortsatt vil være svært kontroversielt.

Argumentene for og mot

Begrunnelsen for konkurranseutsetting er gjerne en antakelse om mer effektiv drift, bedre kvalitet og billigere tjenester for kommunen. Det store revisjonsfirmaet BDO, mener det ikke uten videre er sannsynlig at driftskostnadene reduseres, særlig over tid. Kommunen må bygge opp en bestillerfunksjon og følge opp den eksterne leverandøren. Alt dette koster.

Det er også godt dokumentert at ansatte som overføres til privat virksomhet kan risikere lavere lønn og lavere pensjon enn kommunalt ansatte. Skattetap fra redusert lønn og lavere konsum fra ansatte kan gi økte sosiale kostnader for kommunen. Virkningen på inntektsfordeling rammer i høy grad kvinner som er i flertall innen pleie og omsorg. Konkurranseutsetting reduserer dessuten muligheten for politisk styring.

Forskningslitteraturen i Norge, Sverige og Danmark viser at det ikke er entydige forskjeller i kvaliteten på tjenester som driftes av kommunen, private kommersielle og ideelle organisasjoner. De kommersielle virksomhetene skal ha overskudd på driften og de har høyere lånekostnader enn offentlig sektor. Undersøkende journalistikk viser også at flere av de store kommersielle aktørene som er virksomme innen pleie og omsorg i Norden driver med skatteplanlegging. Dette reduserer offentlige skatteinntekter.