ANE BØRRUD (tekst) TRI NGUYEN DINH (foto)

ane.borrud@lomedia.no

Kystverkets nyeste stolthet, OV Skomvær, er på plass i Bodø denne regntunge dagen.

Arbeidsmanden og hovedtillitsvalgt for Arbeidsmandsforbundet i Kystverket Rederi, Gunnar Hestø, ønskes velkommen om bord sammen med distriktssekretær Vidar Røren. Det første vi får er en innføring i sikkerhetsrutinene på båten. Redningsdresser er lagt fram i tilfelle havari, og verneutstyr funnet fram.

Første stopp er litt lenger borte på kaia, der Kystverket har et deponi. Utstyr til dagens oppgave hentes.

– Det er viktig at det ikke er for mye på dekk, og at båten er ryddig. Når vi jobber på dekk kan det skje uhell dersom det ligger for mye utstyr der hele tiden. Da er det bedre å bruke deponi, forklarer skipper Eilif Gabrielsen.

Bedre merking av hurtigbåtleden

Dagens oppgave er å gjøre ferdig en trebeining i Fleinsundet, sør for Bodø. Sjømerket er en del av hurtigbåtleden Bodø – Meløy, som skal merkes bedre.

En trebeining er et sjømerke med, nettopp, tre ben. Tre jernrør er settes opp i pyramideform, med et LED-lys på toppen. Jernstengene er borret ned i fjellet på havbunn. Inni er det strekt kjettinger, og rørene fylles med betong fra helikopter. På Skomvær har de jobbet med denne installasjonen i flere uker. Det som står igjen før den er ferdig, er å sveise fast leideren – det vil si stigen – og ta vekk det provisoriske stillaset som er på toppen.

– Når det er hardt vær og vi skal opp den stigen er det veldig viktig at den sitter veldig godt fast, slår skipper Gabrielsen fast.

Avhengig av været

Den dagen Arbeidsmanden er med, er ikke været så verst. Men det er sydvestlig vind, og mye tungsjø rett fra havet.

– Vi har jobba på denne installasjonen i flere uker. Den må tas når det er vær til det, forklarer skipperen.

Når det skal sveises på installasjonene må arbeiderne ha strøm i ledning fra Skomvær. Derfor må båten ligge svært nærme installasjonen når det jobbes. Og den må ligge i ro.

Dynamic Position

Skomvær har et navigasjonssystem som kalles DP. Det er en forkortelse for Dynamic Position, og er et system som gjør at båten kan ligge tilnærmet stille mens det jobbes. Båten har fire dieselelektriske motorer. På brua plottes koordinatene båten skal holde seg på via GPS, og en datamaskin sørger for at de rette motorene skrur seg av og på slik at båten blir liggende nesten helt stille.

– Når vi ligger på DP, opererer vi med 10 til 20 cm slingringsmonn. Vi bruker ikke anker. De som ikke er vant til det, tror ikke at det går an, sier skipperen.

Det er først gang hovedtillitsvalgt Gunnar Hestø er med OV Skomvær ut. Fartøyet «Oljevern 03» har vært hans arbeidsplass, mellom Lindesnes og inn til svenskegrensa i øst. Han blir veldig imponert over navigasjonsmulighetene med DP.

– Man skulle nesten ikke tro at det går an, konkluderer han etter å ha sett hvor stille båten ligger.

Bad på hver lugar og trimrom

Mens Skomvær setter kurs mot dagens trebeining, tar 1. maskinist Roy Ola Moen oss med på en rundtur om bord. Det er 12 lugarer på båten. Til enhver tid er det 9 som jobber på Skomvær. De har hver sin lugar med eget bad, seng, pult, TV og Stressless. På hjelpebåten Lindesnes er de tre mann på jobb. Lindesnes kan jobbe uavhengig av Skomvær, men kommer alltid til Skomvær om kvelden, og mannskapet har lugar der.

Det er også et eget trimrom på båten.

– Det er et kjempetilbud. Hvis været er dårlig er det ikke like trivelig å jogge på land, sier Roy Ola Moen, som er en av de flittige brukerne av rommet.

Han forteller at det er stuart Chris Hystad som har vært primus motor for å få omgjort hospitalet til trimrom.

– Han har snakka med kontoret i Rederiet, og så har de bevilget pengene.

I trimrommet er alt bolta fast i dørken og i veggene. Igjen er det sikkerheten som er i fokus.

Dieselelektrisk båt

Moen tar oss videre nedover i båten, til der han og maskinist Roald Balovara regjerer. Først til kontrollrommet, så til maskinrommet. Båten er dieselelektrisk. Det vil si at de fire motorene er koblet til generatorer som lager strøm.

– Maskinistens jobb er å se til at systemene rundt motorene fungerer optimalt. Men blir det noe feil inne i motorene, så må vi tilkalle folk. Alt der er datastyrt, forklarer han.

Begge maskinistene har et kontrollpanel på lugaren. Dersom det går en alarm i maskinrommet, har maskinistene 180 sekunder på seg til å komme seg ned og slå av alarmen. Rekker de ikke det, går alarmen på brua.

– Det går greit når vi ligger fortøyd. Hvis vi sover, så rekker vi å våkne og komme oss ned hit. Men hvis vi ligger for drift, så pleier det å være en maskinist som er våken, forteller Moen.

Lunsj

Klokka nærmer seg 11.30. og om bord er det lunsjtid. Lunsjen serveres av stuart Chris Hystad. Hans oppgaver er å lage handlelister, handle mat, lage mat, holde orden samt renhold på fellesarealene. Lugarene må sjømennene holde orden på selv.

Det er Chris som bestemmer menyen, men kollegaene på båten kan komme med ønsker. Fiskemiddagrekorden er syv dager på rad.

– Det er viktig for meg å lage mat med mye energi. Det er hardt fysisk arbeid, og de yter bedre på dekk med riktig mat, slår han fast.

Menyen planlegger han for en uke om gangen. Der han har mulighet til å bestille mat og få den levert om bord, gjør han det. Men det hender han må handle selv også. Da blir det fort 5 – 6 fulle handlevogner, og taxi tilbake til båten.

– De andre er flinke til å hjelpe meg å handle når de kan det, roser Chris.

Trebeiningen

Etter lunsj er båten på plass der den skal. Noen meter fra trebeiningen. Før mannskapet skal ut å jobbe, skal sikkerhetsutstyret på.

– Vi har fokus på sikkerhet. Arbeiderne har på seg fallsikringsutstyr, redningsvester – og de som sveiser har hette for sveising. I tillegg er rørbåten ute og sirkler rundt installasjonen hele tiden i tilfelle noen faller i vannet, forklarer skipperen.

Han håper de kan bli ferdig med trebeiningen denne dagen. Men man kan aldri være for sikker når det er været man er avhengig av.

– Det er været som avgjør hvilke jobber som gjøres når. Vi sparer jobber innaskjærs til dager med dårlig vær. Så jobber vi utaskjærs når været tillater det.

Vind og bølger er den største utfordringen.

– Men det er ikke lett å sveise når det regner for mye heller, slår kapteinen fast.

Når installasjonen er ferdig, blir helt nøyaktige GPS-koordinater sendt til Statens kartverk avdeling sjø for å tegnes inn på sjøkartet.

Sjømerker og oljevernberedskap

Det er ikke bare sjømerking sjøens anleggsarbeidere driver med. Alle båtene i Kystverket Rederi har navn som begynner med OV. Det står for oljevernberedskap. Ved oljeutslipp til havs skal båtene drive opprensking. OV Skomvær har akkurat vært på en oljevernøvelse sammen med russerne i nord.

– Vi øver jevnlig på oljeutslipp, men har ikke vært i en reell situasjon ennå, sier Alexander Stokkan.

Han er elektriker om bord, og oppgaven hans er å få lys i navigasjonsmerkene.

OV Skomvær er utstyrt med lamorer. Det er to lange armer som kan slås ut fra båten, slik at når den kjører inn i et oljefelt, soper den inn oljen og samler den inn i tanker i båten.

Fagforening

Det er mange fagforeninger representert om bord på båten. Arbeidsmandsforbundet (NAF), Norsk Tjenestemannslag (NTL), Maskinistforbundet, Sjømannsforbundet og Norges ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO).

– Vi tråkker ikke i hverandres bed. Vi er gode venner med NTL, og jobber for samme sak, sier Gunnar Hestø som er hovedtillitsvalgt for Arbeidsmandsforbundet i Kystverket.

Hestø er på båten sammen med Vidar Røren, distriktssekretær i NAF avdeling 3 Møre og Romsdal. Hestø og Røren har som mål å besøke alle Kystverkets båter.

– Det er medlemspleie, slår Hestø fast.

På denne turen har han fått et nytt medlem; Alexander Sundkvist. Det er ikke mer enn en uke siden han var ferdig med styrmanns¿skolen.

Turnus

På båten er de 4 uker på og 4 uker av. Arbeidsdagen er 10,5 timer, med fri på søndager. De bor på båten i alle 4 ukene de er på. En 4-skiftsordning gjør at halve mannskapet skiftes ut hver 14. dag.

– Det er krefter som ønsker en 2-skiftsordning istedenfor en 4-skiftsordning. Det betyr at hele mannskapet går ombord samtidig og jobber sammen i 4 uker, da det kommer et helt nytt mannskap. NAF er imot det! Det må du få med i bladet, instruerer Hestø.

Roy Ola Moen, som er NAF-medlem, er enig.

– Det blir en ny giv når det kommer nye folk på etter 14 dager. Dessuten er det noen som hele tiden er inne i arbeidet og vet hva som har blitt gjort de siste 14 dagene, sier han.

Det har også vært diskutert om Kystverket skal gå over til 3 – 3 ordning. Det vil si 3 uker på jobb, og 3 uker av.

– 3 – 3 er for kort for begge økter, både på land og på jobb, sier Hestø.

Roy Ola er fornøyd med 4 – 4.

– Jeg har bestandig jobba 4 – 4. Det er klart jeg savner dem hjemme, med da er det ekstra godt å komme hjem. Jeg trives godt i turnusen. Det er så trivelige folk om bord, avslutter han.